Silje Sandmæl fra «Luksusfellen» og «I lomma på Silje»
Silje Sandmæl: – Jeg fikk en melding i går av en som måtte tvangsselge boligen sin. Historier som det er bare triste
Med rentehopp, økte matpriser og ekstreme strømregninger, er det trangt for mange denne høsten. Silje Sandmæl har gode råd for hvordan du best kan takle den økonomiske hodepinen.
Økonomiske utfordringer står nærmest i kø for folk flest denne høsten. Skyhøye strømpriser, rentehopp, drivstoffpriser på rekordnivå og dyrere matvarer gjør at forbrukerøkonomen Silje Sandmæl (43) får rekordmange henvendelser.
– Jeg opplever at veldig mange er bekymret. Folk er spesielt urolige for boliglånet sitt. Mange mister nattesøvnen på grunn av økonomien. Jeg fikk en melding i går av en som måtte tvangsselge boligen sin. Historier som det er bare triste. Det er mange spørsmål knyttet til økonomi nå, og folk er rett og slett veldig usikre, sier hun.
Gjennom DNB-jobben og som programleder i «Luksusfellen» og «I lomma på Silje», har 43-åringen i en årrekke gitt råd om hvordan nordmenn skal få mer å rutte med i hverdagen.
– Jeg føler at jeg går på repeat. Jeg har snakket om sparing i 20 år, men folk lytter mer nå som økonomien blir trang, mener Silje. Hun forklarer at veldig mange vil oppleve en økonomisk hodepine i tiden som kommer, men at det likevel finnes håp.
– Det er mange små og store tiltak du kan gjøre i hverdagen for å bedre økonomien din, sier hun.
Sparetips
Født: 24. september 1978
Alder: 44 år
Yrke: Økonom og programleder
Ektefelle: Bent Tore Sandmæl
Barn: Sander, Cedrik og Celia
Med sin karakteristiske entusiasme og positivitet, deler Silje sine aller beste sparetips med Her og Nås lesere.
Hun oppfordrer alle til å sette av tid til å gå gjennom egen økonomi.
Fordi det kan være lett å utsette, mener hun at hver og en bør gå inn i kalenderen og booke et tidspunkt med seg selv. Overholder du ikke avtalen, får du en bot – nemlig pengene du taper ved ikke å rydde opp i økonomien.
– Det første du må gjøre er å gå inn på Finansportalen.no. Der sjekker du muligheten for å få en bedre lånerente og bedre pris på forsikringene dine. Se om det er andre avtaler der du kan forhandle deg frem til en bedre pris. Ta dette med deg til din egen bank og se om de kan matche og gi deg bedre betingelser. Hvis ikke har du frihet til å bytte bank.
Det holder ikke med én økonomitime med seg selv, mener Silje, for da blir det lett så overveldende at sjansen for at du gir opp er stor.
– Så da må du booke ny tid i kalenderen for å gå gjennom strømavtalene dine, for der kan det være mye penger å hente. Da går du inn på Forbrukerrådets nettside Strømpris.no og velger den billigste strømavtalen. Den er mest sannsynlig en kampanjepris, så den økes etter hvert. På Strømpris.no kan du huke av for å få en påminnelse når kampanjen er over, sånn at du kan gå inn og endre på avtalen igjen, påpeker hun.
Les også: Å handle én gang i uken var umulig – helt til jeg havnet «i lomma på Silje»
Abonnementer på strømmetjenester
Det er også mye penger å hente hvis du går gjennom avtaler du til daglig ikke tenker over. I dag har man gjerne abonnement på flere strømmetjenester samtidig, som trekkes månedlig av seg selv.
– Vi bruker ekstremt mye penger på strømmetjenester. Når man legger sammen alle, blir det gjerne en stor sum. Du kan bytte på å ha Viaplay eller Netflix, for du trenger ikke å ha alt samtidig. Husk også at man kan være flere på ett abonnement.
– Ofte hører jeg om kjærestepar som har hvert sitt Spotify-abonnement. Altså, hvorfor det når man kan dele på ett? Se også om det er noe du kan spare på telefonabonnement. Kan du for eksempel ha en familiepakke isteden? Det er mye å spare på å finne billigere internett, kanalpakker og strømmetjenester, sier hun.
Les også: Psykolog: Tenk deg om før du setter et slitent barn foran tv-en
Slik minker du pengebruken
Silje oppfordrer alle til å gå kritisk gjennom forbruket sitt, og da har hun tre spørsmål du skal stille deg selv for å minke pengebruken.
– Det første er: «Trenger jeg virkelig dette?». Du må ikke spørre deg selv om du har lyst på det, for det er meningsløst.
Men må du ha det? Kanskje har du allerede noe lignende, eller du kan bruke de joggeskoene en sesong til. Gå en runde med deg selv på om dette er noe du virkelig må ha.
– Spørsmål nummer to er: «Er det verdt det i forhold til noe annet som du heller vil oppleve som verdifullt?».
Det kan være at du ikke kan kjøpe deg noe fordi du må betale regninger. Eller at du heller har lyst til å pusse opp eller dra på en ferie til neste år. Sett deg et mål som er viktig for deg. Vei det du vurderer å bruke penger på opp mot det målet, for å se hva som veier tyngst.
Og det tredje spørsmålet: «Blir jeg lykkeligere over tid hvis jeg kjøper meg dette?».
– Det er forsket på at man faktisk kan kjøpe seg lykke. Du kan få en lykkerus av å kjøpe et nytt klesplagg, en ny vase eller klokke, men den er sjelden langvarig. Vi går ofte lei av de tingene vi kjøper, og forskning viser at langvarig lykke gjerne er opplevelser – fordi det er noe man husker. Det er sjelden at noen opplever langvarig lykke på grunn av en ting de har kjøpt seg, forteller hun.
Les også: (+) Konen min ville bli perfekt. Nå har vi en million i kredittkortgjeld
Vent i tre dager
Dersom din indre stemme likevel prøver å overbevise deg om å svare «ja» på ett eller flere av disse spørsmålene, har Silje nok en godt råd.
– Da skal du vente i tre dager før du sjekker om du da svarer «ja» på spørsmålene. Forskning viser at tid er vår bestevenn når det kommer til økonomi og impulsivitet. Når vi får tid til å tenke oss om, har vi som regel andre tanker om det produktet eller den tjenesten vi hadde lyst til å kjøpe.
– Dette er veldig effektfullt overfor barn. Jeg har alltid sagt til barna mine: «Flott at du har lyst på det, men vi må vente i tre dager». Ni av ti ganger har de glemt det. Det handler om at hjernen vår kan lure oss, men med tid så tenker vi klarere. Det er veldig viktig, sier hun.
Silje minner om at man heller ikke må kjøpe alt man mener at man har behov for.
– Se om du kan kjøpe noe brukt isteden, om du kan låne eller leie. Ofte er det sånn at vi ikke bruker det vi føler at vi må ha. Som for eksempel en båt eller hytte. Da kan det være mye mer lønnsomt å leie enn å eie.
Les også: – Sliter du med å komme på juleønsker, bør det være en ordentlig tankevekker!
Økte priser på matvarer
Bare fra juli i fjor til juli i år, økte matvarene prisene med 6,8 prosent her til lands. Silje mener det er mye penger å spare på mat.
– Planlegg hva du skal ha til frokost, lunsj og middag. Se hva du har i skuffer og skap fra før, lag en handleliste, vær prisbevisst når du handler og ikke gå sulten i butikken. Gå innom tilbudsdisken og benytt deg av rabatter og medlemsfordeler.
43-åringen sier at det er veldig viktig å vite at vi har forbrukermakt – altså å reagere når noe er galt og samtidig ha et rammeverk på plass som sørger for at vi har retten til å bli hørt når vi klager.
– Vi nordmenn er altfor dårlige til å benytte oss av forbrukermakten vår. Vi betaler den prisen som står og synes det er litt flaut å prute. Men det er det ikke, for butikkene legger opp til at du skal gjøre det. Så det å laste ned Prisjakt-appen, er lurt. Da legger du inn det produktet du trenger, og så får du opp den billigste prisen på markedet. I butikker som har prisgaranti vil de matche den prisen. Noen steder gir de deg også en «finnerlønn», fordi du har funnet en billigere pris, tipser hun om.
I en tid der selv sparegrepene kanskje ikke alltid strekker til, finnes det også støtteordninger man kan søke om. Siljes fanesak er at å bryte ned tabuet med å ikke kunne snakke åpent om egen økonomi.
– Når du får det økonomisk trangt, må du fortelle om det. Da har folk rundt deg muligheten til å hjelpe. I en vennegjeng vil man da kunne si: «Da spiser vi heller hjemme enn å dra på restaurant». Så slipper du å si at du har vondt i hodet og ikke kan bli med. Min erfaring er at forståelsen er der hvis man begynner å snakke om det. Norge er et ekstremt varmt land. Du ser det i kriser, da omfavner vi nordmenn hverandre.
