Ugress i hagen
Ugress-guide: Derfor kan det være lurt å legge ugresset i en bøtte
Ugress kan være utfordrende, og det konkurrerer om vann, lys og næring. Men det har også nytteverdi. Det kan blant annet brukes på kjøkkenet og som gjødselvann.
Ugress er nok mer velkommen som veggpryd ala de velkjente plansjene fra «Korsmos ugrasplansjer» enn som planter som dukker opp i hagen.
Men disse villstyringene kan faktisk komme til nytte, både på kjøkkenet og som verdifullt gjødselvann.
De kan også fortelle oss om jordforholdene på stedet, og insektene vil takke deg hvis du lar et område i hagen forbli litt vilt og rufsete.
To typer ugress
Herbologi er læren om ugress. Grovt sett kan vi dele ugress inn i to hovedgrupper, frø- og rotugress.
Som oftest er det rotugresset som skaper mest hodebry. De er flerårige og kan formere seg på flere måter i motsetning til frøugress, som er ett- eller toårig og kun sprer seg via frø.
Blant de mest aggressive rotugressene finner vi skvallerkål, kveke og kjempeturt.
Andre velkjente eksempler er løvetann, krypsoleie, åkersnelle, åkertistel og åkervindel. Disse er frøugress.
Det kan være smart å lære seg kjennetegnene og de ulike stadiene så man kan forstå hvordan de ulike sortene formerer seg, og hvor de trives best. Plantevernleksikonet er et godt oppslagsverk.
Ingen ting å vente med, finn frem lukebøtta og nødvendig utstyr fra boden! Av utstyr kan vi anbefale en kultivator til frøugresset, løvetannstikker til vekster med pælerøtter og en skyffel til å bruke på gangstier.
Les også: Slik fjerner du skvallerkålen
Ikke vent for lenge
Tidlig på våren, før plantene har fått skikkelig fart på fotosyntesen, lever rotugresset stort sett på opplagsnæring fra røttene.
Vent derfor ikke for lenge før du luker, og fortsett lukejobben jevnt gjennom sesongen.
Røttene løsner lettere når jorda er fuktig. Med regelmessig innsats og en god dose tålmodighet kan luking gjøre at plantene til slutt sulter i hjel.
Prioriter det som blomstrer
Om ugresset skulle få et forsprang, for eksempel etter en ferietur, bør du prioritere det som blomstrer, og de plantene som har satt frø. Og ikke kast ugress med frø eller flerårig ugress i komposten.
Disse kan samles i en svart plastsekk som knytes igjen og legges i solen. Den høye temperaturen inne i sekken tar livet av ugresset slik at det senere kan legges i komposten.
Alternativt kan du lage gjødselvann av disse plantene.
Les også: Disse plantene er ugress og kan bli en plage i hagen
Gjødselvann av ugress
Ugresset kan også forvandles til verdifullt gjødselvann ved å fylle en bøtte med ugress, fylle på med vann og la stå ca. 14 dager.
Husk å dekke til med et nett som forhindrer at mindre dyr faller nedi bøtta. Rør om av og til.
Vær oppmerksom på at dette kan lukte ganske stramt!
UTKONKURRER UGRESSET: La ugresset stå i 14 dager i en bøtte med vann, og vips så har du glimrende gjødsel til de andre plantene som kan utkonkurrere ugresset. Dersom du vil dumpe ugresset på tomta eller i komposten, kan du la det ligge i en lukket, svart søppelsekk i sola en periode. Da dør røttene, og plantene kan komposteres. Foto: Anders Eid / klikk.no
Sil så ut planterestene, og væsken som er igjen, tynnes ut i forholdet 1:10 før det brukes som gjødselvann i hagen.
Næringsinnholdet i gjødselvannet avhenger av hvilke planter som brukes. For eksempel blir gjødselvann av valurt rikt på fosfor og er derfor ekstra godt egnet til frukt, bær og blomstrende planter.
Ikke luk bort feil plante
Av og til kan det være vanskelig å skille ugress-spirer fra de plantene vi ønsker skal vokse. Kanskje er det noen fine stauder som har frødd seg?
Da kan du vente med å luke de vekk til du ser hvordan de utvikler seg. De første bladene, frøbladene, er ofte ulike de varige bladene.
Les også: (+) Hvorfor blomstrer pelargoniaene mine så sent?
Bunndekkernde planter eller duk
Bar jord er en naturlig plass for ugresset å vokse, så det gjelder å trå til før naturen rekker å ordne opp selv. Uansett tiltak anbefales det at du gjør en grundig lukejobb dersom du ikke velger å skifte ut all jord.
Markdekke hindrer nytt ugress i å etablere seg, holder på fuktigheten i jorda, gir næring til planter og mat til mikroorganismer og meitemarker.
Direkte på jorden kan du for eksempel bruke gressklipp, bark, kakaobark eller annet som egner seg og som harmonerer med resten av hagen.
Du kan også velge å legge duk. På markedet finnes ulike typer, noen er komposterbare og brytes ned etter noen år. Duken legges oppå jorden, og det skjæres hull til plantene. For at bedet skal se penere ut, kan du legge et lag med bark eller grov grus oppå duken.
Å plante tett og benytte bunndekkende planter er en annen mulighet. Det finnes mange planter som egner seg godt til dette.
Fra hat til mat og nytte
De siste årene har det vært en økende interesse for nyttevekster. Visste du at mange arter av de vi betegner som ugress, kan brukes i matlaging?
Hva med å prøve ugress-pesto? Eller bytte ut spinaten med unge skudd av skvallerkål?
Ugress ses faktisk på som en delikatesse i noen restauranter.
