UTEPLASS OG utekjøkken
Da Astrid og Jan måtte rive det gamle sauefjøset, fikk de endelig uteplassen de lenge hadde drømt om
Et utekjøkken beregna for norsk sommer, med ly for sommerregnet og ei varmelampe på lur. På Nedre Ulvin har den nye uteplassen forandra måten de bruker gården på.
Da Astrid Galstad og Jan Børresen måtte rive det gamle sauefjøset på Nedre Ulvin gård ved Mjøsa, bygde de opp igjen gamlelåven slik den så ut på 1800-tallet.
Da fikk de uteplassen de så lenge har drømt om, inspirert av ferier til både Sørlandet og Italia.
Utekjøkken og uteplass
De hadde snakket om det i årevis: Det hadde nå vært trivelig med et utekjøkken på gården.
– En dag sa sønnen vår at nå er det kanskje på tide å ikke prate mer, men gjøre noe med det. Så da fikk vi et lite spark bak, sier Astrid.
Hva: Utekjøkken i låven med sitteplasser i svalgangen. Frittstående bakerovn ute. I utgave nr. 11/22 viste
vi bryggerhuset på gården.
Hvor: Nedre Ulvin gård, Minnesund.
Hvem: Astrid Galstad og Jan Børresen.
Yrker: Astrid er rådgiver hos Fortidsminneforeningen. Jan er driftsleder i byggefirmaet i-Bolig.
Bygningen: Nylig oppført låve i 1800-talls stil med svalgang, lik det som en gang sto på gården.
@tunfrua
De satte i gang, alle tre. Nå kan Astrid endelig vise fram et splitter nytt innendørs kjøkken med en bakerovn ute, en svalgang med et stort spisebord og en romslig hjørnesofa.
– Det gir en veldig fritidsfølelse å sette seg her. Utekjøkkenet har faktisk forandra måten vi bruker gården på, vi er mye mer ute nå. Vi bruker dette nærmest som ei hytte, sier hun.
På Nedre Ulvin er det mange gamle hus, og de bor i en bolig fra 1820 hvor det er mer antikvarisk. Astrid jobber i Fortidsminneforeningen og er opptatt av gamle hus.
– Gode bekjente fra bygningsvernmiljøet ga råd om gjenoppbyggingen og kom med forslaget om svalgangen.
Les også: Da Hanne og Stein snek seg inn i det gamle sveitserhuset, ble de møtt av et vemodig syn
Uteplass i bruk hele året
I den langstrakte svalgangen, som ble brukt til lagring av staur og annet gårdsutstyr tidligere, har de i dag stor plass til både et langt spisebord og ei sofagruppe.
– Men vi brukte flere år fra bygningen var gjenreist til resultatet ble slik som i dag. Vi startet med en enkel sitteplass med arvede møbler som ble godt brukt i flere år. Imens vokste drømmen om noe mer.
De har kost seg med å innrede, og har gitt seg selv nokså frie tøyler.
Resultatet har blitt en mer kontinental stil her enn på resten av gården, et uterom som omfavner ferieminnene deres.
– Vi valgte for eksempel å bruke teglstein som gulv i svalgangen og på uteplassen, der det tidligere lå grus. Det er ikke så norsk å bruke tegl på denne måten kanskje, men det minner oss om Italia, og vi ble veldig fornøyd med resultatet.
Inne har de malt deler av trepanelet med kalkmaling, det ble også veldig bra, synes paret.
– Her kan vi være hele året. Fra tidlig vår til sein høst er det en stor luksus å lage lunsjen her ute og ta seg en hvil etterpå, før mer gårdsarbeid venter.
– Her har jeg også fått meg et kompakt hagerom med krukker. Og så har vi så fin utsikt! Det er noe med nærheten til alt som oppstår her. Vi følger med på været, fuglene, dyrene og Mjøsa. Og blir det kjølig, så tenner vi ei varmelampe.
Les også (+): Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på
Mye arva og brukt
Det skjuler seg mange historier bak mye av innredningen.
– Jeg har arva mye fra moren min som igjen hadde arva mye fra tanta si. Så jeg har fylt skapene og hyllene her ute. Det er så koselig når det er i bruk.
På kjøkkenet har vi brukt store keramiske gulvfliser på veggene. De rengjør jeg enkelt for fettsprut fra steking. Vi synes mønsteret kunne minne om selburosa eller hardangersøm, og på den måten fikk vi inn en følelse
av gammelt norsk håndverk. Kjøkkengulvet ble også valgt med tanke på vask. Vi la italienske fliser og er veldig fornøyd med dem.
Spisebordet ute er laget av gammel gulvplank fra hovedhuset, som lå på låven. Vi ønska oss et rustikt bord, men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å bruke gammelt gulv til spisebord. Men da vi fikk blåst dem reine for støv, vaska dem grundig og høvla overflaten ned til reint treverk, så forsvant skepsisen.
Det ble veldig bra! Til sist ble de behandla med en hard olje, slik at de tåler bruk. Et lokalt mekanisk verksted lagde og satte på et jern-understell. Det gjorde de også med et gammelt trau, slik at jeg fikk et konsollmøbel ute.
– Vi har også en arvet Kenwood-kjøkkenmaskin fra 80-tallet og en gammel kaffetrakter. Vi bruker dem til de ikke fungerer lenger. Det er god bærekraft i det som allerede er produsert.
Nå gleder hele familien seg til sommerlunsjer, pizzakvelder og selskaper. Og, ikke minst til, en pust i bakken i frisk luft, på en deilig mjuk sofa en helt vanlig arbeidsdag.
Les også: 12 allergivennlige stueplanter
Se flere bilder under:
