MÅKE TAK:
Snø på taket: – Dette er et faresignal
Store snøfall får alarmklokkene til å ringe hos de fleste hytteeiere. Likevel er det ikke sikkert at det er grunn til å kaste seg i bilen.
Tørr nysnø har ganske lav vekt, men hvis det kombineres med regn eller mye vind er det grunn til å passe på.
Mengden snø har selvsagt betydning, men vel så viktig er snøens beskaffenhet.
Den synker sammen med tiden, er det vind, pakker den seg, og regner det, blir den full av vann. Derfor kan mye snø på hyttetaket være alt fra helt uproblematisk, til noe som kan påføre hytta bygningsmessige skader.
Kan bli veldig tung
Tørr puddersnø er i utgangspunktet ingen stor trussel, forklarer tømrer og rådgiver Simon André Olsen på Gjensidiges nettside.
Snø og vind i kombinasjon kan det derimot være en grunn til å følge med på. Kombineres dette med mildvær og regn, kan snøen veie flere hundre kilo per kvadratmeter. En vekt mange tak ikke er konstruert for å bære. Før 1979 var de fleste tak kun beregnet på å tåle opp mot 150 kg snøvekt per kvadratmeter.
Les også: Så mye snø tåler huset ditt
Er taket oppgradert, må du også være ekstra på vakt. Vekten av takstein eller takplater på en hytte som er beregnet for takpapp, vil «bruke opp» en del av vekten som er beregnet for snø.
Måketips
Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning.
– Å måke ferdig én takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved forskningsinstituttet SINTEF.
Det samme kan skje når mye snø fokker seg på kun den ene siden.
Hvor mye snø taket ditt tåler, avhenger av hvor du bor og hvor gammel bygningen er. Organisasjonen Standard Norge utarbeider Norsk Standard (NS). I beregningene for hvor mye et tak skal tåle, tas det der utgangspunkt i hvor mye snø som er forventet på bakken på hvert enkelt sted. Variasjonen er stor mellom ulike kommuner.
1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m², det vil si ca. 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø. Tunge tak tåler noe mer.
1970–1979: 150 kg/m².
Etter 1979: Kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i Norsk Standard NS–EN 1991–1–3 for hver kommune, vanligvis et sted mellom 150 og 350 kg/m², det vil si ca. 50–120 cm tørr, gammel snø eller 40–90 cm våt snø.
På Norsk Standards temasider om snølast kan du lese mer og blant annet se tabell med utdrag fra nevnte snølaster ulike steder i landet.
Det er lurt å måke taket i god tid før tålegrensen er nådd, og det er lurt å fjerne snøen før den blir våt og tung. Følg med på synlige nedbøyninger eller andre endringer i hytta.
Hvis dører og vinduer begynner å gå tregt, er det et tydelig faresignal. Noen ganger kan man også høre knirk og smell i konstruksjonen.
Les også: Her er stedene du glemmer å måke
Slik måker du
- Måk ovenfra og ned, og i flere omganger på hver side av taket. Da unngår du skjevfordeling av snøvekt.
- Ikke fjern all snøen, det er fort gjort å skade taktekkingen. La det være igjen 10–20 cm snø på taket.
- Tenk over hvor snøen havner. Tilstøtende tak og terrasser er ikke alltid dimensjonert for store snølaster.
- Pass på sikkerheten. Bruk gjerne en fallsele, eller du kan bruke redskap som gjør det mulig å måke fra bakkeplan.
- Hvis helsen eller lang reisevei er til hinder for snømåking, må andre gjøre jobben. I mange hytteområder er det folk som tar på seg oppdrag med snørydding.
Les også (+): Berit og Henning døpte hytten «Snøfonna». Den er full av smarte løsninger
