Utgifter i hytter
Hvem har egentlig ansvaret for vedlikehold og faste utgifter i hytter som blir brukt av flere generasjoner?
Hvem bør dekke kostnadene? Ekspertene svarer.
Line Støber Taraldsen overtok familiehytta i Vestre Slidre i Valdres i 2012.
Hun betaler for det aller meste som har med hytta å gjøre, alt fra løpende utgifter til oppgraderinger hun har gjort innendørs og boring etter vann.
Likevel bidrar barna, som bruker hytta regelmessig, til å dekke kostnader til strøm, ved og andre forbruksvarer.
– Etter at de har brukt hytta, leser de av strømmåler og vippser penger for strømmen og vedsekker de har brukt. Dessuten fyller de på med forbruksvarer som går tomme, sier hun.
Ordningen er på mange måter bare blitt sånn. I takt med at barna ble eldre, syntes alle parter at de kunne betale litt for seg, og i tillegg være med på vedauk, beising og andre fysiske gjøremål.
– Men alt det andre ordner jeg inntil hytta skal overføres på dem. Det er greiest for vår familie, siden de er i etableringsfasen med lån og barn. Dessuten står jeg da også fritt til å kunne avvikle hytta om noe skulle skje, men forhåpentligvis blir ikke det aktuelt.
Les også: Gode utsikter for hyttesalg, men disse hyttene er vanskeligere å selge
Del på kostnadene
– Rent juridisk er det den som eier hytta som har ansvaret for vedlikehold og faste utgifter, sier advokat Morten Fæste hos Huseierne.
Samtidig blir ikke det alltid helt rettferdig. For eksempel hvis hytteeiere blir pensjonister – og har voksne barn med familier som bruker hytta.
Det kan fort bli dyrt for de eldste hvis det forventes at de skal ordne alt, selv om det er de yngre generasjonene som er mest på familiestedet.
– I mange tilfeller er det nok både praktisk og fornuftig at alle som bruker hytta er med på å dekke en del av kostnadene til drift og vedlikehold, sier Fæste, og får støtte av Derya Incedursun, forbrukerøkonom hos Nordea.
Bruker du hytta, bør du bidra
– Det er urimelig å forvente at foreldregenerasjonen skal bære kostnadene dersom det er barn og barnebarn som bruker hytta mest, sier hun.
Men det kan selvsagt være mer komplisert enn som så: Det er ikke sikkert at den yngre generasjonen har økonomiske muskler til å kunne bære store hyttekostnader.
– Er det er snakk om pensjonister med god økonomi og barn og barnebarn med begrensede økonomiske ressurser, kan det være innafor at den eldste generasjonen dekker størsteparten av kostnadene.
– Barn og barnebarn kan kanskje heller ta på seg vedlikeholdsoppgaver og fysisk arbeid – og bidra på den måten, foreslår Incedursun.
En annen modell kan være at hytteeieren setter betingelser om at alle som vil bruke hytta må bidra ut fra økonomisk evne, eller betale en fast døgnpris.
Man kan også bestemme at oppgaver og utgifter fordeles på en måte som gjør at de som bruker hytta mest, bidrar mest.
– Det som uansett er viktig når flere generasjoner bruker samme hytte, er å ha en åpen dialog om forventninger og ansvarsfordeling, og at man etablerer en ordning som passer for hele familien. Det som fungerer for en familie, passer kanskje ikke for en annen.
Les også (+): Vi har hatt hytte med torvtak i 20 år. Nå har mosen tatt fullstendig overhånd. Hva gjør vi?
Ta praten før det blir konflikt
Det er Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom hos Storebrand, enig i.
Hun mener det er fint å avklare ansvarsområder så tidlig som mulig for å unngå konflikter.
– Sett opp en oversikt over hva som må gjøres årlig, og før opp oppgaver som dukker opp underveis.
Hvem som skal ha ansvar for å utføre vedlikeholdet kan variere etter fysisk form, kompetanse og mulighet til å gjøre jobben.
– Prøv å finne en fordeling som oppleves rettferdig for alle, så ingen sitter med en følelse av at noen lurer seg unna. Det kan skape unødvendig dårlig stemning, sier Tvetenstrand.
Det samme gjelder den økonomiske delen. Kom frem til en bruksbrøk og del utgifter ut ifra den, råder hun. Bli også enige om hva som skal gjøres før man forlater hytta, slik at man unngår irritasjon over at enkelte alltid etterlater seg rot eller tom vedkurv.
– Mange synes nok det er ubehagelig å diskutere fordelingen av vedlikehold og utgifter, og er redd for konflikt. Men det er veldig ofte bedre å ta praten og skrive ned det dere er blitt enige om, enn å la humla suse og håpe det ordner seg av seg selv.
Kan stille krav til lån og bruk
Bruksbetingelser kan lages både muntlig og skriftlig, ifølge advokat Fæste. For ryddighetens skyld anbefaler han skriftlig avtale.
Da blir det enklere å holde oversikt over hva som gjelder. Få med hvilke kostnader brukerne skal være med på å betale, om det skal fordeles forholdsmessig etter bruk eller på annen måte.
Det kan også være smart å skrive ned noe om bruksfordelingen av hytta.
Dersom barn, barnebarn eller andre brukere ikke aksepterer kravene i betingelsene, kan hytteeieren i prinsippet nekte dem å låne hytta.
For som eier har du full råderett over hytta, forklarer Karianne Listerud Lund, advokat hos Formue Advokater.
Les også: Da familien så en avløpskum på tomta, fikk de en god idé
Når dere eier hytta sammen
Er dere flere eiere av hytta, for eksempel at foreldre og barn eier sammen, stiller det seg annerledes. Da er sameiet regulert i sameieloven, hvis ikke noe annet er avtalt.
– Sameieloven sier at faste og nødvendige utgifter skal deles etter sameieandel. Det samme gjelder andre vanlige utgifter, så lenge alle har like stor nytte av det. Og hver og en sameier kan etter loven bruke hytta i like stor grad som den har eierandel, forteller advokat Lund.
Siden loven er fravikelig, står hytteeierne fri til å lage en mer konkret sameieavtale som passer dem og deres sameie bedre.
Det kan være lurt, for sameieloven er lite regulerende.
I den nye avtalen bør det være med regler for bruken av hytta, vedlikehold, utgiftsfordelingen, hvem som skal ta beslutninger, og hvordan eierne skal løse hverandre ut, dersom noen vil selge sin del, tipser advokaten.
