lars bor i samme hus som to kvinner:
Da barna hadde flyttet ut, tok Lars, Monica og Halldis et uvanlig bolig-grep
Ekteparet Monica og Lars og venninnen Halldis er mer enn gode venner. Sammen har de kjøpt en tomannsbolig.
Monica, Lars og Halldis er samboere med hver sin andel av en horisontaldelt tomannsbolig i Moss. De tilbringer mer tid sammen enn det som er vanlig mellom naboer.
– Vi spiser middag sammen av og til og inviterer hverandre på sosiale sammenkomster. Ellers stiller vi opp som gode naboer gjør: Vanner blomster, tar inn posten i ferien og slike ting, forteller Halldis Årseth (58), Monica Solfjeld Hellerud (56) og Lars Hellerud (59).
Felles interesser
– Det er trygt økonomisk og veldig hyggelig å dele bolig med venner, mener trekløveret som til å begynne med var fire og ble kjent da de ble naboer for rundt ti år siden.
Det skjedde da Monica og Lars kjøpte et funkishus på Sjøhagen i Moss i 2012. Halldis og ektemannen pluss deres tre barn ble nærmeste nabo. De fant ut at de likte hverandre som venner også.
– Særlig under covid var det godt å ha gode naboer som vi kunne omgås når alt annet var forbudt, husker Halldis.
Monica og Lars er enige.
– Vi begynte å spise middag sammen. Det var veldig hyggelig å være en stor familie rundt bordet.
Den gangen hadde Monica og Lars sine døtre (ett barn fra hvert sitt ekteskap) allerede forlatt redet, mens Halldis og ektemannen hadde tre barn som flyttet ut etter hvert.
De to naboparene oppdaget raskt at de delte interessen for musikk og dro gjerne sammen på konserter.
– Og så elsker vi dyr alle sammen og passet mer enn gjerne hverandres firbente, legger de til.
Halldis og mannen hadde både hund og katt den gangen. Monica og Lars eide en hund.
Les også: (+) Familier kjøpte hytte sammen. Dette er deres erfaringer
Husene ble for store
Da husene etter hvert ble «tomme», snakket parene om at det ville vært smart å selge seg ned.
– Vi kjente på at huset var litt for stort for oss, sier Monica.
Samtidig var hun veldig i tvil om hun ville flytte. For hun elsket funkishuset – og naboene. Det samme gjaldt for Halldis og hennes mann.
– Følelsen av at huset ble stort, kom særlig etter at barna flyttet hjemmefra, sier Halldis.
Skulle de finne noe nytt, måtte det bli noe som føltes like bra som boligen de allerede eide, selv om de gikk ned på boareal.
Ingen av dem kan huske hvem som først nevnte ideen om å finne en løsning sammen, men de begynte å snakke om at det kunne være hyggelig å finne boliger på samme tun. De ville gjerne fortsette å være naboer. Slik ble det å finne et sted der de kunne fortsette å være naboer, et kriterium for å skifte bolig.
I fellesferien i 2019 kom Halldis over en gul enebolig med to boenheter. Hun spurte om Monica og Lars ville bli med på visning.
– Vi ble helt slått ut av den flotte plasseringen og utsikten fra huset, forteller de.
Les også: Deler hytta med 27 andre: Fnyser av hytte-advarsel
Huset hadde en passe liten tomt og lå i et trivelig boligfelt i Moss, og det hadde to egne innganger.
De ble enige om å legge inn bud, og det ble raskt akseptert siden boligmarkedet var rolig på den tiden. De hadde ingen konkurrenter.
Da parene dro for å se på huset sammen, ble de enige om at den som skulle bo i øverste etasje måtte betale et par hundre tusen mer enn de som bodde i første på grunn av den fine utsikten.
Det var ikke noe problem. Halldis og hennes mann ville helst bo i første etasje, Monica og Lars i andre. Så var den saken grei.
De to leilighetene var horisontalt delt. Huset var brukt som generasjonsbolig. Derfor var det ikke seksjonert.
– Det ordnet vi selv etter kjøpet. Det gikk raskt i orden, forteller de.
Etter at de hadde flyttet inn, ble Halldis og mannen skilt.
– Da jeg ble alene, ble det en ekstra stor trygghet for meg å ha Lars og Monica som naboer, sier hun.
– Ikke bare er det en trygghet å ha dem i nærheten, det er også veldig hyggelig, legger hun til.
Hunden Gullis trives også her. Hun logrer med halen og virker enig med matmor.
Les også: (+) Naboen har anmeldt oss for ulovlig hogst. Har vi virkelig gjort noe galt?
Reduserte utgifter
Etter å ha bodd seg inn i noen år, er alle tre enige om at det å bytte bort hvert sitt funkishus med en tomannsbolig var litt av en genistrek, både for økonomien og for selskapets skyld.
– Vi har beholdt følelsen av å bo i eget hus samtidig som utgiftene er kraftig redusert, sier Monica.
Hun jobber som spesiallærer på en institusjon i nærheten og passer gjerne puddelen Gullis for Halldis. Halldis jobber som advokat og har ofte lange dager. Da er det deilig å vite at hunden blir tatt hånd om. På sånne dager hender det at naboparet sparer middag til henne, så hun slipper å lage selv.
Ekteparets egen hund døde før de flyttet inn i det nye huset. Da er det ekstra koselig å ha Gullis i nærheten.
– Han løper frem og tilbake mellom de to leilighetene i tomannsboligen. Det er veldig hyggelig, sier Monica og Lars.
Det er tydelig at de har omsorg for hverandre i huset.
– Å ha noen som kan se etter hunden når jeg ikke er hjemme, er et stort pluss, sier Halldis.
Spleiser på utgiftene
Leilighetene var ellers helt like, med samme kjøkkeninnredning og løsninger på stue og et likt antall soverom. I kjelleren hadde huset felles vaskekjeller og bod.
Parene spleiset på dobbeltgarasje. Lars og gode naboer bygde den på dugnad.
– Vi trives også veldig godt med naboene her. Dette er et sted hvor man hjelper og stiller opp for hverandre. Vi kunne ikke funnet et bedre sted!
– Noe som også er fint, er at vi spleiser på alt vi trenger til vedlikehold og forsikringer, forklarer Lars.
De laget seg også et sameie og ble enige om felles regler. Men de har ikke laget noen skriftlige avtaler, annet enn at de har seksjonert eneboligen til å bli to boenheter via Kartverket.
Les også: Villaen hadde stått tom i ti år. Så tittet Tom og Caroline inn vinduene
Hjelper hverandre
Ingen av dem har angret.
– Å dele bolig er bare en glede. Vi hjelper hverandre og bidrar på forskjellige måter.
Lars er tømrer og handyman. Halldis er fantastisk til å bake – og fyller naboens fryser rett som det er med kaker og bakverk. Til gjengjeld tar Monica med seg fisk fra Helgeland når hun er hjemme hos foreldrene på ferie – og fyller opp Halldis' fryser.
Om sommeren spiser de tre middag sammen på plattingen. Og har de fri, dekker de på til frokost. De har også fått bygget seg en felles gapahuk med bålpanne på plattingen. Her har de hatt mange fine sommerkvelder.
Når barna er hjemme, er de som en storfamilie. Da hender det de møtes til felles måltider.
Etter hvert fant Monica ut at det eneste hun ikke likte med huset, var gulfargen. De andre var enige, og sommeren 2024 startet arbeidet med å male huset i en ny farge.
Kan det virkelig gå så knirkefritt å bo sammen?
De tre forteller at de aldri har kranglet eller vært uenig. De tror at det å ha respekt for hverandres privatliv er nok for å bevare det gode naboskapet.
– Vi går for eksempel aldri inn til hverandre uten å spørre om det passer.
– Hva gjør dere hvis en av dere vil selge sin del og flytte?
– Hvis Halldis vil flytte, kan det hende vi kjøper hennes del eller bestemmer oss for å selge vi også. Men vi kan ikke ta alle sorgene på forskudd, mener Monica.
De to andre nikker og er enig.
– Det tar vi eventuelt som det kommer, sier boligeierne.
Les også: Stabburet var slitent og falleferdig. Se den utrolige forandringen
Advokat: Viktig med avtaler
Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund, har ikke hørt om andre voksne par som har valgt lignende boform, men er enig i at den har sine fordeler.
– Man kan beholde følelsen av å bo i enebolig, og det vil være en fordel om man er gode venner. Ellers er det ingen forskjell på venner og andre som eier hver sin del av en horisontal tomannsbolig, sier han.
– Det som er viktig, er at en må være enig om ansvar for vedlikehold og annet som berører begge boenheter. Og dersom man ikke har avtalt bruksrett av fellesområdene, bør en få dette ned skriftlig.
– Uansett hvor gode venner man er, kan det være lurt å tenke over hva som skjer dersom den ene selger sin del av boligen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 37 2024
