Brøyting på hytta
Vi har spleiset på brøyting av hytteveien i over 30 år, men nå nekter en av naboene å betale. Hva gjør vi?
Den ene hytteeieren nekter å betale fordi han ikke lenger benytter hytta om vinteren. Hvordan skal vi håndtere dette? spør hytteeier. Hyttelivs advokat Harald Ramm svarer.
Spørsmål:
Hei!
Hytteveien vår er privat, og den går til flere hytter. Kostnadene til vedlikehold og brøyting av veien har alltid blitt fordelt mellom oss og åtte andre hytteeiere.
Kostnadene fordeles etter avstand fra offentlig vei og frem til de enkelte hyttene. Dette har vært praktisert i over 30 år.
Nå nekter imidlertid den ene hytteeieren å betale for brøyting fordi han ikke lenger benytter hytta om vinteren. Dette får i så fall konsekvenser for de øvrige åtte hytteeierne. Hvordan skal vi håndtere dette?
Hilsen hytteeier
Svar:
Hei!
Fordeling av vedlikeholdskostnader og brøyting reguleres av Vegloven § 54:
«Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand».
Denne bestemmelsen er fravikelig, som betyr at brukerne kan avtale en annen ordning enn det loven legger opp til.
Egne regler for de som ikke bruker hytta
Et flertall av brukerne kan dermed gjennom avtale eller i vedtektene bestemme at det skal være særlige avgifter for folk som ikke bruker hytta om vinteren. Slik som denne hyttenaboen deres, som kun er på hytta om sommeren.
Hvis dere imidlertid ikke har fastsatt noen slik ordning i avtale eller vedtekter, må fordeling av kostnader skje slik loven bestemmer.
Spørsmålet blir dermed om loven tillater en ordning som går ut på at én som ikke bruker hytta om vinteren, kan kreve å betale en annen avgift.
Noen betaler mer for brøyting
Begrepet «høvetal» innebærer at avgiften skal fastsettes etter en leddvis kostnadsfordeling, hovedsakelig på grunnlag av hvor lang strekning den enkelte benytter veien.
Det vil si at den som har lang vei inn til hytta, betaler mer enn de som bruker en kortere del av veien.
«Høvetal» kan også referere til ulike typer bruk. Det er for eksempel naturlig at en fastboende som benytter den samme veien mange ganger hver dag, betaler mer enn en hytteeier, selv om distansen er kortere for den fastboende.
Domstolene er tilbakeholdne
Hyttenaboen kan i prinsippet hevde at det ligger innenfor begrepet «høvetal» å beregne egen avgift som følge av kjøring kun om sommeren. Men domstolene er tilbakeholdne med å lage ordninger som i for stor grad blir individualisert.
Det er derfor lite sannsynlig at naboen deres vil få retten til å gå med på en ordning som går ut på å slippe kostnader på grunn av at han ikke bruker hytta om vinteren, når alt ligger til rette for slik bruk.
Dere kan ved flertallsvedtak, eventuelt i vedtekter, avtale nærmest hva som helst, også at naboen som ikke bruker hytta om vinteren, skal betale mindre avgift.
En slik ordning vil likevel ikke ha dekning i en naturlig forståelse av lovens ordlyd og rettspraksis.
Naboen vil derfor neppe få laget en slik ordning gjennom domstolene, i dette tilfellet jordskifteretten.
Hilsen advokat Harald Ramm
