PLEN-TABBER:
Tips til en grønn plen: Den største tabben kan være gjort før gresset i det hele tatt har begynt å gro
Slik unngår du at ugress og mose tar over plenen din.
Gressplener i det ganske land er i ferd med å grønnes, men de færreste kan skilte med en perfekt golfbane i hagen.
Innslag av mose, løvetann og andre ymse vekster, kan være et irritasjonsmoment for mange.
Vi har pratet med Knut Tveit i Hageland og hagedesigner og kursholder fra hageplanlegging.no, Marit Næss Jørgensen, for å få deres beste plen-tips nå som hagesesongen har startet for fullt.
1. Det gjøres dårlig grunnarbeid
Dersom du har en plen der mose og ugress dominerer, kan det hende du kom skeivt ut allerede da plenen ble sådd første gang.
Det kan for eksempel være lagt på et for tynt lag med jord, eller dårlig jord som inneholder mye ugress.
Når du sår plen for aller første gang, er det dessuten en fordel å ha sand i jorden for å gi gresset best mulig vekstforhold.
– Gress er lite krevende i seg selv og den vokser når den først er etablert. Skal du etablere en ny plen så må du sørge for at det er ugressfri jord og at den er litt porøs så den får luft å puste i, sier Næss Jørgensen til Klikk.no.
– Sand gjør at det ikke blir helt hardpakket og skaper små luftlommer i jorden og gjør at det mikrobiologisk livet i jorda får bedre forhold. Hardpakket leire gjør at meitemark eller lignende ikke trives. Det fører også til at vannet blir stående, noe mosen liker. Jo mer luft, jo bedre vil plenen trives, sier hun.
Dersom du skal anlegge helt ny plen, anbefales det en dybde med jord på over 25 centimeter.
– Hvis du skal anlegge ny plen må man ha minimum 25-30 cm med god, sandblandet jord. Da får man god rotvekst slik at plenen holder bedre på vannet i tørkeperioder, forklarer Knut Tveit, som er kategoriansvarlig for planter hos Hageland.
Han mener sand ikke er helt avgjørende for et godt resultat når man sår eller etter-sår plenen.
– Det er helt greit å bruke vanlig jord. Jeg har vanlig jord hjemme hos meg, men med sand så får du bedre drenering. Spesielt på Vestlandet der det regner mye, er det sunt. Da blir ikke vannet stående slik at man får mose, sier Tveit.
Les også: Blomstene som holder hele sommeren
2. Du har for mye skygge
Gressplenen trenger nemlig mest mulig sol for å skulle trives best. Dersom du har mye trær eller hekker på eiendommen vil man gjerne se at det danner seg mer mose der det er mest skygge.
Næss Jørgensen forteller at mose ofte kommer av at jordforholdene er blitt sure – altså lav pH.
– Mye skygge og lite lys, mye stillestående vann og fuktig jord, mye bartrær og kompakt jord er ting som gjør at jorden kan få en lav pH, sier Jørgensen.
Hun tipser om at man kan tynne ut hekkeplantene nederst mot gresset.
– Hvis du har en tett hekk kan du barbere litt helt nederst på stammen, så man får inn mer lys og luft ved bakkenivå. Da trives mosen mindre. En hekk er veldig smart å barbere nedenfra, fordi snegler som alle hater, vil finne andre steder å gjemme seg hvis hekken ikke er helt tett mot bakken. Hvis grenene går helt ned til bakken så trives sneglene der også, sier hun.
– Gresset liker best å ha mye lys og sol. Hvis det blir mye skygge, kommer mosen opp. Mosen starter veksten før på våren og avslutter den senere. Det finnes også egne gressfrø som er beregnet for skyggen, og de trives bedre. Man bør spørre på et hagesenter om hvilken type man skal bruke om man skal så nytt, sier Tveit.
Les også: Tuja-tabbene du må unngå
3. Du gjødsler ikke
Begge ekspertene anbefaler gjødsling gjennom sesongen, men det er ikke noen grunn til å overdrive gjødslingen.
– Jeg mener det er kjempeviktig å gjødsle. Får ikke plantene næring, så trives de ikke. Den vanligste næringen er naturgjødsel eller kunstgjødsel. Man bør gjødsle plenen én gang i måneden. Første gang på våren når man ser det blir grønt og så gjentar du det frem til begynnelsen av august, sier Tveit.
Han mener det er bedre å gjødsle ofte og lite, enn sjelden og mye.
– Det har ingen hensikt å gjødsle for hardt. Gi heller ofte og lite. Det er akkurat som brennevin, humrer han.
Marit Næss Jørgensen mener man ikke skal ha noen dårlig samvittighet for å droppe naturgjødsel akkurat på plenen.
– Hvis man vil ha en grønn og fin plen, må man gjødsle. Man skal ikke gjødsle som en gal, men kan godt strø rundt med for eksempel blåkorn. Det er ikke alltid like hyggelig overfor naboen å gjødsle med naturgjødsel som lukter i flere dager, sier hun.
Hageeksperten anbefaler å tilføre plenen kalksalpeter to ganger innen St. Hans.
– Hvis du skal ha en skikkelig grønn og fin plen bør du gi den kalksalpeter. En gang tidlig på våren og en gang i første uken i juni. Det er ikke det samme som kalk. Kalk binder næringsstoffene i jorden, mens kalksalpeter sørger for at jorden tar opp næring og gjør forholdene mindre sure, legger hun til.
Etter St. Hans skal gresset begynne å forberede seg på høst og vintersesongen og derfor ikke ha mer gjødsel.
Les også: Slik gjødsler du riktig
4. Du klipper den feil
Dersom du ønsker en fyldig og grønn plen må man ikke klippe den helt ned slik at det går lang tid til neste klipp. Da slipper lyset til i bunnen, noe som gir ugress og mose gode vekstvilkår.
– Første gang du klipper om våren bør gresset aldri være lavere enn fire centimeter. Når en helt ny spire kommer opp og du klipper den for lavt ned, vil den ikke ha nok "bladverk" til å puste. Da kan det rett og slett hende at gresset tørker ut og ikke klarer å vokse opp, sier Næss Jørgensen.
– Resten av sommeren lar du det alltid stå igjen ca. 1/3 av gressets høyde hver gang du klipper. Klipper man for kort tilrettelegger du for andre vekster vil ta seg til rette, legger hun til.
– Det er ofte en smakssak om hvor pent du vil ha det. Skal du ha en golfgreen eller ha det litt mer vekst? Men det stemmer at mosen trives dårligere hvis gresset får lov til å vokse litt mer opp. Det viktigste er å klippe det jevnlig, sier Tveit.
Begge ekspertene er positive til robotgressklipperen.
En robotklipper sørger for at plenen ofte er i bruk, og etterlater samtidig ørsmå gresstrå som gjødsler plenen. Dette gjør det vanskeligere for mosen å vinne frem.
– Robotgressklipper er kjempefine både med tanke på tidsbruk og fordi de går og passer på hele tiden og trimmer. De gir jevn trimming hele tiden, i stedet for å klippe i rykk og napp.
Håndstyrte bioklippere legger også igjen gresstrå i plenen, men det er viktig å klippe gresset ofte.
– Om du har en vanlig biogressklipper, men ikke har ubegrenset fritid til å klippe plenen i tide og utide, så kan det være like greit å bruke en oppsamler, og heller gjødsle jevnlig. Slik unngår man at det ligger igjen store mengder dødt gress oppå plenen, mener Tveit.
Les også: Slik får du fart på gressklipperen
5. Du har sur jord
Kalking var mer utbredt for noen tiår siden da vi hadde mye sur nedbør i Norge. Likevel kan det lønne seg å kalke hvert andre eller tredje år, råder Tveit.
– Kalk tilfører man plenen fordi man skal lette næringsopptaket til plantene. Hvis jorden er sur så må du kalke – nå er det ikke så mye sur nedbør lenger, men det kan være lurt å kalke hvert andre eller tredje år kanskje slik at du beholder en ph-verdi på 5.5 og 6.5 i jorden, sier han.
Kalking er noe det første man gjør om våren.
– Kalking skal man gjør med en gang snøen har gått og gjerne 14 dager før man hiver på gjødsel. Det er ikke lurt å gjøre det samtidig, mener Tveit.
Næss Jørgensen mener imidlertid at man ikke bør kalke plenen oftere enn hvert femte-sjette år.
– Og da er jeg snill. Østlandet er vel kalket for ti år frem i tid!
Hun mener at overdreven kalking tvert imot kan føre til at mosen får bedre vilkår.
– Kalk kan gjøre næringen i jorden mindre tilgjengelig for gresset, og mose liker næringsfattig jord, sier hun.
– Har du en mosegrodd plen er det bedre å bruke en plenlufter, fylle på med toppdressing og gjødsle.
– Og den aller beste kuren mot ugress er god, gammeldags luking, poengterer hun.
