et liv i bobil
Elisabeth valgte å si fra seg odelen på hjemgården. Hun ville nemlig bo på en helt annen måte
Det enkle liv har alltid tiltalt henne. En dag bestemte hun seg for å leve ut drømmen, og kjøpe et hjem til 800 000 kr.
– Det er lettvint! Hvis jeg skal ut om kvelden, så parkerer jeg i nærheten.
Og jeg slipper å pakke når
jeg skal på bilferie, smiler Elisabeth Johnsen.
Vi møter 45-åringen i Søgne. Her jobber hun ved en videregående skole på en avdeling for elever med spesielle behov.
Hun parkerer og overnatter ofte her når hun skal tidlig på jobb. Ikke akkurat i skolegården, men gjerne ved et vann i nærheten.
– Det finnes ingen bedre start på dagen enn å slå opp dørene rett ut i naturen.
Utradisjonelt bosted
Elisabeth hadde opprinnelig odel på en gård, men arbeidet og ansvaret som fulgte med fristet ikke.
Derfor sa hun fra seg odelen og overlot gården til broren sin.
– Sønnen min og jeg ble likevel boende på gården helt til han ble voksen og flyttet hjemmefra. Da flyttet jeg inn på et småbruk til en venninne en periode.
Der var det hverken innlagt strøm eller vann.
– Naturen og det enkle liv har alltid tiltalt meg, og jeg fikk enda mer sansen for det da jeg bodde på småbruket.
Elisabeth var innom tanken på seilbåt, men forteller at det ble skrinlagt siden hun ikke kan seile.
Da hun først bestemte seg for bobil, kvittet hun seg med mye av det hun eide og plasserte resten på et lager hos broren. Så kjøpte hun en splitter ny bobil til kr 800 000.
– Jeg hadde ingen erfaring med det, men jeg visste at det kom til å bli bra.
Les også: Livet på landet ble redningen for Mari og Lars etter den tøffe tiden
Raste ut av kjøleskapet
Nå er det snart halvannet år
siden Elisabeth flyttet inn i
bilen.
Hun forteller at livet har blitt akkurat så fritt og fint som hun drømte om, men innrømmer at læringskurven var bratt.
– I starten dunket jeg meg i alt mulig, men nå har jeg lært hvordan jeg skal bevege meg rundt for å unngå det.
Hun husker også på å låse kjøleskapsdøren før hun skal kjøre.
– Det glemte jeg på en av de første turene. Døren fløy opp, og alt inni kjøleskapet ramlet ut.
Nå er uhellene færre, og livet på fire hjul blir stadig enklere.
– Jeg kan av og til savne en stekeovn, og dusjen er såpass liten at jeg foretrekker å bade i et vann i nærheten. Men jeg har komfyr og kjøleskap som går på gass, og har stort sett plass til det jeg trenger i hverdagen.
Friheten veier uansett opp for ulempene, mener hun.
– En må bare ordne seg. Noen ganger lager jeg middag i bilen, mens andre ganger
spiser jeg på jobb. Så låner jeg vaskemaskin av familie og venner, og bruker mine foreldres bad når jeg skal farge håret. Men livet mitt er her i bobilen, understreker hun.
Les også (+): Benkeplassen var til å grine av. Men så kom interiørarkitekten
Praktisk å bo i bil
Så mens andre løper for å rekke bussen, stamper i bilkø eller styrer med å klippe plenen og male huset, lever Elisabeth det enkle liv med bilen som base. Men hun er samtidig en travel dame som er mye på farten.
– Jeg skal ofte videre når jeg kommer hjem fra jobb, kanskje for å sykle, padle eller møte venner eller familie. Da kjører jeg dit jeg skal, og finner gjerne en plass for natten mellom der jeg har vært og der jeg skal neste morgen.
Men siden lovverket krever at hun har en adresse, har hun den og en postkasse hos broren sin.
Det er mange som undrer seg over at en voksen dame kan bo alene i en bil, men for Elisabeth handler det i bunn og grunn om frihet og følelsen av ikke å ha for mye ansvar for materielle ting.
– Jeg har mye ansvar på jobb, og i tillegg til full stilling som lærer holder jeg på med en mastergrad i spesialpedagogikk. På de områdene er jeg veldig ansvarsfull, men jeg har samtidig et stort behov for å kjenne meg fri.
Men noen mener hun er litt ufornuftig.
– Andre på min alder eier bolig som stiger i verdi, mens jeg har en bil som synker i verdi. Men jeg tenker samtidig at jeg ikke kan la fornuften seire over egen trivsel.
Bobil på tur
Og livet i bil med forskjellig utsikt fra vinduet hver eneste morgen kan ikke måles i gods og gull, synes Elisabeth.
– Noen kvelder blir jeg sittende med studier i bilen, og
andre ganger kjører jeg en tur for å finne et nytt, fint sted. Men jeg står aldri på campingplasser, det trives jeg ikke med.
Ikke trenger hun det, heller, for siden bilen veier under 3,5 tonn og ikke regnes som en tradisjonell bobil, har hun lov til å parkere på samme steder som personbiler.
– Jeg kjenner også en del grunneiere hvor jeg får stå. Det er veldig praktisk, for selv om jeg aldri står samme sted to netter på rad, blir det selvsagt noen gjengangere.
Ethvert hint om at det kan bli litt kaotisk, rotløst og ensomt å leve som dette, avviser hun tvert.
– Jeg trives i eget selskap, men siden jeg bare har plass til et par gjester av gangen,
inviterer jeg heller venner og familie ut på restaurant hvis jeg for eksempel skal feire bursdag.
Den tradisjonelle julefeiringen med juletre er heller ikke noe savn.
– Det kan være like fint å møtes på andre måter enn det som er vanlig. I julen var sønnen min og jeg på ferie i Nord-Norge, og på julaften satt vi her i bilen og koste oss med sushi og ga hverandre gaver, sier hun.
Så selv om livet i bobil er litt annerledes enn det folk flest lever, synes Elisabeth det er uendelig fint.
– Blir jeg lei, så kan jeg alltids kjøpe meg en leilighet. Men akkurat nå er det ingenting med det som frister.
