Eie eller leie hytte
Hvor går grensen for når det lønner seg å leie fremfor å eie hytte?
Regner du på hva det koster å eie en gjennomsnittlig hytte i dag, kan det fort bli over 6500 kroner for hvert døgn du bruker hytta. Slik regner du ut hvor mange døgn du bør være på hytta før det lønner seg å heller leie hytte.
– For mange dreier hytte og hytteliv seg om følelser og ikke penger, forutsatt at man har nok penger. Gleden i å bruke egen hytte fremfor å måtte leie er nok noe mange kjenner seg igjen i.
Det sier Dag Jørgen Hveem, økonom og førsteamanuensis ved Universitet i Agder Handelshøyskolen.
Likevel er det mange som ikke kommer unna det økonomiske aspektet, poengterer han.
Hvor går egentlig grensen for når det lønner seg å leie fremfor å eie?
– Det blir sjelden noe godt hytteliv av å bruke tiden på hytta til å diskutere økonomiske problemer, eller føle trang til å ta en beroligende pille hver gang strømregningen fra hytta kommer. Så skal du sitte på en hytte, bør du ha økonomi til det og til å bruke den, poengterer Hveem.
Døgnpris på 6521 kr!
Det er ingen hemmelighet at det koster å eie og drifte en hytte – gjerne i overkant av 150 000 kroner i året for en gjennomsnittshytte, viser et ferskt kostnadsoverslag forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand har gjort for bladet Hytteliv.
Bruker du hytta i eksempelet fire uker om sommeren, tre uker om vinteren og ellers et par langhelger i året, til sammen 57 dager, betyr det en døgnpris på 2631 kroner.
Er du på hytta 80 dager i løpet av året, koster det 1875 kroner pr. døgn.
– Jo mer du bruker hytta, jo mer mening blir det fra et økonomisk ståsted å eie hytta, sier Hveem.
Er du der sjelden, for eksempel en uke i vinterferien, en uke i sommerferien og tre helger gjennom året, altså 23 dager, kommer døgnprisen opp på hele 6521 kroner.
Slipper faste kostnader
Leier du derimot hytte, kan det være langt gunstigere fra et privatøkonomisk ståsted – og særlig dersom du ikke har flust av penger:
Hvis du setter av 50 000 kroner i året til å leie hytte, får du:
- 50 døgn dersom døgnprisen er på 1000 kroner
- 25 døgn dersom døgnprisen er 2000 kroner
- 10 døgn dersom døgnprisen er 5000 kroner
Setter du for eksempel av 50 000 kroner i året til å leie en hytte når trangen melder seg, kan du fort få over 50 dager på leid hytte for denne summen, viser et grovt overslag på Finn.no.
Et søk i landets største hyttelandsby, Sjusjøen, gir oss 37 treff på hytter med minimum seks sengeplasser og en døgnpris på maks en tusenlapp. Sammenlignet med eie-regnestykket, sitter du igjen med omtrent 100 000 kroner du kan bruke på andre ting enn hytte, etter at du har hatt 50 døgn på leid hytte.
– Det er jo et tankekors, kommenterer Hveem, som samtidig understreker betydningen av eiefølelsen og livsstilsvalg.
– De aller fleste hytteeiere lever hyttelivet i langt større utstrekning enn de som leier, og utvikling av familietradisjon er også en viktig del av bildet.
Les også (+): Det er mange fordeler med å leie hytte på åremål, men se opp for disse fallgruvene
Få oversikt, vurder kost og nytte
Han anbefaler hyttefolket å gjøre samme øvelse for å få frem det økonomiske perspektivet.
Start med å få oversikt over hvilke faste, årlige kostnader du har på hytta, og summer så beløpene. Del deretter summen på antallet døgn du bruker hytta, slik at du får døgnprisen.
Dette er bare et eksempel, for kostnadene vil variere fra hytte til hytte, og fra sted til sted. I vårt eksempel tar vi utgangspunkt i en gjennomsnittshytte til 3,2 millioner kroner, hvor det er innlagt vann, kloakk og strøm*.
Netto rentekostnad: 93 600 kr
Forsikring: 4 000 kr
Strøm, inkl. skatter og avgifter: 20 000 kr
Div. kostnader (kommunale avgifter, brøyting, festeavgift, TV, løypeavgift, etc.): 20 000 kr
Vedlikehold: 10 000 kr
Eiendomsskatt, 0,003 %: 6 720 kr
Sum kostnader, eks. avdrag på lånet: 154 320 kroner i året *
* Regnestykket inkluderer et annuitetslån på 2 mill. kr med rente på 6 % og nedbetalingstid på 30 år.
I tillegg til rentekostnader, kommer også nedbetaling på lånet (som egentlig er sparing); totalt vil disse utgjøre 132 000 kroner i året etter skattefradrag. Kostnader inkludert avdrag på lånet og utlegg kommer da på 192 720 kroner i året.
Strømkostnader er basert på cirka snittpris i Oslo og Bergensområdet i 2023, med et årsforbruk på 8000 kWh.
Regnestykket har ikke regnet med eventuelle tap av avkastningen på beløpet du har i egenkapital.
Kilde: Cecilie Tvetenstrand, Storebrand
– Tenk i ro og mak om gleden ved å eie hytta overstiger kostnadene eller motsatt, sier han og understreker at øvelsen også går ut på å veie fordeler og ulemper med å eie eller å leie mot hverandre.
Camilla Sleivikmoen, finansrådgiver i DNB, er enig. Hun ser også at leie og eie har ulike fordeler og ulemper.
– Det er klart det gir færre økonomiske bekymringer å ikke måtte bære på ansvaret for de faste, månedlige utgiftene som fører med det å eie hytte. Leier du, betaler du kun for leien der og da, poengterer hun.
Samtidig minner hun om at det å eie en hytte, også kan være en investering som vokser i verdi.
– Det er ikke nødvendigvis bare en utgift. Men da er det viktig med en tidshorisont over flere år, sier finansrådgiveren.
Les også: Utgiftene har skutt i været: Så mye koster hytta deg
Fordeler ved å eie hytte
TRIVSEL: For de som er hardbarkede hyttemennesker, og som har økonomi til å bære eie-kostnadene med letthet, kan hytta være et viktig trivselselement som er verdt å holde på. Eie-følelsen kan også bety mye for mange, også det å kunne bestemme selv over hytta.
SAMLINGSSTED: Et sted storfamilien kan samles og nyte det gode hytteliv sammen.
KAN LØNNE SEG: Bruker du hytta mange uker i året, kan det fort lønne seg å eie fremfor å leie.
ØKONOMISK SIKKERHET: Kan være en investering som vokser i verdi over tid. Har du en attraktiv hytte, som ikke er belånt eller som har beskjeden belåning, og som du har eid over tid, vil det være en solid økonomisk sikkerhet – og du kan realisere en potensiell økonomisk gevinst skattefritt dersom du oppfyller kravene til botid.
KNAPPHETSGODE: Hytter langs kysten av Sørlandet, Vestfold og Østfold et knapphetsgode, noe som betyr at både etterspørsel og verdi ser ut til å holde seg godt over tid.
KAN GI LEIEINNTEKTER: Hytter i og ved de store alpinanleggene er også populære – og dette er faktisk det eneste hyttesegmentet som opplevde prisvekst i fjor da hytteprisene ellers falt. Disse hyttene er også attraktive i utleiemarkedet, både blant nordmenn og utlendinger.
Ulemper ved å eie hytte
KOSTBART: Det koster å eie og drifte hytte. Om du kjøpte hytte med høy belåningsgrad da prisene økte kraftig under pandemien, kan det å eie hytte fort bli langt dyrere enn hva du så for deg. Det er også løpende kostnader til vedlikehold, snømåking, forsikring, strøm, transportkostnader samt kommunale avgifter og eiendomsskatt som kan være krevende å bære dersom du har en presset privatøkonomi.
LITE FLEKSIBELT: Liker du å feriere forskjellige steder, kan det bli vanskeligere å realisere når du har et fast feriested som står og venter på deg.
STORT ANSVAR: Hytta skal passes på, vedlikeholdes og repareres. Det krever tid, penger og innsats.
Les også: Aslaug pusset opp historisk villa: Budsjettet sprakk med 3 millioner
Fordeler ved å leie hytte
ØKONOMISK: Er hytteinteressen begrenset, vil det være mest lønnsomt å leie hytte i de helgene eller feriene hvor du vil på hytte. Da betaler du kun for bruken der og da, og unngår kostnader med å eie og drifte egen hytte.
MINDRE ANSVAR: Du slipper ansvaret med å eie – du trenger hverken tenke på vedlikehold, reparasjoner eller oppussing.
VARIASJON: Du kan oppleve flere ulike steder og nyte hyttelivet vekselvis ved sjøen, på fjellet og i skogen.
MILJØVENNLIG: Du bidrar til fornuftig naturforvaltning; mindre hytteutbygging og bedre utnyttelse av eksisterende hytter.
Ulemper ved å leie hytte
ROTLØS: Leier du hytter på ulike steder, får du ikke samme tilknytning som du ville ved å dra til fast sted. Men det går selvsagt an å være gjenganger på samme utleiehytte.
ADMINISTRASJON: Det krever litt jobb å finne frem til hytter, å leie, avtale leieperiode og pris.
INGEN MEDBESTEMMELSE: Siden hytta ikke er din, har du ingen medbestemmelsesrett. Det er eier som står for praktiske innordninger, inventar og ordensregler.
Kilder: Camilla Slevikmoen, Linn Lolland, Dag Jørgen Hveem
Denne saken ble første gang publisert 24/04 2024, og sist oppdatert 24/04 2024.