9 AV 10 er FORSØKT LURT NYLIG
De nye svindelmetodene du må passe deg for
Telenor har merket en enorm økning i svindelforsøk. De har blokkert over 300 millioner forsøk på tre måneder, likevel har 9 av 10 av oss mottatt minst én svindelmelding. Går du på limpinnen, kan det koste deg dyrt!
Sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor skulle ønske han var sjokkert, men sier at det nå er så mange svindelforsøk i omløp, at han ikke er overrasket.
– Faktisk er jeg tilbøyelig til å tro at 10 av 10 er blitt forsøkt svindlet, men at ikke alle har fått med seg at de er blitt utsatt for dette – og dermed står i fare for å gå på limpinnen, sier han.
Og noen av forsøkene lykkes dessverre.
– Økokrim registrerer en økning i antall anmeldelser på digitale bedragerier de siste årene. Problemet med bedragerier er blitt så stort at det nå er et samfunnsproblem, sier Lone Charlotte Pettersen, som er avdelingsdirektør for forebygging og etterretning i Økokrim.
9 av 10 forsøkt svindlet
Telenors Sikkerhetspuls er en rapport basert på en landsdekkende spørreundersøkelse, hvor Telenor deler statistikk og innsikt fra sitt sikkerhetsmiljø. I denne svarer 9 av 10 at de har mottatt SMS, e-post eller andre meldinger som de tror er fra svindlere, i løpet av de siste tre månedene i 2023.
Mobil-, bredbånd- og TV-leverandøren har egne sikkerhetsfiltre som skal beskytte kundene mot utrygge nettsider både på mobilnettet og over bredbånd.
I fjerde kvartal 2023 gjorde disse filtrene nær 293 millioner blokkeringer, en økning på nesten 30 prosent fra kvartalet før.
I tillegg stoppet teleselskapet 11,2 millioner telefonanrop og 4,5 millioner SMS-er fra svindlere.
Les også (+): Alt mellom oss var basert på løgn og bedrag. Var det denne løgneren jeg ville dele resten av livet med?
Farlig fiske etter informasjon
Når kriminelle prøver å lure deg til å oppgi informasjon som kan misbrukes, kalles det phising.
Åpner du et e-postvedlegg, klikker på en lenke eller skanner en QR-kode, kan du bli lurt inn på en nettside som gir seg ut for å tilhøre banken din, Skatteetaten, Vipps eller en annen seriøs aktør.
Blir du lurt til å gi fra deg sensitiv informasjon som BankID-koder, passord eller kortinformasjon, kan dette misbrukes til å tømme kontoen din eller til identitetstyveri.
Falske konkurranser på Facebook
Det er vanlig at slike phising-angrep trappes opp i perioder med mye netthandel, som før jul og i forbindelse med Black Week, men også resten av året er det viktig å passe på.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Svindlerne er kreative og finner stadig nye, mer målrettede og utspekulerte metoder. Synes du det er morsomt å delta i konkurranser som lokalavisa, ukebladet ditt eller den lokale butikken arrangerer?
Det vet svindlerne, og de nøler ikke med å lage falske konkurranser i andres navn, som spres på Facebook. Og ut av det blå får du en gladmelding om at du har vunnet, du må bare klikke på en lenke og fylle ut et skjema for å få tilsendt premien din.
Les også: Tom ble forsøkt svindlet på Facebook. Les hans hysterisk morsomme svar
Stopp svindlerne
Hvis du først er blitt lurt og har gitt fra deg informasjon som du burde holdt for deg selv, hva skal du så gjøre?
Lone Charlotte Pettersen i Økokrim råder deg til å handle raskt:
– Det første du bør gjøre er å ringe banken din for å be dem sperre kontoen din. I mange tilfeller klarer banken selv å stoppe transaksjonen fra å bli overført til svindlerne, sier hun.
Det samme rådet gir Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder i storbanken DNBs Financial Cyber Crime Center.
– Da må du ta kontakt med banken din med en gang. Vi har en rigg som kan bistå i slike saker. Vi kan både gi deg informasjon om hva du burde gjøre eller passe deg for, og vi kan iverksette tiltak på vår side. Etter du har snakket med oss vil vi alltid oppfordre til å politianmelde slike saker, sier han.
Har det gått så langt at kontoen din er blitt tømt, så kan pengene være tapt for alltid. I verste fall må du dekke hele tapet selv, men det kan også hende at banken tar på seg noe av det økonomiske tapet.
– Dette er et litt vanskelig spørsmål å svare på, da det varierer veldig fra sak til sak. Når man reklamerer på en bedrageri-transaksjon vil vi alltid forsøke å stoppe betalingen eller å få hentet den tilbake fra mottakerbank. Utfordringen er ofte at de kriminelle flytter pengene fort videre, så det er ikke alltid vi får tak i dem. Om det er kunden eller banken som dekker det tapet, avhenger av flere ting og vurderes fra sak til sak, men i verste tilfelle kan alle sparepengene være tapt for alltid, sier Sebastian Claydon Takle.
Les også: Johannes tviholdt på løgnen til sin siste dag på jord
Anmeld svindlerne
Oppfordringen både fra banken og politiet er altså at du må anmelde dersom du blir offer for en svindel. Det er mulig å anmelde direkte til Økokrim, men i de fleste tilfellene er det ditt lokale politidistrikt som vil håndtere saken.
Du kan sende inn en anmeldelse på politiet.no eller ved å møte opp på politihuset. Men er det noen vits i å anmelde saken, vil den ikke bare bli henlagt?
– Det er viktig at du anmelder saken dersom du blir svindlet. Selv om anmeldelsen skulle bli henlagt, bruker politiet informasjon fra alle anmeldelser og alle tips som kommer inn til å danne et bedre situasjonsbilde av problematikken, identifisere sårbarheter og produsere etterretning og forebyggende tiltak sier Lone Charlotte Pettersen i Økokrim.
Hun presiserer også at det å tipse politiet og det å anmelde til politiet er to forskjellige ting. Dette kan du lese om på Økokrims nettsider.
Du kan bli misbrukt til krypto-utvinning
Thorbjørn Busch i Telenor peker også på en ny og urovekkende trend som forklaring på deler av den voldsomme oppblomstringen av svindelforsøk.
En stor andel av blokkeringene i Telenors sikkerhetssystemer knyttes nemlig til såkalt kryptokapring.
– Her lurer kriminelle ofrene til å laste ned skadevare som de kan misbruke til å utvinne kryptovaluta. Utvinning krever nemlig mye strøm og dataminne. Ved å misbruke andres datamaskiner, mobiler eller nettbrett, kan kriminelle tjene penger uten selv å måtte ta regningen, sier Busch.
Ringer fra falskt nummer
Fenomenet spoofing innebærer at kriminelle «forfalsker» telefonnummeret de ringer fra.
På mobilen din lyser kanskje nummeret til banken din, politiet eller andre du har grunn til å stole på.
Eller det kan tilsynelatende være fra et tilfeldig norsk nummer, for sannsynligheten er da uansett større for at du tar telefonen, enn hvis det ringte fra et utenlandsk nummer.
Men tar du telefonen, så kan det altså være svindlere som møter deg i andre enden. Så hvordan kan man vite om det virkelig er banken som tar kontakt?
– De kriminelle har blitt flinke til å prøve å opptre så likt som den de forsøker å utgi seg for å være, som mulig. Derfor kan det selvfølgelig være vanskelig å skille mellom ekte kontakt og kriminelle, sier Sebastian Claydon Takle i DNB.
– Når det er sagt, har kriminelle ett mål, og det er å forsøke å få deg til å gi fra deg pengene dine eller tilgangen til pengene dine. Dette ville aldri banken forsøkt å gjøre. Når noen ber om kortopplysninger, brukernavn og passord, Bank-ID-godkjenning eller lignende, bør man legge på. Det er også lov å følge magefølelsen. Selv om de er flinke, er de kriminelle og ikke ansatte i banken, så noen ganger kan man merke at noe ikke stemmer. Igjen: Legg på! sier han.
Politiet spør ikke om Bank-ID
Også politiet blir misbrukt av kriminelle som ønsker å svindle deg. På sine egne nettsider informerer politiet om ulike former for svindelforsøk og gir råd om hva du bør gjøre.
På slutten av 2023 kom en stor bølge av politi-svindel. Du blir oppringt og møtes av en automatisk stemme som på engelsk sier at du er under etterforskning.
Eller det kan være en stemme som på flytende norsk forteller at du allerede er blitt svindlet, og det haster for politiet å få stoppet svindelen.
Målet er som oftest å skremme deg til å oppgi informasjon som kan misbrukes, for eksempel om din Bank-ID.
– Politiet ville aldri bedt deg om kode eller PIN til din Bank-ID, og ville heller aldri bedt deg om å overføre penger til en annen konto. Dersom du blir oppringt av noen som utgir seg for å være politi, og de spør deg om din Bank-ID, så bør varsellampene blinke. Dette gjelder også dersom svindleren ber deg overføre sparepengene dine til en «sikkerhetskonto», sier Lone Charlotte Pettersen i Økokrim.
På tampen av 2023 kom det også en bølge av PayPal-svindel. Ofrene får et anrop fra et norsk mobilnummer. En automatisk stemme informerer om at PayPal er i ferd med å trekke penger fra kontoen din, og du må taste 1 for å få hjelp til å avbryte den falske transaksjonen.
Da settes du over til en operatør som forsøker å lure til seg informasjon.
Les også (+): Da Raymond ble pappa, klemte mormoren ham tett inntil seg – og avslørte familiehemmeligheten
SMS-svindel
Tekstmeldinger med tilsynelatende gode tilbud, falske leveranse- og hentemeldinger eller inkassovarsler. Metodene er mange.
– Tidspunktet er viktig. Når du venter på en pakke eller jakter etter den perfekte gaven til kjæresten, er du mer disponert for å la deg lure. Særlig når du får beskjed om at det haster, sier Thorbjørn Busch i Telenor.
I fjerde kvartal 2023 blokkerte Telenor drøyt 4,5 millioner SMS-er der troverdige avsendere som politiet, Altinn og NAV ble utnyttet, så vel som betalingsløsninger og bud- og leveransetjenester.
Felles for SMS-ene er gjerne at de skal ha deg til å trykke på en lenke som tar deg til en nettside, hvor du må oppgi personlige opplysninger. Det kan være svært vanskelig å avdekke disse falske nettsidene, selv for et trent øye.
Denne saken ble første gang publisert 28/01 2024, og sist oppdatert 28/01 2024.
Les også
