Kjøpe hytte sammen
Vi vurderer å kjøpe hytte med svigers. Hva er det viktig at vi tenker på?
Det er en god del ting dere bør ha tydelige avtaler om på forhånd, mener juristen.
Spørsmål:
Hei!
Vi vurderer å kjøpe hytte sammen med svigerforeldrene mine, mest av økonomiske hensyn. Ingen av oss har egentlig råd til å kjøpe hytte alene, og siden vi har et godt forhold til hverandre, tenker vi det kan være en fin løsning.
Men det er sikkert mye det er smart å ha skriftlige avtaler på oss imellom hvis vi gjør det? For eksempel – hva skjer når de en gang dør? Hvem skal da arve deres del av hytta? Jeg har ikke noe problem med å dele hytta med svigers, men har ikke et like godt forhold til min svigerbror og hans familie …
Hva med løpende utgifter, og hvem skal ha ansvar for vedlikehold og sånne ting?
Og hva om enten vi eller de har lyst å selge seg ut av hytta – hvordan skal det gjøres?
Er det andre ting du som advokat tenker det er smart at vi har orden på hvis vi går for å kjøpe hytte sammen?
Hilsen mulig hyttekjøper
Svar:
Hei!
Dette er en situasjon hvor det er viktig å ha klare avtaler. Dere bør lage en sameieavtale som regulerer disse tingene du tar opp.
Sameieavtalen bør også være en klar avtale om bruk. Skal dere være der samtidig, eller skal dere dele opp året dere imellom?
Mange har avtaler om for eksempel annenhver uke gjennom året, og en fordeling av de sentrale feriene.
Hvordan dere legger opp avtalen om bruk, er det ingen fasit på, men hvis dere går inn med halvparten av kjøpesummen hver, bør dere også lage en avtale som fordeler bruken med en halvpart på hver.
Sameie og arv
Du spør også hva som vil skje den dagen dine svigerforeldre går bort. Hvis de ikke har laget noe testament, er det barna deres som arver.
Din ektefelle vil arve en halvpart av foreldrenes andel i hytta, og broren vil arve den andre halvparten. Du og din ektefelle blir da sittende med de 50 % dere eier fra før, pluss 25 % av foreldrenes andel, til sammen 75 %. Broren vil sitte med de resterende 25 %.
Hvis det er en løsning dere ikke ønsker, bør dere sette som betingelse for at dere inngår dette samarbeidet, at svigerforeldrene lager et testament hvor hytta tilfaller dere. Det beste er da at svigerforeldrene også testamenterer noe annet til din svigerbror, av samme verdi, slik at det ikke blir forskjellsbehandling.
Et slikt testament forutsetter selvfølgelig at svigerforeldrene har tilstrekkelige andre verdier til at det kan fordeles likt. Hvis de ikke har det, må de passe på at et eventuelt testament ikke krenker reglene om pliktdelsarv til sine barn.
Utgifter og vedlikehold
Dette skal som utgangspunkt deles etter eierbrøk. Det er lurt å lage en avtale om at dere hver måned setter inn et fast beløp på en felles konto, som skal gå til å dekke ulike løpende utgifter.
Beløpet bør være litt høyere enn hva de faste månedlige kostnadene utgjør, slik at det opparbeider seg en buffer på kontoen som kan brukes når det er behov for større vedlikehold. Dette bør nedfelles skriftlig i sameieavtalen.
Selge seg ut av hytta
Sameieavtalen bør regulere hvordan det skal løses hvis en av partene har lyst til å selge. Det vanlige er å avtale at den andre parten har forkjøpsrett, og at man kan kjøpe til markedspris.
Markedspris finnes best ved at partene innhenter hver sin verdivurdering, og så settes markedsprisen til gjennomsnittet av disse.
Hvis den andre parten ikke kan, eller vil, benytte forkjøpsretten, er det beste å avtale at da skal hele hytta selges. Det er veldig vanskelig å selge bare den ene halvdelen, med mindre dere har en kjøper på hånden som dere kjenner fra før.
Rutiner ved felles hytte
En vanlig kilde til konflikt er forskjellige forventninger til hvordan hyttas tilstand skal være når man forlater den. Skal det skje en fullstendig nedvasking mellom hver gang, eller holder det at man bare rydder litt etter seg?
Slike forventninger bør skrives ned i sameieavtalen, slik at man ikke kommer frem på hytta og det første man gjør, er å irritere seg over hvordan den andre parten har forlatt den etter sitt besøk.
Pantsette hytta
Det kan også være lurt å ha med i sameieavtalen at ingen av partene skal kunne pantsette hytta. Det er uansett bare sin egen andel man får pantsatt, men det kan være lurt å avtale et forbud mot pantsettelse generelt.
Unntak må selvfølgelig gjøres hvis dere trenger lån for å kjøpe hytta. Da vil nok banken kreve pant i hytta.
Utleie av hytta
Et annet punkt som er lurt å regulere i sameieavtalen, er adgangen til utleie.
Skal hytta kunne leies ut? Hvem tar ansvaret for det? Hvordan fordeles inntektene fra utleien?
En mulig avtale er at den som ønsker å leie ut, må leie ut en av de periodene hvor de har fått tildelt sin brukstid, og at de da også mottar inntekten fra det utleieforholdet.
Hvis dere skal ha et annet eierforhold enn 50/50, bør det også nedfelles i avtalen.
Tinglysning av hytta
I tillegg bør dere passe på at kjøpet blir tinglyst med riktig eierandel på hver.
Lykke til! Hvis dere har en klar, skriftlig avtale i bunn, øker sjansene betydelig for at dette blir et lykkelig samarbeid.
Hilsen advokat Anders G. Haug
Les flere ekspertsvar om hytter og bolig her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Reportasje | Underholdning
Denne saken ble første gang publisert 21/07 2024.
