Hytte på annen manns grunn

Må jeg rive hytta?

Hytta mi er satt opp på på en annen manns grunn. Nå har jeg fått ordre om å fjerne den. Må jeg rive hytta? spør hytteier. Hyttelivs advokat Harald Ramm svarer.

Pluss ikon
ILLUSTRASJONSBILDE: Hytta på bildet har ikke noe med den aktuelle saken å gjøre.
ILLUSTRASJONSBILDE: Hytta på bildet har ikke noe med den aktuelle saken å gjøre. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Spørsmål:

Hei!

Jeg har arvet ei hytte som har stått på samme sted siden den ble satt opp av min far på slutten av 60-tallet. Halve hytta står på Fefo-grunn (Finnmarkseiendommen), og den andre halve på areal avsatt til råstoffutvinning forpaktet av Alta Skiferbrudd.

I brev fra Alta kommune og Fefo har jeg nå fått ordre om å fjerne hytta.

I området hvor hytta ligger, har det aldri vært utvunnet skifer fordi det er for dårlig kvalitet på fjellet. Området er ikke avsatt til fritidsboliger. Da hytta ble satt opp, var det ingen kultur for å søke om tomt, folk satte opp hytter der de mente de kunne drive med skifer.

Hytta har vært registrert på Alta kommune sine kart i flere tiår uten at eier har fått negative tilbakemeldinger eller påbud om å fjerne den. Jeg har hørt at det skal være en lov om hevd, der det sies at hvis ingen har motsatt seg at bygget står på gitt grunn i 30/50 år, kan en heller ikke forlange at denne fjernes. Kommer hytta mi inn under denne loven?

Hilsen hytteeier

Svar:

Hei!

I dette tilfellet dreier det seg om en hytte som eies av deg og som er oppført på annen manns grunn. En mulighet for deg vil derfor være å anføre overfor grunneierne at det dreier seg om et tomtefeste. I så fall kan du vise til tomtefesteloven § 33:

«Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus, og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før.»

EKSPERTEN: Advokat Harald Ramm ved Langseth Advokatfirma. Han har i en årrekke svart på leserspørsmål i bladet Hytteliv.
EKSPERTEN: Advokat Harald Ramm ved Langseth Advokatfirma. Han har i en årrekke svart på leserspørsmål i bladet Hytteliv. Foto: Sveinung Bråthen

Det vil si at festeretten gjelder for et ubegrenset tidsrom slik at du kan nekte å fjerne hytta.

At det ikke foreligger noen skriftlig avtale, gjør ingenting, idet et feste også kan bygge på en muntlig avtale.

Brukt som fritidshus

Det er mulig grunneier vil anføre at hytta ble oppført ut fra et annet formål enn fritidshus. Det er likevel mulig å hevde at bruken etter hvert gikk over til å bli til fritidsformål uten at grunneier har reagert på dette.

I så fall må du kunne si at grunneier har akseptert bruken til dette formål ved passivitet, slik at vi i dag snakker om et fritidshus.

Hevde bruksrett

Det er korrekt, som du skriver, at vi har en lov om hevd hvor det er mulig å hevde bruksrett, i dette tilfelle en festerett.

Hevdsloven stiller flere betingelser for å kunne hevde slike rettigheter, blant annet må bruken ha eksistert i minst 20 år. Du må også ha vært i såkalt «aktsom god tro». Det vil si at du må ha vært nærmest overbevist om at det har dreid seg om en festerett til fritidshus. Det er ikke tilstrekkelig at grunneier «ikke har motsatt seg bygget».

Ikke betalt festeavgift

Et moment som taler i favør av grunneier når det gjelder hevd, er at du, så vidt jeg har forstått, ikke har betalt festeavgift. Jeg ser derfor ikke bort fra at grunneier vil gjøre gjeldende at det dreier seg om såkalt «tålt bruk».

Det vil si at grunneier har akseptert hytta og bruken av ren velvillighet, og at dette har vært en løpende forståelse mellom partene.

Hilsen advokat Harald Ramm

Les flere ekspertsvar om hytter og bolig her.

Mer fra Klikk+: Samleside | Reportasje | Underholdning

Denne saken ble første gang publisert 18/10 2021, og sist oppdatert 17/07 2024.

Les også