Så mye koster det å eie hytte nå
Utgiftene har skutt i været: Så mye koster hytta deg
Å eie hytte er ikke billig. Men er du smart, kan du kutte kostnadene mye.
De siste par årene har det meste blitt dyrere; vi bruker stadig mer penger på å betjene lån og betale for strøm, mat, bensin, kommunale avgifter og andre utgifter som hoper seg opp.
– I en tid der det meste har blitt dyrere, har også utgiftene til hytta økt, sier spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.
Hun poengterer at det ikke er noen tvil om at hyttelivet koster. Og det er spesielt de som har lån på hytta som kjenner det aller hardest på lommeboken:
– Mange kjøpte seg hytte under pandemien da rentene var historisk lave. Siden da har rentene økt 14 ganger, og utgiftene er mye høyere. I tillegg har strømprisene økt kraftig, og hytter mottar som kjent ikke strømstøtte – noe alle med strøm på hytta merker godt på strømregningen.
Så mye kan hytta koste deg i året
Men hvor dyrt har det egentlig blitt? Hvor mye koster det i året å drifte ei hytte i dagens økonomiske situasjon?
Det blir fort 154 320 kroner for en gjennomsnittshytte med innlagt strøm, vann og kloakk, viser et kostnadsoverslag Tvetenstrand har gjort for Hytteliv. Dette er uten å regne med avdrag på lånet:
- Netto rentekostnad: kr 93 600
- Forsikring: kr 4 000
- Strøm, inkl. skatter og avgifter: kr 20 000
- Div. kostnader (som kommunale avgifter, brøyting, festeavgift, TV, løypeavgift etc.): kr 20 000
- Vedlikehold: kr 10 000
- Eiendomsskatt, 0,003 %: kr 6 720
– Dette er bare et eksempel. Kostnadene vil variere fra hytte til hytte og sted til sted, i tillegg er strømprisen en joker, sier Tvetenstrand.
Regnestykket tar utgangspunkt i en hytte til 3,2 millioner kroner, hvor man har tatt opp et lån på to millioner kroner for å finansiere hyttekjøpet, med rente på 6 prosent og nedbetalingstid på 30 år.
Strømkostnadene i regnestykket er basert på cirka snittpris i Oslo og Bergensområdet i 2023, med et årsforbruk på 8000 kWh.
I regnestykket er det ikke regnet med eventuelle tap av avkastningen på beløpet du har i egenkapital.
– Og det har ikke tatt med utgifter til transport til og fra hytta, aktiviteter, møbler og annet utstyr eller inventar. Det kommer i tillegg.
Les også: Kommer med soleklart spareråd til hytteeiere
Nesten 200 000 kr med avdrag
Regnestykket til forbrukerøkonomen inkluderer heller ikke avdrag knyttet til lånet. Selv om ikke avdragene er en spesifikk hyttekostnad, er den en stor utgiftspost som også skal betales.
Inkluderer du avdrag i de årlige kostnadene, blir totalsummen tett oppunder 200 000 kroner for å eie og drifte hytta i løpet av ett år.
Har du ikke lån på hytta, slipper du både rentekostnader og avdrag.
– Da har du kanskje bare årlige kostnader på rundt 70 000 kroner i året, estimerer Tvetenstrand.
– Mest bekymret for strømprisen
Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver hos Huseierne, har også merket seg at de løpende kostnadene begynner å bli høye – og særlig for de som betaler på både hus og hytte.
Bokostnadene til en gjennomsnittshusholdning er doblet siden 2016, ifølge Huseiernes bokostnadsindeks. Fra 2022 til 2023 gikk de opp 23 prosent, og i år er de forventet å øke med 12 prosent.
– Det er prisen på strøm folk er mest bekymret for, sier hun og viser til en befolkningsundersøkelse de gjorde i sommer, hvor 56 prosent av de spurte svarte at de er svært eller ganske bekymret for strømprisen.
50 prosent svarte at de bekymret seg for prisen på dagligvarer, 45 prosent for lånerentene.
– Det betyr jo at enten du er hjemme eller på hytta, så er det viktig å se på strømforbruk, matvareinnkjøp og lånebetingelser.
Ta kontroll
Öberg råder alle hyttefolk til å skaffe seg oversikt over hva det faktisk koster dem å eie hytta.
– Ta kontrollen hvis ikke du allerede har det, tipser hun, og anbefaler å lage en spesifikk kostnadsoversikt over renter, avdrag, eiendomsskatt, kommunale avgifter, veiavgift, strømforbruk, forsikring, internett, kabel-TV eller andre løpende abonnementer.
Har du hatt hytta i flere år, kan du starte med å gå tilbake i kontoutskriftene dine og se hvilke utgifter du har hatt på hytta de siste årene. Du bør også vurdere hva slags utgifter som er realistiske når det kommer til vedlikehold.
Er du ny hytteeier, kan du for eksempel sjekke med andre hytteeiere og spørre hvilke utgiftsposter de har til hytta. Du kan også høre med eiendomsmegleren du kjøpte hytta av, om han eller hun har kostnadsoversikt på hytta.
– Hvis du også har et overslag over hvor mange døgn du er på hytta i løpet av et år, vil du enkelt kunne få en omtrentlig døgnpris. Mange blir overrasket over resultatet når de gjør denne øvelsen – og blir tatt på senga når de oppdager hvor høy døgnprisen for å eie hytta faktisk er.
Les også: Boligbytte: Det tryggeste er å gjøre som mindretallet
Lei ut hytta når du ikke bruker den selv
Kniper økonomien, kan det være lurt å vurdere om du skal leie ut hytta i perioder du ikke er der selv, råder Cecilie Tvetenstrand. Inntekter fra utleie kan nemlig komme godt med til å betale utgiftene du har til hytta.
– Mange ønsker å være på hytte, uten at de ønsker ansvaret, eller de har kanskje ikke mulighet til å kjøpe egen. Derfor er det er ofte enkelt å få leid ut hytta.
Du kan leie ut skattefritt for 10 000 kroner i året, og deretter må du skatte 22 prosent av 85 prosent av leieinntektene. Reglene forutsetter at du også bruker hytta selv. Gjør du ikke det, vil skattebetingelsene være annerledes.
– Hvis du har lavt lån, altså på mindre enn 60 prosent av verdien på hytta, kan det være mulig å søke om avdragsfrihet en periode. Det kan være gunstig hvis du for eksempel trenger å få spart opp en bufferkonto til hytta. Løper det plutselig på ekstra utgifter til vedlikehold, vil en slik buffer være en kjærkommen venn, tipser Tvetenstrand.
Akkurat hvor mye du bør ha på en bufferkonto, avhenger av tilstand og alder på hytta.
– Men du bør nok minimum regne med at det går 10 000 kroner til hyttevedlikehold i året, estimerer hun.
Les også (+): Hvilke skattesmeller kan vi gå på om vi leier ut hytta?
Fem sparetips som monner
Det er mye du selv kan gjøre for å få hyttekostnadene ned. Her er ekspertenes råd.
1. Lei ut hytta
Leier du ut hytta når du ikke bruker den selv, kan du bruke leieinntekter til å betale årlige kostnader ved å eie hytta.
2. Vær mer sparsommelig med strømmen
Du kan spare mye på strømkostnadene ved å legge om vanene litt. Klarer du å senke innetemperaturen med én grad, vil det grepet alene spare deg for omtrent fem prosent av oppvarmingskostnadene.
Tar du kortere dusjer, monterer tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører og blir enda bedre på å spre strømbruket utover døgnet, vil også disse grepene føre til lavere strømregning.
Sist men ikke minst, sjekk om du har en gunstig strømavtale på hytta, for eksempel gjennom Forbrukerrådets gratis sammenligningstjeneste.
3. Sjekk om du bør bytte bank
Mange har lån på hytta etter kjøp, men mange tar også opp lån underveis for å dekke kostnader til vedlikehold og oppgradering.
Det siste halvannet året har lånekostnadene steget noe voldsomt, og dette er virkelig tiden til å sjekke om du har gode nok vilkår på lånet ditt.
Kontakt banken og hør om du kan få lavere rente. Dersom svaret er nei, bør du kontakte andre banker og forhøre deg. Det er kun ved å være en aktiv bankkunde at du kan få bedre betingelser.
4. Har du gunstig forsikringsavtale?
Ta en gjennomgang av forsikringene dine, for det er fort gjort å miste oversikten – både når det kommer til pris og til dekning. Prøv å få til enda gunstigere pris. Får du ikke det, bør du sjekke tilbudene hos andre forsikringsselskap.
5. På tide å si opp noen faste abonnementer?
Sjekke alle abonnementer og automatiske trekk. Har du for eksempel en «ring hytta varm-tjeneste» som du ikke bruker noe særlig, men som du likevel betaler for?
Har du bruk for å ha TV-kanaler på hytta, eller kan du klare deg med strømmetjenester? Bruker du det dyre wifi-abonnementet på hytta, eller er det egentlig slik at du synes det er vel så praktisk å bare bruke mobilen?
Kilder: Forbrukerrådet, Linda Ørstavik Öbergm og Cecilie Tvetenstrand
