LITEN HYTTE

Den vesle hytta er på kun 24 kvadratmeter, og nettopp det er noe av sjarmen med den

Hytta er en av de eldste på Tjelmen. Familien er glad for at de har denne nydelige lille hytta.

TJELMEN: I boka om Tjelmen har Renates hyttenabo Aslaug Tangerås skrevet: «Om Navarhaugen fortelles det at stølshuset brant ned i 1923 og ble bygd opp igjen sju år senere av utvald furu med kjerneved som er rik på kvae. Det inneheld grove spikrar som sit så fast at ein ikkje kan dra dei ut.»
TJELMEN: I boka om Tjelmen har Renates hyttenabo Aslaug Tangerås skrevet: «Om Navarhaugen fortelles det at stølshuset brant ned i 1923 og ble bygd opp igjen sju år senere av utvald furu med kjerneved som er rik på kvae. Det inneheld grove spikrar som sit så fast at ein ikkje kan dra dei ut.» Foto: Kathrine Sørgård
Først publisert

På en liten høyde ved fjellvannet Tjelmen ligger den tidligere setra naturskjønt til.

Hytta ble bygget i 1930 på tuftene av en branntomt, hvor gamlesetra brant ned i 1923.

– Hytta vår er en av de eldste på Tjelmen. Vi er heldige som har hytte her, for de aller fleste hyttene i området går i arv.

Dette forteller Renate Helle Rokås, som sammen med mannen Brede Rokås og barna Sofia (18) og Sebastian (15) kan glede seg over at hytta ligger bare 15 minutter fra hjemmet i Sauda.

Sommerstid synes Renate det er fint å hive seg i bilen med familien eller med venninner for en dagstur opp til hytta for å bade i Tjelmen.

– Hytta er så sjarmerende, nettopp fordi den er liten. Så det er vanskelig å bestemme om vi skal bygge ut, eller ikke.

HYTTA: Hytta fotografert rundt 1940. Det er en av de eldste på Tjelmen
HYTTA: Hytta fotografert rundt 1940. Det er en av de eldste på Tjelmen Foto: Privat

– Skal det skje, må det gjøres med omsorg, slik at vi ikke mister det som gjør hytta spesiell for oss, forteller Renate.

SETRA: Trappen på den gamle setra fra 1930-tallet. Sist det var seterdrift her, var på 1950-tallet. Renate har tidligere vært ambassadør for Hytteliv og ble nominert til «Årets hytte» under prisutdelingen av Gullfjæren i 2020.
SETRA: Trappen på den gamle setra fra 1930-tallet. Sist det var seterdrift her, var på 1950-tallet. Renate har tidligere vært ambassadør for Hytteliv og ble nominert til «Årets hytte» under prisutdelingen av Gullfjæren i 2020. Foto: Kathrine Sørgård

Byggeår: 1930, etter at et eldre stølshus brant ned. Eier kjøpte den i 2015.

Størrelse: 24 m²

Utvendig kledning: Beiset panel 

Tak: Shingel

Rominndeling: Gang, kjøkken, soverom, hems og stue.

Fasiliteter: Sommervann. Strøm fra solceller. Utedo.

Instagram:@frurokaas

Se mer

Gjenbruksglede

Å ta vare på noe av det som fulgte med hytta, var en selvfølge. Som spisebordet fra 1980-tallet og noen gamle, sjarmerende krakker.

I stuen, som utgjør mesteparten av hytta, er det heldigvis god takhøyde, så selv om oppholdsrommet er lite, er det luftig.

HYTTA FØR: Hytta slik den så ut inne før den ble oppgradert i 2015. Flere av møblene er med videre. Foto: Privat
HYTTA FØR: Hytta slik den så ut inne før den ble oppgradert i 2015. Flere av møblene er med videre. Foto: Privat Foto: Privat
HYTTA ETTER: Selv om vegger og tak er hvitmalte, er noe av det trehvite beholdt sammen med trehvite møbler for å gjøre hytta litt lunere. En stige festes til hemsen for den som vil sove i høyden med utsikt mot vannet.
HYTTA ETTER: Selv om vegger og tak er hvitmalte, er noe av det trehvite beholdt sammen med trehvite møbler for å gjøre hytta litt lunere. En stige festes til hemsen for den som vil sove i høyden med utsikt mot vannet. Foto: Kathrine Sørgård

Etter at et vindu ble satt inn på hemsen, kan barna ligge tett oppunder takmønet og se ut over fjellvannet om de vil.

Panelet inne var malt stedvis, og det var tre ulike typer panel og tre ulike typer gulv.

Renate valgte derfor å male flatene for et mer enhetlig visuelt uttrykk.

– I stedet for å rive ned og bygge opp igjen, malte vi. I dag hadde jeg valgt en annen farge enn hvit, kanskje en dus grønnfarge. Hadde det vært umalt her, ville jeg nok beholdt den naturelle trefargen, forteller hun.

Men den gamle døren som er slitt i fargene, skal få forbli slik i stedet for å friskes opp med ny maling. Renate kan godt like patinaen.

Les også: Planter som passer i hyttehagen: Her er gartnerens beste tips

Plassutnyttet

Å utnytte plassen har vært viktig. Renate og Brede har bygget en sofabenk av kjøkkenmoduler.

I den er det godt med oppbevaring, her skjules blant annet aggregatet til solcellene.

På benkene er det lagt sengemadrasser, slik at sofabenken kan brukes som gjesteseng.

SOFA OG SENG: Renate og hunden elsker å slappe av i det egensnekrede sofahjørnet. Skinnet som Renate har laget håndgrep på skuffene av, er kjøpt hos et garveri i Ølen. Rullegardinene har hun selv sydd.
SOFA OG SENG: Renate og hunden elsker å slappe av i det egensnekrede sofahjørnet. Skinnet som Renate har laget håndgrep på skuffene av, er kjøpt hos et garveri i Ølen. Rullegardinene har hun selv sydd.

– Det er gjerne Brede som gjør det praktiske. Det er kjekt med en handymann, sier Renate med et smil. Selv er hun en racer med malerkosten. Til hytta har hun også sydd enkle rullegardiner

En eldre vedovn som var sprukken ble byttet ut med en ovn i bedre stand, som også er mer varmeeffektiv.

STUE: Stuen er liten og veldig koselig, og utgjør det meste av det gamle seterhuset. Gulvet ble malt fordi det hadde ulike typer bord i ulike nyanser. Stigen flyttes mot hemsen når noen skal sove der. Fordi hytta ikke har innlagt vann, varmes medbrakt vann på vedovnen.
STUE: Stuen er liten og veldig koselig, og utgjør det meste av det gamle seterhuset. Gulvet ble malt fordi det hadde ulike typer bord i ulike nyanser. Stigen flyttes mot hemsen når noen skal sove der. Fordi hytta ikke har innlagt vann, varmes medbrakt vann på vedovnen. Foto: Kathrine Sørgård

– For oss er det viktig å kunne varme vann. Vinterstid henter vi drikkevann fra elva, mens vi henter vaskevann fra tjernet gjennom et hull i isen. Sommerstid har vi vann til hytteveggen, det er fantastisk å slippe å bære vann, forteller Renate.

En stor kjele med vann står alltid på den nette vedovnen. Bakenfor veggen foran ovnen er soverommet og kjøkkenet.

– Kjøkkenet er definitivt best egnet for en person, siden det er så trangt. Er vi flere som skal lage mat, bruker vi bordet i stuen, forteller Renate.

LITE KJØKKEN: Det langsmale vinduet slipper inn et fint lys til kjøkkenbenken, som i grunnen utgjør mesteparten av hyttekjøkkenet. .En gammel skistav kan være fin å bruke som oppheng!
LITE KJØKKEN: Det langsmale vinduet slipper inn et fint lys til kjøkkenbenken, som i grunnen utgjør mesteparten av hyttekjøkkenet. .En gammel skistav kan være fin å bruke som oppheng! Foto: Kathrine Sørgård
KJØKKEN: Kjøkkenet er best egnet for en person, siden det er så trangt. Er de flere som skal lage mat, bruker de bordet i stuen.
KJØKKEN: Kjøkkenet er best egnet for en person, siden det er så trangt. Er de flere som skal lage mat, bruker de bordet i stuen. Foto: Kathrine Sørgård

– Det gode hytteliv er når vi har klart å lokke med oss ungene på hytta, og spiller ludo sammen til sent på kveld, fordi vi helt glemmer tiden.

– Ungene er ikke like enkle å få med akkurat nå, men det håper jeg endrer seg snart igjen. På sikt skal vi utbedre litt, for målet er at hytta igjen skal gå arv. Vår drøm er at dette skal bli sted også for våre barn i fremtiden.

Les også (+): Familien hadde et hjørne i stuen som var vanskelig å utnytte. Nå er kroken blitt et nytt favorittsted

HYTTEKOS: Fra sengen kikker Renate og Brede rett ut på vannet.
HYTTEKOS: Fra sengen kikker Renate og Brede rett ut på vannet. Foto: Kathrine Sørgård
UTSIKT: Utsikten gir sjelero. Tjelmen er et mye brukt badested for folket nede i Sauda.
UTSIKT: Utsikten gir sjelero. Tjelmen er et mye brukt badested for folket nede i Sauda. Foto: Kathrine Sørgård
NAUST: Ved det gamle naustet er det en liten platting som Renate er svært glad i. Her er det fint å tilberede mat på bålpanna.
NAUST: Ved det gamle naustet er det en liten platting som Renate er svært glad i. Her er det fint å tilberede mat på bålpanna. Foto: Kathrine Sørgård
SETER LANDSKAP: På en liten høyde i det gamle seterlandskapet ligger hytta fra 1930. Dette er utsikten fra hytteveggen. Ved det gamle naustet er det en liten platting som Renate er svært glad i.
SETER LANDSKAP: På en liten høyde i det gamle seterlandskapet ligger hytta fra 1930. Dette er utsikten fra hytteveggen. Ved det gamle naustet er det en liten platting som Renate er svært glad i. Foto: Kathrine Sørgård