Hytte og interiør

Heidi og Jørn-Thomas måtte sette fyr på hytta

Les hvorfor paret gikk til dette drastiske skrittet, og hvordan de på elegant vist har latt deler av den gamle hytta få leve videre i interiøret i den nye hytta.

HYTTEDRØMMEN: Heidi og Jørn-Thomas Gaaseby elsket området, men følte den gamle hytta fra 70-tallet ble for liten.
HYTTEDRØMMEN: Heidi og Jørn-Thomas Gaaseby elsket området, men følte den gamle hytta fra 70-tallet ble for liten. Foto: Jeanette Bækkevold og privat
Først publisert Sist oppdatert

Det var i 2006 familien overtok den gamle tømmerhytta fra 1940 på Bjøralt i Lunner kommune.

Hytta var blitt bygget litt ut i løpet av årene, og de 64 kvadratmeterne fungerte greit i mange år for Heidi (56) og Jørn-Thomas Gaaseby (57) og barna Anders (30), Anette (27) og Marius (20).

Men etter hvert ønsket de seg mer komfort og større plass.

Problemet var at det ikke var lett å finne gode utbyggingsløsninger som oppfylte kommunale krav. Skulle de i stedet selge hytta og kjøpe en ferdighytte et sted?

Ringte brannvesenet

– Men så satt vi her da, i påsken 2019, under sol og blå himmel, og hadde gått mange nydelige skiturer, forteller paret.

FØR: På 70-tallet ble hytta bygget ut med flere soverom, og her hadde familien mange gode minner, men nå ønsket de mer komfort og større plass.
FØR: På 70-tallet ble hytta bygget ut med flere soverom, og her hadde familien mange gode minner, men nå ønsket de mer komfort og større plass. Foto: Privat

«Nei, vi kan ikke selge, det er jo her vi vil være!», sa de til hverandre.

– Vi sa til ungene at vi kunne rive den gamle hytta og bygge en helt ny, hvis det var helt sikkert at også de ønsket å bruke den.

Det ville de, heldigvis.

Paret fant en modell hos Familiehytta, som de gjorde noen justeringer på for å få den til å passe inn i terrenget.

Planen var at brannvesenet skulle brenne ned den gamle hytta i en brannøvelse rundt påsketider 2020. Men på grunn av koronapandemien, ble det avlyst.

– Da begynte vi jo å se for oss at alle tidsfrister fremover ville ryke.

Les også: Line og Hilde bygde om det gamle naustet til en hytte for 4,5 millioner kroner

Solid dugnadsarbeid

Da var det jo bare én ting å gjøre; brette opp ermene, finne frem brekkjern, motorsag og arbeidsvilje og rive hytta selv!

– Da det første lasset med panel var spikret flatt, lagt på tilhengeren og kjørt til fyllplassen, innså vi at dette ville ta for lang tid, forteller Jørn-Thomas.

DEN ORIGINALE HYTTA: Underveis i rivingen kom historien til hytta opp i dage. Dette var størrelsen da den først ble satt opp på 40-tallet.
DEN ORIGINALE HYTTA: Underveis i rivingen kom historien til hytta opp i dage. Dette var størrelsen da den først ble satt opp på 40-tallet. Foto: Privat

Det var da de fikk tillatelse fra brannvesenet til å brenne ned hytta selv.

– Men vi kunne ikke sette fyr på den der den sto fordi det var for nært uthuset. Derfor måtte vi heller rive hytta, flytte alle materialene litt lenger unna og tenne på der, sier Jørn-Thomas.

Solid dugnadsånd hos barn og gode venner var til god hjelp, så dermed begynte rivingen av den gamle hytta å ta fart.

Heidi styrte bålet, for det var mange som ville kaste treverk på flammene.

– Men her var kontrollen viktig. Isolasjon, vinduer, takpapp og så videre ble kjørt på fyllplassen, sier Jørn-Thomas.

OPP I FLAMMER: Heidi holdt kontroll på hvilke materialer som kunne kastes på bålet, og hva som måtte leveres på fyllinga.
OPP I FLAMMER: Heidi holdt kontroll på hvilke materialer som kunne kastes på bålet, og hva som måtte leveres på fyllinga. Foto: Privat

Smart gjenbruk

Med hjelp av venner, lange arbeidsdager og mange turer mellom hjem og hytte klarte de å bli ferdige til gravemaskinføreren skulle komme.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Og for tre år siden sto den nye hytta ferdig.

NÅ: Den nye hytta sto ferdig i 2020 og er nå et yndet familiested med mange sengeplasser og høy grad av komfort. Den har 94 kvadratmeter grunnflate med 40 kvadratmeter hems.
NÅ: Den nye hytta sto ferdig i 2020 og er nå et yndet familiested med mange sengeplasser og høy grad av komfort. Den har 94 kvadratmeter grunnflate med 40 kvadratmeter hems. Foto: Jeanette Baekkevold

Etter hvert som de rev ned den gamle hytta, så de tydelig det aller første bygget, som var en laftehytte satt opp 1940-tallet.

– Det var da vi kom på ideen med å ta vare på en del av laftestokkene og lage noe av dem, forteller Jørn-Thomas.

De har paret gjenbrukt flere steder i interiøret i den nye hytta, både til å lage en praktfull lampe over spisebordet, sengegavl og knaggerekke i gangen.

På den måten har de tatt med seg litt av historien fra den gamle hytta inn i den nye.

TAKLAMPE: En tømmerstokk
fra den gamle hytta er blitt pusset og fikset og fungerer nå som lampe over spisebordet. Krystallkulene, som henger fra tømmerstokken, er kjøpt på Hadeland Glassverk, som ligger en kort kjøretur unna.
TAKLAMPE: En tømmerstokk fra den gamle hytta er blitt pusset og fikset og fungerer nå som lampe over spisebordet. Krystallkulene, som henger fra tømmerstokken, er kjøpt på Hadeland Glassverk, som ligger en kort kjøretur unna. Foto: Jeanette Bækkevold
SENGEGAVL: Noe av tømmeret ble også til en fin sengegavl. Tømmeret ble pusset og lakkert, og på baksiden ble det montert en svart plate, slik at gavlen ser tett og fin ut.
SENGEGAVL: Noe av tømmeret ble også til en fin sengegavl. Tømmeret ble pusset og lakkert, og på baksiden ble det montert en svart plate, slik at gavlen ser tett og fin ut. Foto: Jeanette Bækkevold
KNAGGEREKKE: På veggen i entreen henger også en knaggrekke de har laget av en bit tømmer fra den gamle hytta. Her henger reflekser, hodelykter og brodder lett tilgjengelig.
KNAGGEREKKE: På veggen i entreen henger også en knaggrekke de har laget av en bit tømmer fra den gamle hytta. Her henger reflekser, hodelykter og brodder lett tilgjengelig. Foto: Jeanette Bækkevold

Nyter hyttelivet

ROMSLIG OG STILRENT: Det er for det meste Jørn-Thomas som kokkelerer, for han elsker å lage mat og bake. Kjøkkenetinnredningen er fra Ikea.
ROMSLIG OG STILRENT: Det er for det meste Jørn-Thomas som kokkelerer, for han elsker å lage mat og bake. Kjøkkenetinnredningen er fra Ikea. Foto: Jeanette Baekkevold

Heidi og Jørn-Thomas spenner av seg skiene og plasserer dem i det som egentlig er en håndkleholder til badestampen, men som nå fungerer som skistativ utenfor hytta.

Begge er klare for lunsj inne i den varme og julepyntede hytta.

Her på Lunner er det flust av skiløyper, og i prinsippet kan det skiglade paret spenne på seg skiene rett utenfor hytta og gå helt til Oslo. Det har de riktignok ikke gjort ennå, skjønt Jørn-Thomas har flere ganger tatt skituren motsatt vei.

Byggeår: 2020.

Størrelse: 94 m² i grunnflate, samt 40 m² hems.

Utvendig kledning: Villmarkspanel.

Tak: Shingel.

Rominndeling: 1. etasje: Gang, stue/kjøkken, to soverom, to bad, vaskerom og bod/teknisk rom.
2. etasje: Stue og to soverom.

Fasiliteter: Innlagt strøm og vann, internett, bilvei helt frem.

Instagram: @hyttapalunner

Se mer

Lange turer i området blir det i alle fall hver eneste gang de er her på vinterstid.

– Vi er stadig inne på iMarka-appen og ser hvor det er kjørt opp løyper. Er det måneskinn og fint, kan vi absolutt ta en skitur allerede fredag kveld, forteller de.

Men som regel blir det gullrekka, kanskje en tur i badestampen, og så er de ute i sporet på lørdag og søndag.

– Været spiller ingen rolle, vi har gått på ski i så vel minus 17 som i regnvær. Så lenge det finnes skiløyper, må vi på tur, sier Heidi.

Les mer: Hytta vår er liten, og vi ønsker gjerne litt større plass. Hvilke endringer bør vi gjøre?

KOSEKROKEN: Spiseplassen rett ved siden av kjøkkenet er den mest sosiale sonen i hytta, for her er det lett å bli sittende til langt på kveld.
KOSEKROKEN: Spiseplassen rett ved siden av kjøkkenet er den mest sosiale sonen i hytta, for her er det lett å bli sittende til langt på kveld. Foto: Jeanette Bækkevold
LETTSTELT HYTTE: Det er fast rutine å rydde og støvsuge før familien forlater hytta, slik at det er hyggelig å komme tilbake. – Men vi gjør det så enkelt som mulig, vi skal ikke jobbe oss i hjel hverken når vi kommer eller når vi drar, sier Heidi.
LETTSTELT HYTTE: Det er fast rutine å rydde og støvsuge før familien forlater hytta, slik at det er hyggelig å komme tilbake. – Men vi gjør det så enkelt som mulig, vi skal ikke jobbe oss i hjel hverken når vi kommer eller når vi drar, sier Heidi. Foto: Jeanette Bækkevold

Julepynt og kos

Vegger og gulv er i heltre furu. Veggene er beiset i fargen Sjøsand og gulvene i fargen Brunbeiset.

Peisen fra Nordpeis varmer godt og skaper god stemning i stua.

Når vi er på besøk, har skientusiastene dessuten allerede spredd gode doser med julestemning rundt seg.

– Vi er ikke her på selve julaften, men vi kommer alltid hit i romjula, sier Heidi.

Både hun og mannen er like «julete», så de har felles glede av å ta frem stjerner, nisser og annen pynt og gjøre det koselig her, sier Heidi.

Les mer: Familiehytta fra 1950-tallet ble stående i ti år før Stein Ivar og Camilla kom i gang

PÅ ØNSKELISTEN: Det største savnet familien hadde med den gamle hytta, var en dusj. Nå har de et romslig og flislagt bad med varmekabler.
PÅ ØNSKELISTEN: Det største savnet familien hadde med den gamle hytta, var en dusj. Nå har de et romslig og flislagt bad med varmekabler. Foto: Jeanette Bækkevold
PLASS TIL MANGE: Totalt er det ni sengeplasser inne i hytta, pluss fire senger i uthuset.
PLASS TIL MANGE: Totalt er det ni sengeplasser inne i hytta, pluss fire senger i uthuset. Foto: Jeanette Baekkevold
NISSENE: Det grønne skapet fra 1844 voktes av nissene, og er arvegods fra slekten til Jørn-Thomas.
NISSENE: Det grønne skapet fra 1844 voktes av nissene, og er arvegods fra slekten til Jørn-Thomas. Foto: Jeanette Bækkevold
SNEKRET AV SØNNEN: Bordet foran sofaen på loftet var det sønnen Marius som laget da han var tømrerlærling.
SNEKRET AV SØNNEN: Bordet foran sofaen på loftet var det sønnen Marius som laget da han var tømrerlærling. Foto: Jeanette Baekkevold

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hytteliv nr 11 2023