Fukt i krypkjelleren
Har du denne i kjelleren, kan du ha et problem
En inspeksjon i krypkjelleren er kanskje det lureste du gjør mot fukt dette året.
Krypkjeller er det som kalles en problemkonstruksjon. Og som om det ikke er nok, er problemet ofte ekstra stort på hytter.
Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det, og det trenger ikke være komplisert.
Du får en krypkjeller når du lager en lav grunnmur og setter hytta oppå. En konstruksjon som kan fungere helt utmerket, men som i mange tilfeller skaper fuktproblemer i krypkjelleren.
Fukten kan ha tre ulike kilder. Den kan komme fra utsiden, og trenge inn via en utett mur. Den kan også komme opp fra grunnen inne i selve kjelleren. En tredje mulighet er at den kan komme fra luften som ventileres inn, forklarer fagsjef i Mycoteam, Johan Mattsson.
Hytter med krypkjeller kan være ekstra utsatt for fuktproblemer. Mange hytter er satt opp av selvbyggere uten detaljkunnskap om bygningsfysikk, og her gikk det ofte vel kjapt med grunnarbeidet. Likeledes kan hytter som er bygget på i mange trinn gi noe uoversiktlige forhold i kjelleren.
Du får ikke så mye hjelp av det som kalles skorsteinseffekten i en hytte, slik du får i et bolighus. Når det fyres jevnt i en bolig hele året, er det store mengder luft som trekkes opp fra krypkjelleren slik at det stadig blir luftet godt der nede. I tillegg gir oppvarmingen et varmetap nedover i bjelkelaget og dermed også en uttørking av krypkjelleren. Det blir ikke rare effekten i en hytte der det kun fyres i korte perioder i løpet av året.
EKSPERTHJELP: Se flere spørsmål og svar her
Dette gjør du
Lukt inne i hytta er en indikasjon på at noe er galt, men ofte er det slik at du må inn i kjelleren for å sjekke at alt er som det skal. Det betyr at du må lage deg en inspeksjonsluke om det ikke finnes. Den må være så stor at du kan krabbe inn. Sjekk først at konstruksjonen er hel og fin.
Når deler av konstruksjonen har rast ned, er det for eksempel et dårlig tegn. Ulike typer soppangrep er også relativt enkelt å få øye på om du har godt lys. Neste skritt er å sjekke om det finnes råte. Det gjør du ved å stikke i de ulike trematerialene med en kniv. Her kjenner du fort om det er fast og fint eller om det er råte.
Fukttabell
30–60 % Dette er luftfuktigheten i et normalt innendørsklima.
50–60 % Rust begynner å angripe metall.
70–75 % Treverk begynner å endre seg (svelle).
Muggsopp begynner å angripe organisk materiale og kan forårsake alvorlige helseskader.
80 % Årlig gjennomsnitt for luftfuktighet utendørs.
80–85 % Råtesopp kan angripe organisk materiale og muggsoppen stortrives.
85–90 % Det oppstår risiko for misfargede gulv, gulvteppet kan løsne og det kan dannes malingsblærer.
Kilde: Anticimex
Ikke forhast deg
Er det fuktskader, er det ingen grunn til panikk. Dette har utviklet seg over de siste 30 årene, ikke de siste tre månedene. Det betyr dels at det er for sent til å unngå skader – de er allerede etablert, dels at du har god tid til å finne riktig løsning.
Det du kan gjøre selv, er å finne ut om dette er et gammelt, vedvarende problem, et tidligere problem som ble ordnet opp i før du tok over hytta, eller om det er et nytt, aktivt problem. Bruk øynene og sunn fornuft. I tillegg er en prat med tidligere eiere nyttig, dersom det er mulig.
Du kan også skjære en bit av en gipsplate, skrive på dato og sette den inn i kjelleren. Hold øye med den over et lengre tidsrom. En gipsplate blir fort full av sopp om dette er et pågående problem. Er den like fin etter et års tid, er faren over.
Finn kilden
Er problemet pågående, må du finne fuktkilden. Dette handler om tre hovedårsaker; tilsig fra utsiden, fordamping fra grunnen, eller uteluft som kondenserer. Det kan selvsagt også være en kombinasjon av disse. Tilsig fra utsiden er gjerne det som er enklest å oppdage. Ligger hytta i skrått terreng med dårlig drenering og utett mur, er dette et sted å starte. Er det nedløpsvann fra taket som ikke blir ledet bort, er det en opplagt kilde, og da er det uansett lurt å gjøre tiltak med en gang.
Finn en ekspert
Skadene i hytta er trolig et resultat av amatørvirksomhet, så nå er det på tide å ta kontakt med en ekspert, uansett om du er ganske sikker på at du har skaffet deg oversikt over problemet. Det kan spare deg for mye penger og unødig arbeid. Med en ekspert mener vi her takstfolk med ekspertise på fuktskader i bygg eller uavhengige analyseinstitutter. Det er ikke sikkert du trenger å dra eksperten opp på hytta.
Sender du godt med bilder og data, kan det hende det holder som underlag for en vurdering. For å gi eksperten best mulig grunnlag, kan du kjøpe et par fuktmålere som registrerer temperatur og relativ luftfuktighet. Den ene setter du i kjelleren, og den andre setter du på den hytteveggen som har mest skygge. Før en logg på begge to, der du leser av relativ fuktighet hver gang du er på hytta.
En noe mer avansert løsning er en værstasjon som kan logge automatisk. En enkel beskrivelse av hytta med hensyn til alder, konstruksjon og registrerte forhold, pluss noen gode bilder med godt lys, gir eksperten et godt grunnlag for vurdering.
Løsninger
Når du har funnet fuktkilden, trenger ikke grepene for å få orden på krypkjelleren være dyre og omfattende. Å starte med de små tiltakene, er et godt råd. Det kan være noe så enkelt som å dekke grunnen med plast, eller sørge for å få ledet bort nedløpsvannet.
Luftavfuktere er noe som dukker opp med en gang om du sjekker på nettet. Det er et omfattende og dyrt tiltak, men kan selvsagt være et riktig råd om det kommer fra en ekspert uten økonomiske bindinger til salg av slike løsninger.
Har problemet kommet så langt at du må rive og bygge opp på nytt, er det et par ting du skal være oppmerksom på. Bygger du opp et nytt bjelkelag, bør du styre unna en del av de mer moderne materialene. Vanlige asfaltplater er for eksempel lite motstandsdyktige mot soppangrep. Gode, gamle granbord kan være et godt alternativ når du skal lage stubbeloft.
Et mer omfattende alternativ til bjelkelagskonstruksjon er å fylle hele krypkjelleren med lecakuler og støpe på toppen. Da har du løst problemet en gang for alle.
Bruk hytta riktig
De fleste bygg har en tiltenkt virkemåte som er basert på den kunnskapen man hadde da den ble satt opp, forklarer Olle Christer Stenby i foreningen Bygg og Bevar. Er hytta godt vedlikeholdt, er trolig alt i skjønneste orden, også krypkjelleren. Problemene oppstår først om du gjør endringer som påvirker den opprinnelige virkemåten.
Har hytta for eksempel et uisolert gulv ned mot kjelleren, gir det varme i kjellerrommet. Dette gjør at det blir mindre kondensering av den fuktige luften som kommer inn om sommeren. Isolerer du gulvet, synker temperaturen i krypkjelleren, noe som øker kondenseringen og mulighetene for fuktskader. Har du et bolighus som brukes som hytte, bør du også være på vakt. Disse husene er konstruert for å være varme igjennom hele året. Når de brukes som fritidsbolig, blir det fyrt mindre, og i kortere perioder. Det gir mindre av skorsteinseffekten og dårligere utlufting av krypkjelleren.
EKSPERTHJELP: Se flere spørsmål og svar her
