MATVAREPRISER
Kjøpte samme handlevogn med to års mellomrom: Slik ble resultatet
Matvareprisene har steget de siste årene, men hvor mye? Vår journalist gjorde en enkel sjekk som kan gi en pekepinn på hvor mye dyrere handlevognen din har blitt på to år.
For to år siden fikk jeg hjelp av forbrukerøkonom Silje Sandmæl til å gjøre «ukeshandlingen» så billig som mulig.
Men hva koster den samme handlevognen nå, to år senere? Jeg har handlet den samme handlevognen for å sjekke.
Selv om reportasjen jeg skrev i 2020 ga meg flere aha-opplevelser, og et sterkere fokus på å handle sjeldnere og smartere, så havner jeg titt og ofte i butikken.
Snittet ligger nok på 2,5 til 3 ganger i uka.
Totalsummen brukt per uke ligger nok også noe over Sifos påståtte normale budsjett for en vanlig husholdning.
Nesten eksakt to år senere står jeg beredt igjen. Utstyrt med en handleliste basert på kvitteringen fra 2020.
Med enda en munn å mette, i en økonomi i galopperende inflasjon. Omgitt av overskrifter om prisvekst og prissjokk.
Men i det miste uten munnbind.
Handlingen i 2020 var ganske vanlig, men jeg gikk bevisst etter billige varer der det var mulig. Den bør gi en bra pekepinn på hvor mye en «vanlig»handlevogn kan koste.
Storhandlingene foregikk nesten på samme tidspunkt på året: 16. november i 2020 og 9. november i 2022.
Jeg brukte ikke fordelsappen Æ ved noen av handlingene.
Samme butikk innebar at de hadde de aller fleste identiske varene som sist.
I etterkant fikk jeg hjelp av Rema 1000 til å avklare hvilke varer som er gått ut av sortimentet, samt priser på noen varer jeg ikke klarte å finne i butikken.
Varene som det ikke finnes tilsvarende av i dag, er ikke tatt med i oversikten.
I butikken kjøpte jeg flere ting av enkelte varer, for eksempel tre stk. melk, men for enkelhets skyld blir det kun listet opp pris per enkeltvare.
Det samme skjer som alltid. Handlevognen fylles opp til randen, og mitt matvareprogram på fire hjul sklir inn foran den stakkars fyren som kun skal ha seg snacks og cola.
Det blir som vanlig trykket på den store, røde knappen.
Ledig kasse her!
Så er det min tur.
Bipp, bipp, bipp.
Se her ja, dette ble jo noe dyrere, men så hakkende gale var det kanskje ikke?
Vi får regne på det.
Fasiten
Når fasiten var klar, kostet 57 varer (inkl. én bærepose) 1590 kroner i 2022 mot 1376 kroner i 2020.
Storhandlingen har dermed blitt 215 kroner dyrere avrundet, noe som tilsvarer en prisøkning på 15,6 prosent.
Fem varer hadde samme pris. Ti varer var billigere i 2022.
Hele 42 varer har blitt dyrere.
Konsumprisindeksen på matvarer og ikke-alkoholholdig drikke økt fra 110,0 i oktober 2020 til 119,5 i oktober 2022.
Eksempel: 11.180 kr mer i året
For å sette økningen i pris i perspektiv, kan vi gjøre følgende regnestykke:
Dersom jeg med utgangspunkt i november-prisene og skulle kjøpt den samme handlevognen hver uke i ett år, ville jeg brukt 11.180 kroner mer på den samme handlevognen enn jeg ville gjort i 2020.
Det tilsvarer en økning på 8,5 prosent.
Økningen på prisen på handlevognen min ligger med andre ord noe over dette.
Les reportasjen fra handleturen i 2020 her
Disse varene hadde økt mest
Varene som skilte seg ut med høyest prisstigning og som ikke var tilbudsvare i 2020 var:
● Cornflakes (Rema 1000) kostet 26,90 i 2022 mot 13,20 i 2020 – altså en fordobling.
● Fire ruller med Remas billigste kjøkkenpapir kostet 31,40 i 2022 mot 16 kr i 2020 – også dette nær en dobling.
● Bærblanding (Rema 1000, frossen) kostet 13,90 i 2020 men hadde nesten doblet seg og kostet 25,90 i 2022.
Hvordan forklarer så Rema 1000 at de overnevnte varene nærmest har doblet seg i pris?
– Økningene i salgspris på nevnte varer er en kombinasjon av prisøkning fra leverandør, samt en mer normal salgspris i dag. Grunnet hard konkurranse var tre av varene svært prispresset i 2020, og to av dem solgte vi faktisk til en lavere pris enn vi kjøpte dem inn for. Nå er prisene på et mer normalt nivå. Hvilke varer som er prispresset vil til enhver tid variere, basert på konkurransen i markedet, forteller kommunikasjonssjef i Rema 1000, Hege Rognlien, til klikk.no.
– Hvilke varer har ikke økt eller holdt seg mer stabile?
– Veldig mange varer fikk en prisøkning fra leverandørene i prisvinduet 1. juli. Hvor mye økningene er vil variere fra varegruppe til varegruppe.
– Hva kan kundene gjøre for å holde prisene nede?
– Vi ser at mange kunder er mer bevisste på hva de kjøper og ofte velger rimeligere varianter eller egne merkevarer. I tillegg se vi en økning i salg av varer som er på kampanje og antall aktive bruker av Æ øker stadig, sier Rognlien.
Av andre varer som har en merkbar prisøkning kan vi nevne følgende:
● Karbonadedeigen (billigste type) har økt fra 56,90 til 69,90
● Julebrunost (Tine) har blitt ti kroner dyrere med 59,90 fra 49,90.
● Pizzaost (Synnøve) har økt fra 37,90 til 43,40.
Sammenlign hele handlevognen vi kjøpte under:
Historisk økning
Trym Kristian Økland ved Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber med konsumprisindeksen.
Han forteller at regnskapet vårt trolig ville sett mye «verre» ut dersom jeg hadde sammenlignet en handlevogn fra 2021 med 2022.
– I 2020 var matvarer en av de varene som trakk konsumprisindeksen opp. Vi opplevde den høyeste årsveksten i matvareprisene på mange år i 2020, som trolig kan sees i sammenheng med Covid-pandemien, forteller Økland til klikk.no.
– Særlig så vi høy prisvekst på de importerte matvarene i 2020, blant annet som følge av den svake kronekursen, sier Økland.
Prisene justerte seg noe ned på mange matvarer i 2021, men i 2022 har man fått en ny kraftig økning.
– Prisnivået i 2022 skiller seg ganske kraftig ut i en historisk sammenheng. Vi ligger på et helt nytt nivå sammenlignet med 2020.
Disse varene har steget mest
Økland trekker frem noen store hovedgrupper som har bidratt sterkt til veksten i matvareprisene det siste året.
– De siste 12 månedene er det prisene på kjøtt som har bidratt mest til økningen i matvareprisene. Kjøttgruppen har steget med 16,9 prosent, sier han.
– En annen hovedgruppe er melk, ost og egg som har steget med 11 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Brød og kornprodukter har steget med 12,3 prosent det siste året, i følge Økland.
– Dette er de største gruppene. Jeg kan også nevne at prisen på kaffe har steget kraftig med en økning på 31 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.
- Kaffe 31,0 %
- Ketchup / sennep 27,2 %
- Svinekjøtt 26,3 %
- Spiselig slakteavfall og innmat 25,6 %
- Andre spiselige oljer 25,0 %
- Fersk torsk 24,1 %
- Hamburger- / pølse- / pitabrød 24,0 %
- Hermetisk frukt 23,9 %
- Pasta og couscous 22,8 %
- Smør 22,6 %
- Margarin og annet vegetabilsk fett 22,0 %
- Agurk 21,5 %
- Annet bearbeidet kjøtt og flesk 21,4 %
- Pølser 21,1 Kakao og sjokoladepulver 21,0 %
- Konserverte maisprodukter 20,4 %
- Olivenolje 20,4 %
- Pærer 20,1 %
- Fryst torsk 20,0 %
- Sjokoladepålegg 19,6 %
- Fløte og fryst frukt 19,0 %
Kilde: Ssb.no
Press på folks lommebøker
Økland forteller at det spesielle med dagens situasjon er at det er prisene på såkalte nødvendighetsgoder som driver stigningen i konsumprisindeksen, og dette legger et sterkt press på forbrukernes lommebøker.
– De tingene som er blitt dyrere er mat, strøm og drivstoff. Dette er ting som mange har som nødvendighetsgoder. Vi må ha disse tingene, og da merker vi det selvsagt ekstra godt på lommeboken.
Han påpeker at økningen i matvareprisene blant annet er koblet til økningen i energi og drivstoffprisene.
– En viktig årsak til økningen i matvareprisene er kostnadsøkningen i verdikjedene. For eksempel blir det dyrere å frakte varer på grunn av økte priser på drivstoff og energi. Økte kostnader gjør at det blir dyrere for produsentene å produsere de varene vi kjøper i butikken. Da må de øke sine priser i butikken for å få dekket de økte kostnadene, forklarer han.
Rema 1000 forteller at følgende produkter har fått en ekstra stor prisøkning det siste året:
– Produkter som olje, kjøtt, kaffe, te og kakao er varegrupper der vi har fått store prisøkninger fra leverandør, og dermed har prisen til kunde økt, sier Rognlien.
Økland i SSB forteller at det i prognosene fra SSB og Norges Bank ikke er noe som tyder på at veksten i matvareprisene vil avta med det første.
– Enn så lenge er det ikke så mye som tyder på i våre tall at prisveksten vil avta med det første. Prisene vil øke, men ikke trolig ikke på samme nivå som vi har sett i 2022, sier han.
Sterkt press på husholdningene
I løpet av 2022 har norske husholdninger fått betydelig dårligere kjøpekraft, viser tall fra SSB fra november, 2022.
Det er først og fremst høyere renteutgifter og økte kostnader på strøm og drivstoff som ligg er bak det økonomiske sjokket, men det har også vært en merkbar økningi matprisene.
I snitt vil en husholdning betale 1 700 kroner mer i mat i 2022.
Husholdningene har totalt en netto utgiftsøkning på 18 000 kroner i 2022, som tilsvarer 1 500 kroner i måneden.
Beregningene viser at husholdningenes utgifter, isolert sett og i gjennomsnitt, har økt med 27 000 kroner i 2022.
De fordeler seg omtrent slik:
- Økte renteutgifter: Ca. 8000 kroner
- Økte utgifter til strøm: Ca. 3 700 kroner
- Økte utgifter til drivstoff: Ca. 2 800 kroner
- Økte utgifter til matvarer: Ca. 1 700 kroner
- Økte utgifter ellers: Ca. 11 000 kroner
Inntektene øker også med 9 000 kroner mer enn forventet. Det skyldes økning i lønn og pensjoner, økte renteinntekter og redusert skatt (som følge av økte renteutgifter). Når vi trekker de økte inntektene fra de økte utgiftene, sitter vi igjen med en netto utgiftsøkning på 18 000 kroner, som tilsvarer 1 500 kroner i måneden.
Kilde: SSB.no
– De økte utgiftene rammer de som har lavest inntekt noe mer enn de andre. I denne gruppen er det også mange som allerede lever på et stramt budsjett, som gjør det vanskeligere å kutte forbruket, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen.
Denne saken ble første gang publisert 30/11 2022, og sist oppdatert 01/12 2022.
