Rabarbra i hagen
Sjekk Solfrids kjempe-rabarbra
Reaksjonene lot ikke vente på seg da Solfrid postet et bilde på Facebook av hvor stor rabarbraen hennes var. Så mye godt hun kan lage av de lange, syrlige stilkene.
«Er det teskjekjerringa? Eller er de så store som de ser ut?» er det en som kommenterer i Facebook-gruppen Hage og uterom på bildet Solfrid Bårtvedt Agdestein fra Stord la ut med seg selv og de kjempesvære rabarbrastilkene.
Innlegget fikk 1700 likes og 100 kommentarer.
– Nei, jeg er en voksen dame som er 174 cm høy, så rabarbrastilkene er virkelig store! svarer Solfrid selv.
Hun aner ikke hva rabarbraen heter, men det er en rot/avlegger fra hennes barndomshjem.
– Jeg husker godt at rabarbraen var stor der også, for over 60 år siden, forteller hun.
Vokser fort
En rabarbraplante har en kraftig rot, og derfra vokser det opp kantete stilker med svære blader. Stilkene kan bli opp mot halvannen meter lange, noe Solfrids rabarbra er et godt eksempel på.
Utover sommeren får rabarbraen også en enda lengre blomsterstengel, som kan bli opp mot 2,5 meter høy.
De typene rabarbra vi dyrker i hagen, kalles prydrabarbra eller hagerabarbra. Rabarbra er svært lett å dyrke, og gir stor avling, noe avhengig av sortene.
Les også: Rabarbra: Nei, det stemmer ikke at den må spises før sankthans
Slik lykkes du med rabarbra
- Rabarbra trives best på en solrik plass.
- Den liker fuktig, men godt drenert og næringsrik jord.
- Rabarbra tåler også godt kjølige og regnfulle somre.
- Vil du ha lyse stilker, må du dekke dem til mens de vokser, slik at de strekker seg i mørket.
– Vår rabarbrarot står utenfor et gammelt hønsehus, i utegården der hønene gikk. Det er ingen høns der nå, men antagelig veldig god jord, forteller Solfrid.
Egentlig får ikke planten noe særlig stell.
– Bare litt vann av og til hvis det har vært tørt lenge, og så plukker jeg vekk blomsterstilken med frø så snart den dukker opp, forteller vestlendingen.
Rabarbraen hennes blir omtrent like store hvert eneste år.
– De største stilkene veier nesten 1 kg med bladet.
Les også: (+) Hvor mye bråk må jeg tåle fra nabobarna?
Dødsstraff for å smugle
Opprinnelig ble rabarbraplanten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen «Rabarbra-kommisjon».
Smugling medførte dødsstraff, skriver Vivian Stølen, daglig leder for Norsk hagebruksmuseum på Dømmesmoen i Grimstad i en artikkel på nettsidene til Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.
I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt kontrollert.
Også i dag er rabarabra en høyt verdsatt plante. Du kan spise rabarbrastilkene, som har en syrlig smak på grunn av et høyt innhold av oksalsyre og malonsyre eller eplesyre. De grønne stilkene har et høyere syreinnhold enn de røde.
Av de lange, tykke og saftige bladstilkene kan du lage mye godt.
– Jeg pleier å fryse rabarbrastilkene i biter og bruke de til kaker og suppe gjennom året, forteller Solfrid, som jo får en stor avling hvert år.
I tillegg er det godt å lage syltetøy, saft, grøt, is, chutney og vin av rabarbra. Under får du tre ekstra gode sommeroppskrifter med rabarbra.
Rabarbrakake med marengs og mandler
(10-12 stk.)
75 g romtemperert smør
2 dl sukker
4 eggeplommer
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1¼ dl melk
400 g rabarbra
1 ss potetmel
2 ss sukker
2 ts vaniljesukker
Marengs:
4 eggehviter
1 klype salt
2 dl sukker
50 g mandelflak
Pynt:
1 dl melis
1 neve sitronmelisse
Legg et bakepapir i bunnen på en rund springform med avtagbar kant, ca. 24 cm. Smør sidene på formen.
Pisk smør og sukker luftig og hvitt i en bolle. Tilsett én eggeplomme om gangen mens du pisker. Bland hvetemel og bakepulver vekselvis med melk og vend alt sammen. Fordel røren i formen.
Bland rabarbrabitene med potetmel, sukker og vaniljesukker og fordel bitene i røren. Stekes i ovnen på nederste rille ved 175 grader i ca. 20 minutter.
Pisk eggehvitene stive med litt salt. Tilsett sukker litt og litt og fortsett å piske til en fast og blank marengs. Bre marengsen over på den kaken. Dryss over mandelflak.
Sett kaken tilbake i ovnen på nederste rille og stek kaken videre i ca. 20 minutter. Senk varmen til 150 grader de siste 5 minuttene. La kaken avkjøles i 10 minutter før du tar kaken ut av formen. Avkjøl kaken og pynt med melis og sitronmelisse på toppen.
Tips! Når en vender rabarbrabiter i hvetemel, vil de holde seg flytende i røren og ikke falle til bunns i formen.
Les også: Smaksbomber med rabarbra
Rabarbrakompott med marengstopping
(4 stk.)
500 g rabarbra
1 ts nyrevet ingefær
½ sitron, saft og skall
2 krm kardemomme1
½ dl melis
Marengstopp:
3 eggehviter
1 krm salt
1½ dl sukker
Skrell rabarbraen og skjær den i ca. 2 cm tykke biter. Legg bitene i en kjele. Tilsett revet ingefær, sitronskall, kardemomme og sukker. Kok på svak varme i ca. 15 minutter. Ta av platen og la alt avkjøles. Fordel kompotten i 4 ildfaste glass eller små boller.
Pisk eggehvitene til luftig skum med en klype salt. Tilsett sukker litt om gangen og fortsett å piske til stiv marengs. Ha marengsen over i en sprøytepose og sprøyt den over kompotten.
Sett ovnen på grill og plasser glassene på midterste rille, evt. sett ovnen på 250 grader og stek dem noen minutter. La døren stå litt åpen og følg nøye med – dette går fort.
Tips! Hvis du vil kan du ha litt jordbær i rabarbrakompotten. Det gir også fin farge og god smak.
Rabarbrasaft
(ca. 2 l)
4 store rabarbrastilker, ca. 500 g
1 vaniljestang
1 sitron, saft
1 lime, saft
1½ dl melis
2 l vann
Skjær rabarbrastilkene i ca. 1 cm tykke biter og legg dem i en romslig kjele. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Tilsett vaniljefrø, vaniljestang, sitronsaft, limesaft og sukker i kjelen.
Hell i vannet og kok opp. Rør et par ganger under kokingen. La det småkoke i ca. 10 minutter.
Sil saften gjennom en finmasket sil eller et klede. Hell alt på steriliserte flasker og skru på lokket.
Serveres med rikelig med is og sitronskiver og sitronmelisse. Saften kan drikkes som den er, men kan gjerne også blandes med litt kullsyrevann.
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2024, og sist oppdatert 13/06 2024.
