hage i bratt stkåning
Den forrige eieren så ikke verdien i den bratte skråningen. Så flyttet Ingvild inn
I en bratt skråning full av grus og kratt som ikke ble regnet med som en del av hagen av forrige huseier, har Ingvild og Nikolai skapt en oase med blomstrende bed og et drivhus som ser ut som om det henger i løse luften.
Etter å ha bodd sentralt i leilighet Oslo i mange år og etter hvert fått et barn, hadde den lille familien behov for et større sted å bo.
Siden både Ingvild og Nikolai har vokst opp nær sjø og saltvann, ble landlige Nesodden en fristende løsning med kort pendlervei inn til byen.
Nå er det ti år siden de flyttet inn i rekkehuset.
Hvem: Ingvild Grane, mannen Nikolai Bergstrøm og barna Iben (13) og Alfred (9).
Hva: Lite og imponerende innholdsrikt uterom på 120 kvadratmeter fordelt på en forhage, en bratt bakhage og to verandaer.
Mest pryd, men også en del spiselige vekster. Hvor: Nesodden, H3–H4.
Instagram: @denveslehagen
Overraskende hobby
– Det var ingen hage her i det hele tatt da vi flyttet inn, og for oss var det egentlig ikke så nøye for vi hadde ikke den interessen. Vi var bare opptatt av å ha plass ute, og siden huset både hadde to verandaer og en uteplass, var vi fornøyde. Skråningen bak huset var bare et villnis, og plassen foran huset var steinlagt og hadde et puslete bed med noen halvdøde planter som hadde sett bedre dager, sier hun. Hagebasillen ble vekket av noe så enkelt som en frøpose med Kaliforniavalmuer som Ingvild fikk i gave. Hun tømte en sekk med jord i skråningen, strødde frøene utover og ble overrasket over hvor glad hun ble da det spirte et lite felt med gule blomster.
– Det satte i gang en idé om det kanskje kunne være mulig å faktisk bruke skråningen til å lage en slags hage. Men siden området er så bratt, var det egentlig ikke mulig å komme seg rundt for å plante noe uten å skli nedover på grusen.
– Derfor fikk vi ganske tidlig bygget en trapp nedover fra den nederste verandaen, og deretter bygget vi noen plattinger utover fra trappa, slik at det var mulig å komme seg rundt på hver side. Først da begynte vi for alvor å lempe ut jord og kompost og å plante litt, sier hun.
En av utfordringene de opplevde de første årene, var at en del av jorda raste nedover skråningen i løpet av vinteren fordi det ikke var noe som holdt den på plass. Det løste de ved å sette opp en solid mur helt nederst i hagen.
– I tillegg har vi plantet massevis av stauder og noen busker og trær som har røtter som holder godt på jorda. Etter at staudene og trærne fikk etablert seg, har rotnettet deres gjort at vi ikke lenger opplever jordras i hagen.
(Artikkelen fortsetter under bildene)
Drivhusdrømmen
Paret lurte på om det i det hele tatt gikk an å realisere drømmen om et drivhus på den skrånende tomta. Men etter hvert som gangstiplattingene kom på plass, dukket ideen opp: kunne det være mulig å bygge et drivhus som nesten sto på stylter på et støpt fundament i skråningen, på samme måte som de andre plattingene? Det eneste stedet som var ledig, var der skråningen var som aller brattest.
– Der hadde vi ikke kommet til for å plante noen ting, og det sto et digert seljetre der. Vi kom fram til at om vi felte seljetreet og støpte et fundament helt mot grensen til nabohagen, kunne det faktisk bli plass til et lite drivhus. I dag synes jeg det er den beste investeringen vi har gjort i hagen.
Lengselen etter vår
Allerede før snøen har gått i februar og mars, setter Ingvild seg i drivhuset med en kopp kaffe og fantaserer om neste sesongs hageprosjekter. Så lenge sola står på, kan det blir over 20 grader der inne, selv med snø og minusgrader ute.
– Da sitter jeg der og ser for meg hvordan haugene med hvit snø skal forsvinne, og at det skal dukke opp spirer av bakken. Det kan framstå helt surrealistisk at noe slikt skal være mulig, men plutselig skjer det!, sier hun. Det første vårtegnet er krokus og snøklokker som titter opp av jorda i april. Hver ettermiddag når hun kommer hjem fra jobb, går hun rett ut i hagen og leter etter nye tegn på at flere planter skal dukke opp fra jorden, og nesten hver dag har det skjedd en ørliten endring.
– Å plante løk om høsten er det viktigste jeg gjør for å få en fin vårhage. Det kan være litt ork fordi hageenergien min ofte daler på slutten av sesongen. Men når våren kommer, er jeg alltid utrolig glad for at jeg gadd. Da ønsker jeg alltid at jeg hadde plantet mange flere!
Ingvilds tips til hvordan du skaper frodige bed på en skrånende tomt
1. Tenk først på hvordan du kan komme deg rundt i terrenget. Hvor er naturlig å lage trapper, plattinger og stier slik at du får tilgang til flest mulig steder å plante? Trapper og plattinger kan også brukes som sitteplasser.
2. Vil du ha et drivhus i en skråning, så er et solid fundament viktigst. Vi måtte grave dypt for å finne fast berg å støpe fundamentet på.
Skal du sette opp drivhus, så velg gjerne en plass hvor det får litt skygge i løpet av dagen, så det ikke blir for varmt der inne. Hos Ingvild står drivhuset i sola halve dagen, og likevel blir det opp mot 20 grader der inne allerede fra februar.
3. Pass på at det er plass til at trærne som står rundt er såpass langt unna at greinene ikke vil knuse glassene under vinterstormene.
4. Støtt opp nye, høye planter med pinner og tråd til de har etablert seg.
5. Plant tett for å unngå vannfordamping og for å holde på fuktigheten i jorda. Ettersom røttene utvikler seg, vil også rotnettet bidra til å holde på jorda og unngå jordras.
6. Vurder å sette opp en støttemur nederst i skråningen om mulig. Dette vil holde bedre på jordmassen, så du unngår at jorden sklir nedover når det regner og om vinteren. Muren gir deg også mulighet til å lage et opphøyd bed.
7. I en skråning er det størst sjanse for å lykkes med ukompliserte planter som er tørketolerante som stormarikåpe, peoner, storstjerneskjerm og storkenebb.
Tips! Slik sår du stemorsblomstene selv:
Stemorsblomster ser sarte ut, men er noen ordentlige tøffinger som tåler både kulde, fukt og tørke veldig bra. Ingvild sår dem inne i januar og setter dem tidlig ut i drivhuset til herding. Allerede fra mars står de der døgnet rundt selv om det er minusgrader.
Da blir de sterke og tette planter som tåler godt å bli plantet ut i bedene så snart snøen har gått. Fordelen med å så dem fra frø er at du får mange planter billig – og i helt andre farger enn dem du finner på plantesentrene. Hvert år prøver Ingvild ut nye fargekombinasjoner. I år har hun gått for en varm fargetone med toner av fersken, sart rosa, lilla og rødlig mot oransje.
Tips! Slik sikrer du vakre vårbed:
Ta bilder av hagen om våren når det er ganske bart. Da er det enkelt å se løkplantene, og du ser tydelig hvor det vil være fint å plante flere løk. På høsten når du skal sette blomsterløken, er hagen på sitt frodigste, og da det er mye vanskeligere å huske hvor det er glissent på vårparten.
Se flere bilder av eiendommen og plantene og blomstene under:
