«Sambo-konsept»
Da «svigers» ville flytte til noe mindre, fikk Thomas en utradisjonell idé
Både Marte og Thomas og foreldrene til Marte var på jakt etter ny bolig. Da fikk Thomas ideen om å bygge en slags generasjonsbolig – to fluer i én smekk!
– Vi er en tett familie som tilbringer mye tid sammen. Etter fem år i Bergen, der jeg omskolerte meg fra flykaptein til arkitekt, ønsket vi å flytte hjem til familien i Tønsberg, sier Thomas.
Da svigerforeldrene også var på jakt etter en mindre bolig, foreslo han rett og slett at de kunne se etter en eiendom for å bygge sammen. Dermed var prosessen i gang.
Thomas tegnet og prosjekterte generasjonsboligen, og tre år etter kunne de flytte inn i Idylliske omgivelser noen minutter unna Tønsberg sentrum.
– På Råel er vi nær byen, men likevel tett på naturen. Rett utenfor er det sjø og fuglereservat, bak oss er det åskammer og skogholt. Utenfor flyr og hekker det fugler, fasanen rusler i hagen og rådyrene spiser tulipanene til svigerfar rett utenfor vinduet, og vi er 3 km fra sentrumskjernen, smiler Thomas. Familien er på rett plass!
– For oss er det mange fordeler med å bo flere generasjoner tett, det gjør det blant annet lettere å ta vare på små og store, sier Marte.
Flere «kriker og kroker»
Marte Schønning Sture (35), Thomas Nesheim (41), Hermann (2,5) og Nora (5)
Sted: Tønsberg
Yrker: Thomas, som er arkitekt i Spir Arkitekter, har tegnet og prosjektert huset. Marte jobber som lege.
Familien bor i ny generasjonsbolig sammen med Martes foreldre.
Boligen ble ferdigstilt i 2018.
Deres del er på 155 kvadratmeter, mens foreldrenes er på 110. I tillegg er det felles garasje/verksted på 114 kvadratmeter og et naust på eiendommen.
Da de hadde funnet tomten, startet prosjekteringen. Thomas var først og fremst opptatt av å få bygget et godt råbygg. De ønsket høy kvalitet på alt fra tak til vegger, vinduer, energi, kledning og ventilasjon, og ville ha et pustende bygg med synlige konstruksjoner og mye treverk. Men uten synlige spikerslag.
Noe av det mest iøynefallende med huset innvendig er takbjelkene, som tilfører «varme» og demper romklang.
Huset er bygget med det engelskmennene kaller «nooks and crannies», eller «kriker og kroker» på godt norsk.
– Små innhukk og kroker som man kan gjemme seg i gjør at vi kan bruke rommene på flere måter, sier Thomas.
Huset måtte dessuten være lekent og stimulerende for barn å vokse opp i.
– På en måte har vi bygget et stort, åpent volum til å dyrke små opplevelser i, sier Marte.
Kreativ vegg
Små rom, åpne løsninger, lave vinduer og lave bokhyller gjør at arkitekturen former leken og er på barns premisser.
Barna har sitt eget domene i huset, men ikke langt fra tryggheten til stuen, mamma og pappa. Hemsen ligger inn mot stuen, så barna kan leke, men samtidig føle at de fortsatt er i nærheten av de voksne.
En «kreativ vegg» med kork- og krittavle og skuffer under for oppbevaring av hobbysaker, samler både små og store.
– Denne elsker både vi og ungene. Her er det tegning, skriving og hobbyaktiviteter hver dag, og det er også vår temavegg for alle viktige hendelser i løpet av et år, som bursdager, ferier, turer og høytider, sier Marte.
Les også: Ragni og Tord vurderte å kjøpe leilighet i Oslo – i stedet tok de et uvanlig valg
Ulike fargevalg
Fargene i huset er gjennomgående friske og stimulerende. De fikk hjelp av en interiørarkitekt i én time til fargesammensetningen. Deretter var det bare å boltre seg.
– Vi er begge veldig glad i farger og er nok ganske uredde i fargevalgene våre, sier Marte.
Målet var et personlig, varmt og lekent hjem med farger de ville trives med over tid. Ut av det kom det en dempet farge i stue og gang, med noen kontrastfarger i hjørner og i barnas rom.
Hverken Marte eller Thomas er opptatt av at innredningen må være dyr, men den må være praktisk og ha sin spesifikke plass og funksjon, sier Thomas.
– Det vi liker blir stående lenge.
Les også: (+) Kona vil selge hytta jeg arvet fra mine foreldre etter skilsmissen. Kan hun kreve dette?
Tips til sambo-konsept:
Vil dere bo som Thomas og Marte? Thomas mener det blir feil å kalle løsningen for en ren generasjonsbolig, så han sverger til ordet «sambo-konsept».
Semi-transparens: Vi er to separate enheter tett på hverandre som deler felles uterom, garasje og hage. Vi har vært sammen om prosjekteringen hele veien og ært opptatt av at det skal være en semi transparens mellom husene. Det vil si at du skal kunne se at det er noen hjemme, men ikke ha direkte innsyn.
Sosialt og familiært: Det er mange positive sider ved å bo flere generasjoner sammen. Den viktigste er nok på det sosiale planet, det føles godt å ta vare på hverandre og å ha et sosialt liv sammen. Videre er det hyggelig å drømme sammen, ha en felles agenda for høstrengjøring og småprosjekter i hagen og slike ting.
Økonomisk: Et annet aspekt er at vi kan dele på innkjøp og utgifter, som at vi eier bruksutstyr sammen (utemøbler, redskaper, gressklipper etc.).
