– Han ble hodestups forelsket og alt endret seg. Jeg håper de skal skilles

– Jeg skulle ønske sønnen min ville skille seg, starter Turi (65).

Det er ingen tvil om at hun er opprørt.

– Det er altfor store kulturforskjeller mellom dem, fortsetter hun.

– På hvilken måte?

– Hun kommer fra et annet land. Det er ingenting galt med det, altså, føyer hun lynraskt til.

– Men jeg tror vi sliter med å forstå hverandre på grunn av kulturforskjeller.

Svigerdatteren kunne litt engelsk da sønnen Tord presenterte henne for moren.

– «For en nydelig jente», tenkte jeg glad på min sønns vegne. Hele familien, søstrene mine, ektefellene og barna deres, tok henne inn i varmen. Selv er jeg enke. Tord mistet faren som liten gutt.

– Hvordan møttes paret?

– De møttes på nettet, og så kom hun hit på besøk. Tord må ha blitt hodestups forelsket. Jeg hadde aldri sett ham sånn; forhekset. Til da hadde han stort sett sittet foran en dataskjerm eller lest en bok.

Paret giftet seg kort tid etter, i tråd med hennes religion.

– Tord er ikke religiøs. For ham var det greit.

Han måtte vente et år på å få henne lovlig bosatt i Norge.

– Da var han redd for å miste henne. Slik jeg er for å miste ham.

Ut av skallet

Svigerdatteren har ingen annen familie i Norge enn ektemannen og svigerfamilien.

– «Stakkars», tenkte jeg i starten og prøvde å bli en slags reservemor. Hun så først ut til å trives med det.

– Hva forandret seg?

Den lille damen vrir seg i stolen.

– Det høres veldig slemt ut, men jeg likte henne bedre før vi hadde et felles språk.

– Hva mener du med det?

– Vi ble alle sjarmert av de varme, brune øynene hennes og de dansende, mørke krøllene hennes. «Så søt og snill», tenkte jeg.

– I dag opplever jeg henne derimot som svært bestemt. I den grad at hun i mine øyne styrer sønnen min totalt.

Etter seks år er Mira godt integrert.

– Hun lærte seg raskt norsk. Mange venner har hun også fått. Sønnen min er ikke den mest sosiale. Det er hun som samler folk rundt dem. Jo da, det er også mye å beundre henne for, sier Turi.

I luften mellom oss henger det et ubesvart «men».

– Virker han lykkelig med henne?

– Han er i hvert fall fremdeles hodestups betatt. Jeg tror han ser opp til henne. Hun har karisma, en utstråling som trekker folk til seg. Hun er absolutt annerledes enn min innadvendte sønn.

– De høres ut som en spennende kombinasjon, synes du ikke?

Turi tygger lenge på svaret. Det virker som hun ikke har tenkt på det tidligere.

– Han er nok blitt litt mer pratsom og oppmerksom, innrømmer hun.

– Tord pleide stort sett å fingre med telefonen sin under middager hos meg. Nå spør han oftere om hvordan jeg har det og virker blidere.

Hun ser overrasket ut.

– Er det først nå du har tenkt på det?

– Faktisk, ja, sier hun og høres litt skamfull ut.

– Svigerdatteren min har nok lokket ham mer ut av skallet sitt.

Temperamentsfull

Praten har fått Turi til å tenke i nye baner.

– Det blir jo litt klarere når en prater med noen, sier hun.

– Jeg har ikke nevnt det for andre, da jeg ikke vil at søstrene mine skal få vann på mølla. De har nemlig sagt at «konen til Tord er nå litt av et stabeis!» Da tok jeg henne i forsvar.

I taushet har Turi kjent på det hun mener er en økt avstand i forholdet mellom henne og sønnens kone.

– Kanskje fordi jeg er konfliktsky? spør hun seg.

– Hun ble en gang så sint på meg at hun skrek. Hun har et langt mer sydlandsk temperament enn meg.

– Hva skjedde?

– Det har jeg ennå ikke helt forstått, sier Turi tankefullt.

– Hun sier at jeg fornærmet henne. Jeg tok for gitt at Tord ville feire bursdagen med meg, mens hun hadde kjøpt tur for dem til Paris.

– Hva sa han, da?

– Han hadde allerede sagt ja til meg. Hennes gave var en overraskelse, og avreisen var på dagen hans. Grunnen til at hun ble rasende, sa hun, var at jeg ikke hadde involvert henne i mine planer.

– «Du burde ha spurt meg, jeg er hans kone!» skrek hun. Det gjorde meg livredd for å miste sønnen min. Den gamle nærheten mellom oss føltes truet.

Turi er redd for å komme i en ny krangel med svigerdatteren.

– Meningene hennes er ofte er på tvers av mine. «Er det fordi jeg irriterer henne?» har jeg spurt meg selv. Uten å finne svar.

– Hva med å spørre henne?

Hun klør seg bokstavelig talt i det korte, blonde håret.

– Jeg har prøvd. Da trakk jeg frem dette med kulturforskjeller. Ordet landet som en bombe mellom oss. Hun mente jeg var rasistisk. Det var ikke ment sånn …

Les også (+): Jeg ble gravid med min gifte elsker

Hva nå?

Sinnet er borte. Turi høres fortvilet ut.

– Hvor ofte ses dere?

– Ganske ofte, vi er naboer. Med andre ord trenger vi også et godt naboskap.

Sønnen og konen prøver nå å bli gravide.

– Tror du det vil bedre forholdet ditt til dem?

– Jeg håper de vil trenge meg mer, for det trenger jeg, innrømmer hun.

– Hva tenker du om å få barnebarn?

Et fint nettverk av mange tynne rynker får ansiktet hennes til å skifte karakter. Hun lyser opp i et bredt smil.

– Gjett om jeg gleder meg! Kanskje det blir en liten gutt som ligner på Tord? Han er selv prikklik sin pappa, mitt livs store kjærlighet, sier hun.

Tanken på barnebarn ser likevel ut til å ha muntret henne opp.

– Jeg velger å tro at barnebarn kan bli et bindeledd mellom foreldrene og meg, et vi trenger. Å håpe på en skilsmisse er uansett urimelig av meg. Tord elsker henne, og hun ham.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle