syrin
Syrinen som passer din hage
Syriner er ikke alltid like lette å få i blomst. Her får du råd og tips om hvordan.
Syriner er ikke bare velduftende og romantiske, men også trendy.
Har du ikke en stor hage, finnes det små sorter som kan benyttes. Noen sorter klarer seg fint i krukker også, så lenge du velger riktig sort i forhold til klimaet der du bor.
- Så lenge du klarer å spa et hull i bakken, kan du plante syrin. Det vil si fra telen går om våren til bakken fryser til igjen på høsten, forteller Knut M. Tveit, som er kategorisjef i Blomsterringen.
Planting av av syriner
Syriner kan brukes både som buskas, hekk og solitærplante.
Felles for alle syriner er at de trives best i sol. De tåler også en del skygge, men vil da blomstre dårligere. Tveit forteller at plassering av syrin er noe man bør planlegge godt.
- Syriner blir store nok til å ta sola fra deg hvis du ikke tenker igjennom hvor du ønsker å sitte og hvor sola står - før planting.
Syriner er ganske tørketålende når de er veletablerte, men foretrekker jevnt fuktig jord. De trives i vanlig hagejord. En normal tilførsel av næring med en dose kalk av og til er også viktig for at plantene skal ha det bra.
Les også: Vårtabben som kan spolere rhododendron-blomstringen
Hvilken syrin bør du kjøpe
Dette er de mest kjente syrinartene, ifølge Fred Nilsen ved Sjøstrand Gartneri:
- Vanlig syrin/duftsyrin i fargene fiolett/lysblå og hvit.
- Kinasyrin med purpurlilla, duftende blomster.
- Ungarsk syrin, opprett vekst, mørke grønne blader og mørkfiolette blomster. Blomstene har en svak duft, men lukter ikke godt.
- Nikkesyrin med dyp rosa overhengende, nikkende blomster med sterk duft.
– Podet syrin finnes i mange varianter, men eldre eksemplarer har en tendens til å sette rotskudd, som da gjerne er lysblå, sier Nilsen.
For mange er duften av syriner selve duften av vår.
Tommy Tønsberg, gartner og hagebokforfatter hos Garden Living AS, forteller at duftsyrin-sorter, som også enkelte steder kalles edelsyrin, finnes i alt fra hvit til forskjellige lyslilla og rødlilla varianter. Her er noen eksempler:
- 'Mme Lemoine': har store hvite, doble duftende blomster.
- 'Charles Joly': har purpurøde doble duftende blomster.
- 'Andenken an Ludwig Späth': er også en vanlig og godt kjent sort med store rødfiolette enkle og duftende blomster.
- 'Sensation': har tofargede, velduftende blomster i purpurrødt og hvit.
- 'Beauty of Moscow ('Krassvitsa Moskvy'): har fylte, hvite blomster med en lavendelblå undertone og sterk duft.
Alle disse duftsyrinene går for å være herdige til sone H5.
Bor du i tøffere klimasoner, råder Tønsberg deg til å satse på den vanlige syrinen (Syringa vulgaris), eller ungarnsyrin (Syringa josikae), som er herdig til sone H 7-8. Sistnevnte mangler riktignok den gode duften.
Les også: (+) Hvorfor er plenen vår så hard?
For små hager
Selv om de fleste syriner blir flere meter høye, finnes det også alternativer for deg med liten plass.
- Har du en veldig liten hage, kan dvergsyirn (Syringa meyeri 'Palibin') være et godt forslag, sier Tønsberg.
Den blir bare én meter høy, men du får av og til kjøpt planter som er podet på en liten stamme.
– På den måten får du et lite tre i hagen. Den er herdig til sone H5.
Dvergsyrin kan du også fint plante i en potte, og dermed får syrin også om du bare har en balkong. Den har en rund og kompakt voksemåte og blir nærmest kuleformet. Blomstene dufter også godt – og en bonus er at den blomstrer både på for- og ettersommeren.
Les også: Seks typer hortensia: Hagedesigner har en klar favoritt
Ulike klimasoner
Når du skal kjøpe syriner til hagen din, er det viktig at du velger en sort som er tilpasset klimaet der du bor. Alle planter som selges hos de store hageselskapene, er derfor som regel merket med klimasone, også kalt herdighetssone eller H-sone.
Norge er delt inn i plantesoner fra H1 til H8. En syrin i klimasone H8 plantes i alle soner, mens en i klimasone H5 kan plantes i sone H1 til og med H5.
For å finne ut hvilken klimasone du bor i, og dermed hvilken syrin du bør kjøpe, kan du enkelt sjekke dette med Det norske hagesleskap sitt klimasonekart.
Villskudd på syrin
Syriner setter ofte villskudd (rotskudd). Tønsberg råder deg til å rive av skuddene inne ved hovedstammen om du synes slike villskudd er plagsomt.
- Noen sorter av syrin podes på grunnstammer av vanlig syrin. Når det da kommer villskudd, er det vanlig syrin som kommer opp, og ikke den sorten du kjøpte. Disse villskuddene er det spesielt viktig å fjerne for at de ikke skal ta over, forklarer gartneren.
Han forteller at det derimot nå er blitt mer vanlig å formere syrinsorter med vevskultur, og disse plantene står da på egen rot. Kommer det rotskudd fra disse plantene, vil du få samme sort som du kjøpte.
Beskjæring av syrin
Syriner kan bli ganske høye, kanskje fem–seks meter, og etter hvert bare blomstre i toppen. Derfor kan det være ønskelig å beskjære syrinene. Men da er det viktig å tenke på når og hvor mye du skal beskjære.
– Ønsker du blomster neste år, må du beskjære umiddelbart etter blomstring, og ikke for hardt, råder gartner Nilsen.
Dette fordi syriner danner knopper på fjorårets ved.
Trenger planten en foryngelsesbeskjæring, kan du klippe 1/3 av planten helt ned hvert år over en treårsperiode. Dette er mindre stressende for planten enn hvis du skjærer ned hele busken.
Det kan være lurt å vente med beskjæring til syrinen er utvokst. Da blir det etterhvert lite blomster på de eldste greinene, og disse greinene fjerner du da helt nede ved bakken.
Uønsket i norsk natur
Det er verdt å merke seg at syriner (Syrin Syringa vulgaris) står på Fremmedartlista, som er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i naturen, og en verdinøytral sammenstilling av kunnskap om fremmede arter.
Dette fordi det anses som svært høy risiko for at syriner kan spre seg i norsk natur, der den ikke hører hjemme. Syriner anses å ha negativ påvirkning på stedegne arter og kan overføre parasitter eller sykdomsfremkallende organismer. Dette tilsvarer stor økologisk effekt.
Syrin kan lett formere seg med frø. Frøene har vinge og spres over kortere distanser med vind – og på den måten kan den lett spre seg fra hagen din og ut i naturen.
«Arten er nå funnet spredt i alle fylker nord til Troms. Økningen har særlig skjedd etter at beite i utmark opphørte», står det om syriner i Artsdatabasens fremmedartliste.
