STUDIE PÅ PLASTREDSKAPER VEKKER OPPSIKT:
Derfor sverger flere til dette på kjøkkenet: – Til en viss grad selvrensende
Ny forskning viser at du får i deg mikroplast ved bruk av skjærefjøler i plast. Her er alt du trenger å vite om risikoen, og om hva du bør bruke i stedet.
De gode plastfjølene som er så lette å rengjøre, er neppe bra for helse og miljø. Det viser ny forskning som ble publisert i 2024.
Norske forskere fra forskningsinstituttet NORCE bidro i studien.
– Maten din vil sannsynligvis bli full av mikroplast, enten du bruker matbeholdere, skjærefjøler eller målekopp, visp, panne eller skje – som inneholder ny eller gammel plast. Hvis du bruker dette kjøkkenutstyret daglig, tilsvarer det å tilsette ca. 2400–5000 mikroplastbiter i kostholdet ditt hvert år. Verstingene er kjøkkenutstyr av gammel plast, forteller dr. Alessio Gomiero.
Han er seniorforsker i NORCE og vitenskapelig koordinator for North Atlantic Microplastic Centre (NAMC), som ledes av forskningsinstituttet NORCE.
Mikroplast frigis
Forskningen ble utført ved at gelé ble tilberedt ved hjelp av enten kjøkkenutstyr som ikke var av plast, nyere kjøkkenutstyr av plast eller eldre kjøkkenutstyr av plast.
Testutstyret som ikke besto av plast, var laget av rustfritt stål og glass. Følgende redskaper ble testet: skjærebrett, matbeholdere, silikonbelagte kjøkkenredskaper og panner belagt med polytetrafluoreten (PTFE), såkalt slippbelegg.
Kjøkkenutstyret som ikke var av plast, og de nye redskapene av plast, ble kjøpt fra lokale leverandører, mens det eldre kjøkkenutstyret av plast ble hentet fra et kjøkken.
– Resultatene våre viser at alt kjøkkenutstyret vi testet, frigir mikroplast i maten. Ved hjelp av et infrarødt mikroskop kunne vi oppdage mikroplastpartikler større enn 0,015 mm, sier Gomiero.
Tre NORCE-forskere har bidratt til studien, dr. Alessio Gomiero, Adrián Jaén-Gil og Marte Haave (jobber nå i SALT Lofoten).
Studien ble ledet av dr. Matthew Cole ved Plymouth Marine Laboratory (PML), mens dr. Amy Lusher fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) var medforfatter. Prosjektet ble finansiert gjennom North Atlantic Microplastic Centre (NAMC).
Les også: Grepene som gir deg en bedre alderdom
Reduser plastbruken
Det kan være lett å tenke at den store oppmerksomheten rundt mikroplast, er overdrevet.
Men denne forskningen viser at det er høyst relevant. Forskerne mener man bør tenke over hvordan man kan redusere bruken av plast.
– Det går an å endre litt på vanene og for eksempel bruke naturlige materialer som ikke skaper forurensning på samme måte som plast. Tre kan være et alternativ til plast, men vi har ikke forsket på alternativer. Vi har bare forsket på mengden av mikroplast i kjøkkenutstyr, sier Gomiero.
Trygt for helsen
Signe Sem er seniorrådgiver i kjemisk mattrygghet i Mattilsynet og har et noe annet syn på kjøkkenredskaper av plast.
Hun understreker at ingen kjøkkenprodukter skal avgi helsefarlige mengder mikroplast til maten.
– Skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er ment å komme i kontakt med mat, skal under normale eller forventede bruksforhold ikke overføre stoffer til maten som gjør den helsefarlig. Dette er et generelt og viktig krav som gjelder for alle matkontaktmaterialer, sier hun.
Sem understreker samtidig at det er viktig å følge bruksanvisningen som skal følge med de ulike produktene.
– Dersom bruksanvisningen ikke følges, kan man risikere at vi får stoffer i maten i mengder som kan medføre helsefare. Det er produsenten og leverandøren som har ansvar for å gi denne informasjonen videre til butikken som selger slike redskaper, påpeker hun.
Strengt regelverk
Å bruke ødelagt kjøkkenutstyr kan også øke risiko en for at vi får plastpartikler i maten.
– Ellers bør man unngå å kjøpe kjøkkenredskaper og matemballasje fra nettbutikker utenfor EU/EØS. Disse følger ikke nødvendigvis det samme strenge regelverket som vi har i Norge, sier Sem.
Mattilsynet vil ikke anbefale ett materiale fremfor et annet.
– Det viktige er at du kjøper fra en butikk som gir deg informasjon om bruksbetingelser, slår hun fast.
Sem forteller at plast er det materialet som er mest regulert.
– Det er for eksempel en liste over plaststoffer som er lov å bruke. Disse stoffene er risikovurdert av EUs organ for næringsmiddeltrygghet, EFSA.
Likevel understreker hun at det er behov for mer kunnskap om mikroplast.
– Mikroplast finnes overalt i naturen og kan dermed også komme inn i maten vår. Det er behov for mer kunnskap om hvor mye som ender opp i matvarer og eventuelle negative helseeffekter, sier Sem.
Les også: (+) Dette er kosematen du kan nyte med god samvittighet
Vask utstyret riktig
Catherine Svindland er seniorrådgiver i biologisk mattrygghet hos Mattilsynet.
Hvis du er blant dem som vil bytte ut plast med tre, har Svindland mange gode tips når det gjelder rengjøring av kjøkkenutstyr:
– Trefjøler kan erstatte plastfjøler. Da er det viktig at man vasker trefjølene grundig, bruker tid i varmt vann og såpe og skyller godt med så varmt vann som finnes i krana. La fjøla bli helt tørr før du legger den i skuff eller skap.
Hun forklarer at grundig vask er spesielt viktig dersom du bruker trefjøler til rått kjøtt, fisk, fiskeprodukter, grønnsaker, spirer, importerte krydderurter og sukkererter eller frukt, som melon.
– Det holder ikke med en rask skylling. Bruker du derimot fjøla til brød, holder det at du børster av den. Husk å bytte ut fjøla når den er blitt slitt og har fått dype riper. Det gjelder uansett hvilken type fjøl, for bakterier kan lettere overleve i ripene, sier Svindland.
Riktig renhold er viktig
Arild Larsen er leder for team næring og konsulent for Norges Husflidslag Innlandet.
Han mener at riktig renhold har mye å si og forteller at tre som materiale i kontakt med matvarer har vært gjenstand for mye forskning.
Det finnes imidlertid ikke noe klart svar på om det er ideelt med tre til bruk i næringsmiddelindustrien eller på kjøkkenet hjemme.
– Forskningen er gjort på overlevelse av bakterier og risiko for kryssforurensning. Dette påvirkes av mange faktorer, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I noen situasjoner kan tre potensielt utgjøre en risiko for smitte, mens i andre tilfeller kan trevirke være like sikkert eller sikrere enn andre materialer, sier han, og fortsetter:
– Uavhengig av materiale er det avgjørende at renhold utføres riktig, raskt og regelmessig for å minimere risikoen for smitteoverføring.
Risikoen for smitte varierer mye. Flere sverger nå til fjøler av bjørk. Larsen forteller at noen studier peker på at det finnes stoffer i treverk som hemmer bakterier, for eksempel betulin i bjørk.
– Man kan dermed hevde at bjørkefjøler til en viss grad er selvrensende.
Les også: Kjerstis (80) oppgjør: – I samfunnet vårt er det nesten ikke lov til å være gammel lenger
Ikke oppvaskmaskin
Norsk Husflidslag fraråder vask av kjøkkenredskaper i tre i oppvaskmaskin.
– Høy temperatur og sterkt vaskemiddel tar raskt knekken på treverket. Vasker du for hånd, med varmt vann og Zalo, unngår du uttørkede og flisete sleiver og fjøler. Det er ikke så mye såpe som skal til ved manuell vask, noen dråper i vaskevannet er nok. Bruk oppvaskbørsten og skyll med rent vann etterpå, sier Larsen.
Sørg for at treproduktene får tørke godt etter vask. Len fjølene inntil veggen eller mot en kasserolle, slik at de får tørke på begge sider.
– Treredskaper kan også oljes, slik at treets porer mettes med olje og forhindrer andre væsker fra å trenge inn. Behandlingen må gjentas med jevne mellomrom. Ser overflaten tørr ut, er det på tide med ny oljebehandling. Til dette kan man for eksempel bruke rå linolje, forklarer han.
Kjøkkenknivene dine bør også holdes unna maskinen.
– Kniver bør du også vaske for hånd i varmt vann og med et mildt vaskemiddel. Men gjør du først og fremst for å hindre at eggen blir sløv eller skadet. Det er også viktig at knivene får tørke godt etter vask.
