Slottsgartneren byttet ut plenen med stein og heller. Sjekk resultatet

Liten plass trenger ikke være noe hinder for å lage et innholdsrikt uterom.

I sin 150 kvadratmeter lille hage på Snarøya i Bærum har Ragni både krukketerrasse, grønnsakshage, levende tak og vegger av klatreplanter og flere frodige soner.

Men ikke mye plen. Det meste av plenen er nemlig byttet ut med stein og grus.

– Ved å skifte fra plen til grus og heller langs siden av huset, merket jeg at plantene vokser mye bedre på grunn av varmen fra steinene. Slik har vi fått klimasone H2 her, selv om hagen egentlig ligger i klimasone H3-H4, sier Ragni.

Skapte sin egen drømmehage

Ragni bor sammen med mannen Einar Bleikvin, sønnen Jonathan, datteren Naleen og hunden Bono i en vertikaldelt tomannssbolig.

Her har hun skapt sin egen drømmehage.

Oppover veggen slynger en vakker blåregn seg, mens en drueplante danner spiselige vegger og tak. Like ved venter to sprekkeferdige fagerbusker på at knoppene skal springe ut – akkurat som eieren av hagen.

– Nå i mai venter jeg i spenning på at det skal eksplodere her ute. Det er knoppene som fascinerer meg aller mest. De viser at planten er sunn, frisk og full av energi. Det er prosessen frem til blomstring som interesserer meg. Med en gang den første blomsten kommer, mister jeg interessen, ler Ragni.

Les også: Slik lager du dine egne tråkkheller

Ble gartner – fant drømmejobben

– Både huset og uterommet rundt var helt nytt da vi flyttet inn for 19 år siden. Det var ingenting her, ikke engang hekk rundt tomta. Det var som å starte med et blankt lerret, forteller Ragni.

Da passet det jo bra at hun i voksen alder noen år senere skulle si opp regnskapsjobben i oljebransjen og prøve å gjøre karriere ut av den grønne hobbyen sin.

Som 45-åring begynte hun å utdanne seg til gartner.

– Jeg banket på hos favorittgartneriet mitt her i Oslo og spurte om jeg kunne få jobbe der mens jeg gikk ut oppsigelsestiden i den gamle jobben. Der var jeg så heldig å få ja og kjente med en gang at det var rett.

Ragnis vårfavoritter

Disse er blant Ragnsis blomstrende favoritter for å sikre vårstemning i hagen:

Narsisser 'Mount Hood','Bridal Crown','Tete – A- Tete','Golden Bells','PurpleRain' og 'February Gold'
Krokus
Roseklokkebusk 'Korea'
Kanadablodurt 'Multiplex'
Blåregn
Trepeon
Syrin

Da fortet hun seg å søke på gartnerskolen den våren. Underveis i studiene fikk hun praksisplass på Kongsgården og i Slottsgartneriet, og etter hvert ble hun fast ansatt som sesongarbeider i Slottsgartneriet.

– Det er inspirerende å vedlikeholde parkanleggene og de private hagene til de kongelige. Jeg har virkelig funnet drømmejobben!

Hun angrer ikke på at hun byttet karriere.

– Det har først og frem gitt meg enormt med energi og overskudd. Det henger nok sammen med at jeg holder på med noe jeg elsker. Det kjennes som å komme hjem.

Kanskje lå det i kortene at dette var veien hun skulle gå, den lille jenta som var adoptert fra India og som vokste opp i Haveveien i Moss.

Les også (+): Det er lurt å fjerne gamle stubber for å forebygge skadedyr. Men hvordan?

Kjærlighet til planter

Planter har vært en lidenskap for Ragni siden hun var liten.

– Jeg hadde et eget sykehus for planter på rommet mitt, med eget vekstlys, kan hun fortelle.

– Der, under leselampen min fra Ikea, flyttet mamma inn planter som var litt stusslige. Etter å ha fått kjærlighet og stell av meg, kunne de sjekke ut igjen, friske og fine.

Hun forteller at det viste seg at hennes biologiske pappa i India også har en lidenskap for planter.

– Han tegner hageplaner og dyrker planter i toppetasjen av huset til et av New Dehlis største templer, så det var kanskje ikke helt tilfeldig at jeg valgte gartneryrket, sier hun.

Ragni har alltid brukt de fleste kvelder og fridager på hagen. Mens andre har sett på TV, har hun ligget på alle fire og gravd i jorden eller hengt i toppen av et tre og beskåret greiner og kost seg.

– Jeg blir rett og slett syk når plantene mine blir syke.

Hun forteller at da appelsintreet deres ble dårlig, fikk hun ikke sove.

– Da lå jeg og grublet på hva det kunne være og hvordan jeg kunne hjelpe det til å bli bra igjen. Plantene må reddes! ler Ragni.

Her hjemme i sin egen hage får hun ro og lærdom. Det er her hun tester og prøver ut nye metoder. Siden hun i tillegg til å jobbe i Slottsgartneriet gjør oppdrag som hagedesigner, liker hun også å plante nye vekster og samplantinger selv før hun anbefaler noe videre.

Les også: Selv den mest slitne terrasse kan bli som ny

Elsker å eksperimentere

– Målet mitt er å ha mest mulig dyrkbar mark og minst mulig åpen jord, for det synes jeg er bortkastet. Jeg synes det er gøy å prøve å sprenge grenser og se hvor mange måneder i sesongen jeg kan få til å dyrke grønnsaker i kjøkkenhagen, sier hun.

Såingen starter hun med før vinteren kommer og hun høster til langt ut i november. Fra desember til mars dyrker hun innendørs med og uten vekstlys.

– Det første året etter gartnerskolen drev jeg hagen etter permakulturprinsippet. Året etter testet jeg å gjøre alt økologisk, noe jeg har fortsatt med. Ingen sprøytemidler eller gift får komme innenfor porten vår, sier hun.

Gressklipp legges på toppen av bed og krukker. Også ugress hun har luket, legges på toppen av jorda slik at røttene tørker før de blandes inn i jordsmonnet.

Soppene og bakteriene fra disse beriker mikrolivet i jorda, i tillegg hjelper de jorda å holde på vannet.

Hun synes det er viktigere at plantene får ekstra næring, enn at det skal se plettfritt ut. Gjenbruk er viktig for Ragni. Pinner og kvister samles og brukes som tipier og klatre-stativer til plantene. Resten komposteres.

– Jeg elsker å gjenbruke planter. Det er jo gratis og gøy å dele stauder, ta avleggere og stiklinger. Det gir så mye glede å klare å utvikle nye planter av dem man allerede har. Det finnes jo ikke noe mer tilfredsstillende enn å skape og lage ting selv, sier hun.

Blomstringen i hagen er planlagt ut ifra når familien er hjemme. Siden de som regel er bortreist i juli, har hun fokusert på ekstra blomstring om våren og høsten.

I den ene pallekarmen med drivhus har Ragni laget en egen jordfabrikk. Her legger hun lag på lag med kompost og dyrker fra tidlig vår til sen høst. Gulrøttene, korianderen og hvitløken som ble vintersådd, har nå begynt å spire. Når de høstes i starten av juni, sår hun paprika, chili og rotgrønnsaker samme sted.

Jordforbedring er mantraet i Ragnis hage, og her er kompostering nøkkelen. Når sesongen er på hell, tømmer hun varmkomposten og legger et tykt lag på klematisene og krukkene som en næringsrik matpakke til vinteren. Alt løv spares på høsten og graves ned i krukker, bed og pallekarmer.

Annonsørinnhold

Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå

– Det er viktig for meg at plantene mine har det bra. Er de happy, så er jeg happy.

To typer kompost

Bokashi (kompostering av matavfall), varmkompost, kaldkompost og en jordbinge i kjøkkenhagen gjør at Ragni får tilbakeført alt matavfallet tilbake i hagen. Hun forklarer forskjellen på varm- og kaldkompost:

– Varmkompost er en tett beholder som gjør at prosessen går raskere. Optimal temperatur er 55–60 grader, det er høy nok temperatur til at matavfall blir omdannet til jord.

Gress, løv og kvister – alt går oppi der. Komposten må mates jevnlig med matavfall, tørkerull og fuktighet. Den kan hun tømme to ganger i året.

– Det er lurt å beholde litt i den fra i fjor, så du har mikroliv som kan blandes med det nye. Varmkompost trenger jevnlig tilsyn. Etter hvert blir du kjent med den og vet hva den trenger når temperaturen synker.

Er du imidlertid nybegynner, anbefaler Ragni at du heller starter med kaldkompost.

– Denne er i en åpen beholder, derfor tar omdanningsprosessen til jord lengre tid, forklarer Ragni.

Hun tipser om at siden kaldkompost er nitrogenfattig, kan det være smart å tilsette for eksempel hønsegjødsel om våren. Utover i sesongen kan du mate den med gressklipp.

– Jo mindre biter du putter oppi komposten, desto raskere går nedbrytningsprosessen, og jo raskere blir det til jord.

Uansett type kompost, så er en grunnregel å unngå å ha hissige ugresstyper som kveke og skvallerkål i komposten for å hindre at de formerer seg.

– Hvis du vil kickstarte prosessen, kan du tilføre reker, urin eller oppkokt sukkervann!

Ragnis tips for å lykkes som en gartner i hagen:

1. Har du plass, er mitt første tips at du lager din egen kaldkompost eller starter med å kompostere matavfallet på bokashimåten.
2. Begynn i det enkle. Det er enklere å lykkes med vekster som plantes i bed fremfor i krukker.
3. Vil du starte med å så grønnsaker, anbefaler jeg å starte med plukksalat, settepoteter og stangbrekkbønnen 'Blauhilde', som er en dekorativ klatreplante som gir prydverdi i tillegg til mat.
4. Når du sår grønnsaker, kan du starte med frøbånd. De tynne båndene i papir gir deg rett avstand mellom frøene og gjør såingen enkel.
5. Har du ikke tilgang til bed, kan du starte med å plante stauder i potter. De kommer igjen hvert år og blir sterkere og større for hver sesong. Etter hvert kan du dele dem og få flere planter. De har et større og mer robust rotsystem som gjør dem enklere å lykkes med enn sommerblomster.
6. Tre takpapp inn på toppen av krukkene over vinteren for å unngå at de blir stående i vann når frosten kommer.
7. Nå som vi får stadig tørrere somre, er det smart å investere i et vanningssystem. Jeg anbefaler Gardena sitt som har ulike dyser til gode priser. De små og jevnlige dosene med vann gjør at jorden holder godt på fuktigheten. Dette fungerer godt både i bed og krukker. Et vanningssystem krever mindre vann enn slange eller kanne.

Vårfavoritten stemorsblomster

Hun stjal andres kjærester. En dag fikk jeg sjokkbeskjeden

Denne saken ble første gang publisert 18/04 2024, og sist oppdatert 18/04 2024.