Slik tror ekspertene vi vil handle, leve, innrede og bo i årene som kommer

– Fremtidens byer er kompakte, smarte, og grønne! Klima og miljø setter rammer for hvordan byer og boliger vil utvikle seg. Klimaavtrykket per person blir veldig mye mindre i byer når vi kan gå og sykle dit vi skal. Dessuten reduseres behovet for å eie mye når vi har det meste vi trenger i umiddelbar nærhet. Mange mennesker samlet på liten plass gir også større muligheter for alternative energikilder. Naturen er på full fart inn i byene, i stadig mer stiliserte versjoner, frodige takhager er i ferd med å bli standarden, ikke unntaket. sier Bjørnar Johnsen, sivilarkitekt og by- og eiendomsutvikler.

Delt glede

– I fremtiden vil vi eie mindre, og dele mer. Å eie en bil som står parkert det meste av tiden, er ikke bærekraftig. Og du kan bo mye på høyfjellshotell for prisen og klimaavtrykket til en hytte som står ubrukt størsteparten av året. Byer er på mange måter store deleorganismer der vi outsourcer mye av det vi trenger til storsamfunnet. I de nye boformene deler man på for eksempel gjesterom, bil, felles storkjøkken, smørebod, verksted, treningsrom og hage. Du trenger ikke å oppbevare en halv elg i fryseren når du har en døgnåpen butikk i underetasjen. Tv erstattes av felles kino, og den frodige parken erstatter hagen.

Gjenbruk og transformasjon

– Det grønne skiftet legger strenge føringer på utbyggere. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få revet bygninger, og det er stort press om å bevare og gjenbruke alle bygningsmaterialer. I stedet for å bygge nytt, skal det bygges om og bygges på, med stort fokus på resirkulering, sier Johnsen. – Fremtidens bygg må være nøye gjennomtenkte og kan i mindre grad skreddersys, for når behovene endrer seg igjen i fremtiden, skal byggene enkelt kunne transformeres. Gode eksempler på fleksible boliger er de typiske gamle bygårdene, som har tålt ombygninger i hundre år og fungerer både som boliger og kontor. Andre eksempler er gamle skyskrapere i New York, som har både kjøpesenter, boliger og kontorer innenfor den samme bygningsstrukturen, men bygges om etter behov. Dermed slipper man å rive dem.

Sosialt

NRK kartla i fjor at det er omtrent 1,4 millioner enslige i Norge. – At ensomhet er et folkehelseproblem betyr at vi må tenke nytt på hvordan vi bor. Nabolag er i mange studier pekt på som den kanskje viktigste faktoren for tilhørighet, som kan motvirke ensomhet: Du kjenner naboene dine og kan slå av en prat med de ansatte i nærbutikken. I «ti-minuttersbyen» skal alt du trenger være tilgjengelig innen ti minutters gange fra der du bor, sier Bjørnar Johnsen.

Fravalg

– Vi ønsker å gjøre valg som gjør oss godt. Det kan handle om å velge bort storbyen til fordel for et liv tettere på naturen, eller å velge bort fem dagers arbeidsuke for å få mer fritid. Vi velger bort tempo til fordel for hvilepuls. Vi vil tettere på naturen, og det holder ikke bare med planter: Vi vil ha naturen inn i hjemmet i en slik grad at man knapt ser forskjell på ute og inne, sier Rikke Skytte, trendforsker og designer.

Optimisme

– At vi nå har et så sterkt behov for klare farger og optimisme, er historisk sett unikt. Vanligvis oppstår disse behovene først etter større kriser, og det er første gang vi begynner å «feire» før krisetiden er tilbakelagt. Vi er mette på tyngde og ansvar, og vil drømme oss vekk. Plysj, velur og pastellfarger erstattes av skulpturelle møbler med «edge» og et mer industrielt formspråk, med klare referanser til både Bauhaus-stilen og 90-tallet. Blokkfarger som postkasserødt, Yves Klein-blått og gult er tilbake. Vi rydder plass for lek og kreativitet.

Fleksibilitet

– Teknologi og håndverk har lenge vært sett på som adskilt. Dette er i ferd med å endre seg. Nå vil vi se at produktdesign og teknologi jobber sammen. Selv enkle og håndfaste produkter kan skjule smart teknologi. Vi vil også se teknologien innlemmet i fleksible møbler, for eksempel bord som endrer størrelse.

Realisme

– Behovet for realisme ligger nær behovet for ærlighet, men her handler det om å være realistisk når det kommer til egne behov. Vi vil rydde opp, leve enklere, fjerne oss fra overforbruket og ha kontroll over pengene våre. Vi trekkes mot small space living og et enklere liv. Vi skjærer inn til beinet, og som et svar ser vi veldig enkle møbler som er strippet for alt unødig, sier Skytte.

Trygg palett

– Selv om vi vet at naturen er truet, føler vi oss gjerne trygge når vi går en tur i skogen, vandrer blant fjellene, eller lar blikket vandre ut over en slette. Ved å velge farger fra naturens palett på de store flatene, som på veggene, får vi en trygg ramme om hverdagslivet, og så kan vi bringe inn karakter og personlighet i form av kontrastfarger, sier Birgit Torkildsby, interiørdesigner og fargesjef hos Jotun.

– Å søke trygghet ved å leke med uttrykk fra tidligere tider, er et triks som kan brukes bevisst. Historiske referanser fungerer godt som trygghetsmarkør av flere grunner. Vi har generelt en tendens til å romantisere hvordan det var å leve i gamle dager. Historien er trygg, vi vet hva som skjedde – og vi er her fremdeles. Dette tapetet kan både gi assosiasjoner til 70-tallet, men også la tankene vandre til art deco-stilen fra 30-tallet.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Fargelek & optimisme

– Det er ikke lenger naturlig å snakke om «årets farge», for det er så mange farger i spill. Flere av fargene er lekne, friske og klare, spesielt når det kommer til detaljene. Og det er nettopp i detaljene at vi kan kline til og leke oss, hente frem optimismen og gleden. I lekenheten og optimismens tjeneste kommer det en rekke nye former, som ikke har noe navn eller en geometrisk og matematisk formel. Det kan for eksempel dreie seg om en sirkel som ikke vil være helt rund, sier Torkildsby.

Opphav

– Hvor kommer varene våre fra? Hvem har laget dem? Hvilken reise har de lagt bak seg før de flytter inn i våre hjem? Slikt var en selvfølgelighet å vite for noen generasjoner siden, men med industriens vekst har vi mistet historiene. Nå ønsker vi oss tilbake. Vi ser et voksende fokus på produkter med en ærlig reise, fra håndverkere og småskalaprodusenter til kjøper. De produseres i tråd med etterspørsel og havner aldri på salg som følge av overproduksjon, sier stylist og interiørdesigner Silje Aune Eriksen.

Retrospekt

– De siste årene er en rekke klassikere blitt relansert med stort hell. Eikund har allerede opplevd stor suksess med loungestolen Hunter, tegnet av Torbjørn Afdal i 1960. B&B Italia relanserte sofaen Camaleonda med regelrett braksuksess i 2020. Flere produsenter saumfarer arkivene sine og finner gull i tilsidesatt og ubrukt materiale. Pausen verden har stått i har fått oss til å se på hva vi allerede har. Her hjemme har blant annet Fjordfiesta satset stort på møbler med tidligere ubenyttede skisser fra Sverre Fehn.

Fotavtrykk

– Det blir viktigere og viktigere for oss å se at det vi konsumerer har et bærekraftig opphav. Det skal være enkelt å oppdrive informasjonen. Materialer som er resirkulerte eller kan resirkuleres, komponenter som kan repareres om de går i stykker og gode miljøregnskap. Ærlige, redelige og stødige produkter og produsenter er mer og mer ettertraktet.

Mykhet

– Vi vil ha mer tekstiler, også på nye flater. Dette vises i form av tekstilkunst på vegger og lamper, i tillegg til gulvtepper og andre hjemlige tekstiler. Lette, svøpende flater som gir oss mykhet i rommene, demper akustikk og varmer. Florlett ull, naturlig lin og en tilbakekomst av kordfløyel er sikre vinnere. Tidligere har vi sett gardinene få sin renessanse, noe som fortsatt er høyaktuelt, sier Silje.

Kvalitet og varighet

– Gode møbler, utarbeidet av gode råvarer som varer et langt liv, gjerne i generasjoner, er fortsatt brennhett. At økonomien strammer seg til og råvareprisene går opp er ingen god kombinasjon, men desto viktigere er det å kjøpe få, men varige objekter, som bare blir vakrere ved bruk og ikke taper seg drastisk i verdi. Noen ganger øker de faktisk! Parallelt ser vi også et voksende fokus på å handle brukt, og stadig flere aktører tilbyr eldre, vedlikeholdte og noen ganger restaurerte møbler.

Håndverk – et skritt lenger

– Vi tar med oss det viktige og jordnære håndverket fra generasjoner før oss. Et av de viktige materialene er glass, og vi ser det gjerne i bulkete former, med uperfekte overflater, tykkere og livligere. Noen ganger ses også naive varianter, men vi ser også lengre fremover og forener tradisjonelle arbeidsmetoder med moderne teknikker, drevet frem av ny teknologi, sier Aune Eriksen.

Denne saken ble første gang publisert i Bonytt utgave 14 2022.

Mye var feil med kjøkkenet i den nye boligen. Sjekk hva interiørarkitekten gjorde

Christer og Solbjørg drømte om å bygge funkishus. Så dukket det opp noe helt annet