strømpris:

Mange har dårlige strømavtaler: – Derfor bør du ikke kjøpe strøm på døra eller på stand

Ekspertene tror på billig strøm ut året – slik unngår du dårlige avtaler.

EKSTREMT LAVE STRØMPRISER: Strømprisen i Sør-Norge har vært mellom to og fem øre i Sør-Norge den siste uken, men mange betaler for mye.
EKSTREMT LAVE STRØMPRISER: Strømprisen i Sør-Norge har vært mellom to og fem øre i Sør-Norge den siste uken, men mange betaler for mye. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Tor Reier Lilleholt, sjefsanalytiker i analyseselskapet Wattsight har bedre oversikt over strømprisene enn de fleste.

Han forteller at kraftbransjen tidvis har vært tvunget til å «fyre for kråka» i sommer.

– I sommer var kraftoverskuddet så stort at strømprisen på et tidspunkt var negativ. Kraftproduksjonen ble større enn etterspørselen. Jeg vet om et kraftverk som valgte å produsere strøm med tap en periode fordi kostnadene knyttet til å skru av anlegget ville blitt større enn det de tapte på å holde det gående, det forteller Lilleholt til klikk.no.

Strøm-året 2020 har vært helt uvanlig, med ekstraordinært lave strømpriser.

Tor Reier Lilleholt
Tor Reier Lilleholt Foto: Wattsight

Lilleholt anslår at en vanlig husstand som bruker 20.000 kilowattimer i året, vil kunne få om lag 7000 kroner mindre strømutgifter i 2020 sammenlignet med 2019.

Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden

Betaler flere tusen kroner for mye

Det er imidlertid ikke alle som har fått maksimalt ut av de historisk lave strømprisene. Forbrukerrådet gikk i sommer ut og minnet nordmenn på at mange har altfor dårlige strømavtaler, og kan ha betalt flere tusen kroner for mye i år.

En undersøkelse de utførte viste at halvparten av de spurte ikke har byttet strømavtale de siste to årene.

– Det betyr at halvparten av oss mest sannsynlig har dyre avtaler. Hvor mye man taper avhenger av avtalen din og hvor mye strøm du bruker, men for mange er det snakk om flere tusen i året, sier forbrukerdirektør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til klikk.no.

En liten runde hos strømselskapene kan imidlertid være overveldende.

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. Foto: Forbrukerrådet

Det er en jungel av ulike avtale-varianter man kan velge mellom: Spotpris, flytende pris, variabel pris, aktiv pris, innkjøpspris, smart strøm, for å nevne noen.

– Strømbransjen gjør sitt ytterste for å tilsløre å at strøm er strøm, og forvirrer bevisst kundene med navn og markedsføring for å få deg til å velge de dyre avtalene, sier Blyverket.

Les også: 16 perler på Netflix

Avtalene du bør styre unna

Ansvarlig redaktør i energinettstedet enerWE.no, Anders Lie Brenna, forteller at strømselskapene tjener veldig lite penger per kunde.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

De er avhengige av mange kunder for å tjene penger over tid og konkurransen er dermed knallhard.

Flere spekulerer derfor i å gi kunder fristende lokketilbud der prisen settes opp etter en stund. Brenna råder alle til å gå for spotprisavtaler med et lavt påslag per kw/t.

– De beste avtalene er spotprisavtalene med et lavt påslag. Hvis du er opptatt av lavest mulig strømpris bør du gå for dette – og det er mange gode spotprisavtaler som tilbys.

Ansvarlig redaktør i enerWE.no, Anders Lie Brenna har fulgt kraftmarkedet tett de siste årene.
Ansvarlig redaktør i enerWE.no, Anders Lie Brenna har fulgt kraftmarkedet tett de siste årene. Foto: Ovidia Eriksen / enerWE Privat

Med utsikter til lave strømpriser fremover, er det neppe en god idé å tegne en fastprisavtale.

– Med fastprisavtaler inngår strømselskapene et veddemål som de som regel vil tjene på over tid. Det kan sammenlignes med når bankene tilbyr en fastrente over en gitt periode. Velger du en fastavtale, må selskapene regne det hjem og ha en ekstra margin på toppen.

– Tegnet du en fastavtale i fjor, gikk du trolig glipp av sinnssykt lave strømpriser i vinter, sier Brenna.

Les også: Dette må du gjøre før snøen kommer

Kreative avtaler og lokketilbud

Ekspertene ber strøm-kunder være oppmerksomme på det de kaller «kreative strømavtaler».

– Det sier seg selv at selskapene ikke kan tape penger over tid. Gir de deg en avtale med svært gode rabatter, vil måtte tjene dette inn igjen ved å skru opp prisen på et senere tidspunkt, sier Brenna.

– Veldig ofte man får et tilbud om pris, men nærmest før man har inngått avtalen, så har man fått en ny pris. Det har vært tilbud om gratis strøm i sommer, men det hadde du nesten fått uansett. Man vil fortsatt se tilbud der man tilbyr prisen som er billigere enn markedspris, men alle skjønner jo at det ikke vil vare. Den kan fort flyttes både 10 og 20 øre uten at man merker det, sier Lilleholt.

For å få billigst mulig strøm over tid, kan det lønne seg å følge godt med og finne de beste avtalene.

– Har du tid, kan du hoppe fra tilbud til tilbud gjennom vinteren, men du spare ganske mange øre før du går noen hundre kroner ned i pris på strømregningen.

Lilleholt forteller at strømleverandørene spekulerer i at folk ikke vil følge så godt med på prisendringer og dermed bli sittende stille i båten.

– Tilbudene som rangerer øverst på strømpris.no er gjerne ekstreme lokketilbud som er urealistiske over tid, sier han.

– Ikke kjøp strøm på døra eller stand

Enkelte elektronikkbutikker gir deg rabatt på varer i bytte mot at du tegner abonnement med en strømleverandør.

Forbrukerrådet advarer mot å kaste seg på slike avtaler og mot å kaste seg på avtalene strømselgerne kommer med på døra. De mener det er bedre å takke høflig nei, og heller sjekke tilbudene i ro og mak før man bestemmer seg.

– De dyre og dårlige avtalene dyttes på kundene gjennom direkte salg på døra, stand eller i elektronikkbutikken. Sett deg heller ned i ro og mak og sammenlign avtalen din med de som topper strømpris.no, sier Blyverket i Forbrukerrådet.

– Hjerterått

Noen strømselskaper har også begynt å tilby strømavtaler med forsikringer.

Dette er imidlertid noe de færreste har bruk for, påpeker Blyverket.

– Strømforsikringene skal i utgangspunktet dekke strømregningen hvis du blir arbeidsledig eller syk, men er så fulle av unntak og forbehold at de nesten aldri gjelder. Vårt klare råd er å sjekke om du har en slik forsikring og kvitte deg med den.

De har eksempler på saker der pensjonister og uføretrygdede har blitt tilbudt forsikringer mot arbeidsledighet, permittering og sykefravær fra jobb, noe Blyverket har omtalt som «hjerterått».

– Hva med «grønne» strømavtaler – er dette verdt å betale ekstra for?

– Det meste av strømmen som selges og produseres i Norge er grønn, men hvis du vil betale for at det skal investeres i mer bærekraftig strømproduksjon, så kan du gjøre det.

Les også: Veden du ikke må ta inn i huset

Spekulerer i uvitenhet

Forbrukerrådet er av den oppfatning at en del av strømselskapenes forretningsmodell er å få solgt dyre avtaler og at de systematisk forvirrer kundene.

– Ja, strømselskapene konkurrerer i liten grad om å tilby billige, varige strømavtaler og konkurrerer heller om å kapre kunder. Folk flest vet ikke hva strømmen faktisk koster og derfor er det fullt mulig å selge dyre strømavtaler, sier Blyverket.

– Hvordan avslører du at du har en dårlig strømavtale?

– Sjekk strømavtalen med de avtalene som ligger på topp på strømpris.no. Her har de fleste mye å spare – og byttet er gjort på få minutter. Husk også å merke av i kalenderen når prisgarantien går ut, da selskapet trolig vil flytte deg over på en dyrere avtale, sier Blyverket.

Derfor er strømprisen så lav

Årsaken til de uvanlig lave strømprisene i år er fulle vannmagasiner og lavere strømforbruk enn normalt på grunn av den milde vinteren.

– Deretter kom korona, som førte til noe lavere strømforbruk, samt en enorm snøsmelting i høyfjellet i vår som ga fulle vannmagasiner, forteller analytiker Lilleholt.

I sommer ble eksportkablene til Sverige ødelagt, samtidig som det har vært redusert kabelkapasitet til Danmark og Nederland det siste året. Dermed ble kraften «innestengt» og den historisk lave strømprisen ble enda lavere samtidig som perioden med lave priser ble kraftig forlenget.

Dermed ble det overproduksjon og vannkraftprodusentene måtte rett og slett kaste penger ut vinduet, fordi det hele tiden var stor risiko for at vannet skulle renne over dammen.

En annen årsak var at prisen var så lav at det ikke ville dekke kostnadene man har ved å produsere kraften og mate det på nettet.

Strømprisen i vinter

Mens kraftprodusentene river seg å håret, har norske strømkunder kunnet glise. For mens svenskene har hatt priser helt opp på 60 øre kw/t i sommer, har nordmenn kunnet kjøpe strøm til 2 til 3 øre kw/t.

I det siste har strømprisen vært under fem øre i Sør-Norge. Det er lite som tyder på at kraftprisene vil stige voldsomt før kulda setter inn mot slutten av året, tror analytikeren.

– Man forventer at prisene vil krype oppover ut over høsten. En gang i løpet av vinteren forventer jeg priser på mellom 25 og 30 øre i snitt. Det vil nok bli enkelte dager med langt høyere pris enn dette. Når vi får minus 10 og minus 20 grader, så er vi fort oppe i 1 kr per kw/t når fakturaen skal betales, inklusive nettleien og de andre offentlige avgiftene, sier Lilleholt.

Spår smell for kommunene

Også Anders Lie Brenna i enerWe er trygg på at prisene vil forbli lave til nærmere jul.

– Det vi vet nå er at vannmagasinene er 93 prosent fulle og det er dermed ikke plass til mer vann. Vanligvis er magasinene 82 prosent fulle på denne tiden. Samtidig er det meldt mye nedbør fremover. Vannkraftprodusentene kan ikke holde igjen produksjonen, og det betyr at det vil være lave strømpriser frem mot jul. Om vi får en mild eller kald vinter vil avgjøre hvor lave strømprisene vil bli etter nyttår, sier Lie Brenna.

Brenna advarer imidlertid strømkunder mot å juble for høyt over de lave prisene. Han tror nemlig at de lave kraftprisene kan gi mange kommuner en kjempesmell i budsjettet.

– Den lave strømprisen er en katastrofe for vannkraftverkene, og til dels vindkraftverkene. Det er dessuten i ferd med å gi en megasmell for Kommune-Norge. Kommunene eier 90 prosent av vannkraftverkene, og det er vanlig at de henter ut 2/3 av overskuddet i kraftverkene til å dekke opp kommunebudsjettet.

– Strømkundene som jubler over lav strømpris kan dermed få en smell på andre områder, dersom kommuner blir tvunget til å kutte kommunale i tilbud, elle innføre nye avgifter for å få inn penger, advarer Brenna.