Familien sa huset måtte rives, men Christina hadde andre planer: – Vi fant mye rart i veggene her
På Lille Noreng har familien på fem skapt seg det landlige livet de drømte om. Hull i både tak og gulv stoppet dem ikke. Heller ikke skeptisk familie.
Nå har de et koselig tun, og de er i full gang med hagestue på baksiden.
Bestemors gamle duker som blafrer i vinden på tørkestativet. Høner og glade minigriser. Frukttrær og bærbusker. Lat katt som soler seg på steintrappa, og rød saft og vafler på hagebordet. En fin oppskrift på et landlig liv, og på Lille Noreng finner man alt det og mere til.
– Det var nok en blanding av flaks og en mening med det hele, at vi fikk reddet huset, sier Christina.
– De andre i familien sa det bare måtte rives, legger hun til.
Familiegård
Huset er en del av en stor hage og familiegård. Slik de bodde flere generasjoner samlet før i tiden.
Svigerforeldrene til Christina i nabohuset, oldemoren til barna i huset nedenfor, og så var det tante Asta som bodde i huset de nå selv har flyttet inn i.
Hun bodde der hele livet med kun en utedo i uthuset og klarte seg fint til hun var ei gammel dame.
Da hun flyttet ble huset stående tomt i nærmere 20 år. Ingen ville ta over og huset ble brukt som lagringsplass av møbler som tilhørte hele slekta.
Mannen til Christina, Tom-Espen er vokst opp her og minnes tanten med glede.
– Hun satt ofte ute på steintrappa, forteller han. Det var en god og trygg oppvekst i landlige omgivelser.
Paret hadde lenge hatt huset i tankene, men det var først i 2019 de fikk kjøpt det.
– Når jeg ser på bilder fra den gangen så tenker jeg at vi måtte sett på huset gjennom rosa briller, sier hun med et smil. – For det var virkelig ille!
Hun forteller at hun var redd for å tråkke på gulvet, i frykt for å falle gjennom. Men da hun gjorde det så var det bare rett ned på leirebunn under.
Gjennom taket regnet det, og det var bolig for flere mus og rotter. I over to år var de i huset hver eneste kveld og helg for å jobbe.
– Det var en tøff tid, med tre små barn og fulle jobber ved siden av, sier hun.
De hadde god hjelp av håndverkere til den tyngste jobben, men gjorde enormt mye selv også. Huset hadde dessverre mye råteskader og måtte strippes helt ned.
Flere steder i huset ser vi spor etter det opprinnelige, da de har valgt å beholde det åpent og synlig det de kan. Som knubbveggen i trappa, de gamle bærebjelkene og en bit av tømmerkassa i gangen.
Fant gamle spor
– Vi fant mye rart i veggene her, sier Christina. – Avisutklipp, bilder og gamle sko. Sistnevnte har jeg hørt var for å holde onde ånder borte.
Skoene turte de ikke noe annet enn å legge pent tilbake i veggen igjen. På den nye bærebjelken som går over stua satt de også inn hvert sitt eget skopar.
Ett fra hvert av medlemmene i familien på fem. I tillegg skrev barna noen lapper hvor de fortalte om seg selv, også fikk de velge en leke hver og legge inn.
– Kanskje noen finner våre sko i fremtiden en gang, sier hun. – Slitte joggesko er ikke like fine som de gamle skoene vi fant, men de er jo anno 2020, legger hun til.
Etter to år med intens oppussing var de utålmodige på å få flyttet inn. Så da dagen kom hadde de hverken koblet til vann eller strøm, men de ville så gjerne komme på plass. De hadde også solgt sitt gamle hus, så nå måtte de flytte.
– Vi har aldri angret, sier hun. – Dette er hjemme vårt nå og vi er så glade for at barna våre får vokse opp i disse omgivelsene.
Les også: Toras «triks» holder rådyrene unna plantene
Frodig grønnsakshage
Rikdommen ved å vokse opp med dyr rundt seg, og både besteforeldre og oldemor som nabo, er ikke noe alle får oppleve. Barna er deltagende i prosessen og hjelper til i kjøkkenhage og med dyra.
Tomta består av flere frukttrær, bærbusker og mye hegg. Bak huset var hele hagen grodd igjen, så de har brukt mye tid på å kappe og rydde.
– Det er drømmen å få noen geiter som kan holde terrenget litt nede rundt her, sier Christina.
Av mye av kappet fra trær har Tom-Espen snekret gjerde til grønnsakshagen. Det startet som en liten hage og har blitt utvidet hver sommer. Nå har de en stor flekk poteter, et lite drivhus og flere pallekarmer.
Familien har også fått oppleve baksiden av den landlige idyllen, da kattene stadig kommer slepende med mus inn på stuegulvet. De skaffet seg også høner, for så å se de bli spist av reven omtrent foran øynene på dem.
– Det er trist å miste dyra, men det er en del av det å leve slik vi gjør det også, sier hun ettertenksomt.
Minigrisene Olav og Margareta fikk de for to år siden. Først bodde de inne hos dem, lå i armkroken og koste og gikk på do i en kattekasse. På den måten ble de ekstra tamme og rolige.
– Jeg anbefaler alle å ha de inne først, sier Christina. – I dag er de som to hunder, som følger etter oss ute og er veldig menneskekjære.
Les også (+): Jeg fant en bunke brev i bilen til mannen min. Innholdet endret alt
Gjenbruk og arv
Da tante Asta bodde der, var de to inngangsdører og familien aner ikke hvorfor. Glassverandaen var så ødelagt så de måtte bygge den opp på nytt igjen. De har prøvd å gjøre den så identisk som mulig, men bare med en inngangsdør.
Der paret har soverom i dag, hadde tanten kjøkkenet sitt. Og der de selv har valgt å ha kjøkkenet, hadde hun finstue. Det var der hun hadde misjonsmøter, kan Christina fortelle.
Oppe i andre etasje hadde hun bare det ene soverommet sitt, ellers var det råloft. Familien har fått innredet hele andre etasjen, og alle tre guttene har fått hvert sitt soverom der og ei loftstue.
– Det var mye tapet i huset, men dessverre ikke noe vi kunne bevare, sier hun.
Selv har de valgt panelvegger i ulike farger.
Det eneste de har kjøpt nytt av møbler tror Christina er sofaen og Smeg kjøleskapet som hun ønsket seg så veldig. Det går i arv og gjenbruk, og tante Asta hadde nok satt pris på hvordan Lille Noreng igjen blomstrer!
og utseende. Benken med skap under har Tom-Espen selv bygd.
