#metoo
Tusenvis av klapp på rumpa senere
Siden Harvey Weinstein-skandalen eksploderte høsten 2017, har #MeToo skrevet historie som den viktigste kjønnspolitiske bevegelse i vesten i vårt århundre. Vi ser tilbake på de viktigste begivenhetene som førte til et oppgjør med krenkelseskulturen.
Lenge før filmmogulen Harvey Weinstein gikk i bakken med et brak, var tegnene der. Det ulmet i Det hvite hus, det sto skrevet på demonstrasjonsbannere, og det sivet ut av TV-skjermene våre gjennom populære serier.
2017 vil bli husket som et historisk år, hvor innestengt frustrasjon over seksuell trakassering, hverdagssexisme og ulikhet mellom kjønnene kokte over, i et samfunn som på overflaten i flere tiår hadde skrytt av å verne om kvinners rettigheter.
Allerede i januar 2017 sparkes året i gang med Women’s Marches verden rundt med høylytte protester. Ikke bare mot den nyvalgte presidenten Donald Trump og hans dårlig skjulte kvinnesyn med utsagn som Grab ’em by the pussy, men også mot undertrykkelsen av rettigheter på tvers av kjønn, seksuell orientering og etnisitet.
Kvinner strikker rosa pussyhatter, og i Washington deltar rundt en million mennesker i den største protestdemonstrasjonen i USA noensinne, hvor kjente navn som Madonna, Scarlett Johansson, Bernie Sanders og feministikonet og journalisten Gloria Steinem inntar talerstolen.
The Handmaid's Tale, som er en filmatisert versjon av forfatter Margaret Atwoods skrekksamfunn med kvinneundertrykkelse, får premiere den påfølgende våren.
Den gjenspeiler tidsånden med skremmende presisjon. Visstnok har serien vært under produksjon lenge før Trump ble valgt, men den setter også søkelys på viktigheten av å få fram historier med kvinnelig fokus i Hollywood. Serien Big Little Lies, og tematikken om konemishandling, skriver seg inn i den samme viktige konteksten.
Samtidig, i den virkelige verden, begynner hodene for alvor å rulle på bakgrunn av anklager om sexsjikane. Den ikoniske nyhetsverten Bill O'Reilly hos TV-kanalen Fox får umiddelbart sparken etter en rekke klager fra kvinnelige kolleger.
Flere av Ubers toppfolk må gå da en tidligere, kvinnelig medarbeider avslører omfattende trakassering i firmaet.
I juni offentliggjør avisen New York Times historier fra en lang rekke kvinner som har blitt krenket i den amerikanske teknologibransjen.
Harvey Weinstein-skandalen
Det hele kulminerer i oktober 2017, da en av Hollywoods mektigste menn, superprodusenten Harvey Weinstein, blir avslørt som seksuell trakasserer i et svimlende format.
Det sender sjokkbølger gjennom Hollywood da både The New Yorker og The New York Times i starten av oktober publiserer hver sin avslørende artikkel om Weinstein. Vi snakker mannen bak produksjonsselskapet Weinstein Company, som har gjort skuespillere som Ben Affleck, Matt Damon og Gwyneth Paltrow til kjempestjerner.
Weinstein har lenge vært kjent som en lettere tyrannisk bråkebøtte, men samtidig også en effektiv og respektert produsent med nese for Oscar-statuetter og stor innflytelse på utviklingen av amerikansk film.
Under suksessen lurer imidlertid ryktene om at Weinstein har vært et rovdyr i sin jakt etter pene, unge kvinner i bransjen, men få kunne forestille seg det virkelige omfanget av mannens seksuelle krenkelser. Det skulle vise seg å inkludere overgrep på mer enn 80 kvinner over tre tiår, som dreier seg om alt fra seksuelle tilnærmelser til faktisk voldtekt.
Utallige kvinner har blitt truet til taushet, mens andre saker har endt i juridiske forhandlinger og blitt feid under teppet.
Mange har tiet i frykt for å få sin karriere og rykte knust. Da plasteret endelig blir revet av, er det med kvinnelige skuespillere som Ashley Judd, Rose McGowan, Asia Argento, Gwyneth Paltrow, Cara Delevingne og Angelina Jolie i spissen.
Fire dager etter at de første artiklene kommer på bordet, blir produsenten sparket fra eget selskap. Etter å ha ligget lavt på sidelinjen i en uke, melder også mange av Hollywoods store mannlige stjerner seg inn i koret av fordømmelser mot Weinstein.
Samtidig går kona og Marchesa-designer Georgina Chapman fra ham. Weinstein selv gjemmer seg i eksil for å «reflektere over tingene», og flere rettssaker er i skrivende stund i gang mot mogulen. Hans fall har åpnet slusene på vidt gap.
#MeToo tar av på Twitter
Den 16. oktober lanserer skuespiller Alyssa Milano hashtagen #MeToo på Twitter, som også blir navnet på bevegelsen. Dermed er oppgjøret med krenkelseskulturen i gang verden rundt.
Kvinner fra alle samfunnslag og yrker deler sine #MeToo-fortellinger på Twitter, og oppgjørets politiske og sosiale bevegelser vokser med eksplosiv fart.
Uttrykket «Me too» ble opprinnelig brukt av den amerikanske kvinnerettsforkjemperen Tarana Burke på 2000-tallet, og med hashtagen i fokus blir Burke nå en viktig aktiviststemme i #MeToo-bevegelsen.
Fokuset på filmbransjens råtne egg rammer også House of Cards-stjernen Kevin Spacey med sterk kraft. Flere mannlige ansatte på Netflix’ prisbelønte flaggskipserie og teatret The Old Vic i London, hvor Spacey tidligere var kreativ direktør, anklager skuespilleren for upassende oppførsel og overgrep.
Oscarvinneren sparkes fra House of Cards rett før innspillingen av den sjette og siste sesongen. I tillegg klipper filmregissør Ridley Scott ut alle Spaceys scener i filmen All the Money in the World, og de spilles inn på nytt med skuespiller Christoffer Plummer.
Spacey er ikke den eneste skuespilleren som rammes av #MeToo-fokuset. Dustin Hoffman anklages for sjikane av en mindreårig, kvinnelig assistent på et filmsett tilbake på 80-tallet, og Meryl Streep forteller hvordan skuespilleren fiket til henne under innspillingen av Kramer vs. Kramer. Hoffman avviser kategorisk assistentens anklager, men stjernens rykte er likevel svertet.
Enda verre går det for den verdsatte komikeren Louis C.K., mannen bak seriene Louie, Horace and Pete og Better Things. Han anklages for sexsjikane av fem kvinner som han skal ha onanert foran. Louis C.K. som nettopp har instruert spillefilmen I Love You, Daddy, om en purung jente og en eldre manns forhold, kryper til korset og tilstår. Han får omgående sparken fra HBO. Filmstudioet Orchard Studio nekter også å distribuere filmen I Love You, Daddy.
Skandinaviske skuespillere sier stopp
I Sverige og Norge brer det seg et oppgjør med seksuelle krenkelser og sjikane innenfor kreative bransjer. 568 norske, kvinnelige skuespillere skriver i november under på et opprop mot sexsjikane, og det samme gjør 703 svenske.
Den svenske utenriksministeren Margot Wallström forteller til og med om sin egen opplevelse med sexsjikane under en EU-middag med EU-ledere. I Danmark skriver flere enn 1100 mannlige og kvinnelige skuespillere under på et manifest som krever et oppgjør med seksuelle krenkelser under mottoet: «Det er våre bransje. Vår arbeidsplass. Vårt felles ansvar.»
Tiltaket kommer som en reaksjon på mer enn 500 historier om sexisme og krenkelser, som har blitt delt i en hemmelig Facebook-gruppe for kvinner i den danske film- og scenekunstbransjen.
Filmregissør Lars von Trier får en #MeToo-beskyldning rettet mot seg når artisten Björk beskriver hvordan han kom med seksuelle tilnærmelser og holdt rundt henne under innspillingene av Gullpalmevinneren Dancer in the Dark. Trier avviser anklagene.
Peter Aalbæk, produsenten som stiftet filmselskapet Zentropa sammen med Lars von Trier i 1992, uttaler følgende om saken til Jyllands-Posten: – Så vidt jeg husker, var det vi som var ofrene.
Kort tid etter forteller filmanmelder Nanna Frank Rasmussen om sitt møte med Aalbæk i Cannes da hun var 25, hvor han både grafset henne på puppene og klapset henne på rumpa.
Ni tidligere ansatte hos Zentropa forteller også om seksuelle ydmykelser som skal ha foregått hos filmselskapet. Peter Aalbæk tar lett på anklagene, og han forsvarer den løsslupne kulturen på Zentropa og sin egen dameglade natur på følgende vis:
– Jeg er helt likegyldig, uttaler han til Jyllands-Posten. Men tiden har løpt fra produsenten, og den svenske filmstøtteorganisasjonen Film i Väst vil kun fortsette samarbeidet med Zentropa på en betingelse, nemlig at Peter Aalbæk ikke lenger får jobbe som produsent.
Zentropa blir også undersøkt av Arbeidstilsynet, som konkluderer med at krenkelser har funnet sted.
Trump forsvarer sextrakasserer
Det vekker harme i store deler av USA da president Donald Trump støtter senatskandidat Roy Moore fra Alabama, som har blitt anklaget for åtte tilfeller av seksuelle overgrep, de fleste mot mindreårige jenter.
I Kongressen i Washington har formannen for Representantenes hus, Paul Ryan, oppfordret Roy Moore til å trekke seg som kandidat i lys av beskyldningene, og republikanernes nasjonalkomité har vendt ham ryggen. Men Trump, som ikke ønsker å se Moore tape mot demokratenes senatskandidat Doug Jones i Alabama, legger vekt på at beskyldningene mot Moore ligger mange år tilbake i tid:
– Roy Moore benekter det totalt. Man blir nødt til å lytte til ham. Det er 40 år siden, og han sier at det ikke har skjedd noe. Det er alt jeg kan si, uttaler presidenten til rullende kameraer foran Det hvite hus. Han understreker igjen at det vil være en ren katastrofe hvis Jones vinner i Alabama. Men det gjør han, som den første demokrat på 25 år.
Sheryl Sandberg tar bladet fra munnen
Facebooks chief operating officer (COO) Sheryl Sandberg, en av verdens mest innflytelsesrike forretningskvinner, skriver et langt Facebook-innlegg om sine egne opplevelser med sexsjikane. Hun oppfordrer samtidig mannlige sjefer til ikke å la #MeToo skremme dem fra å ansette kvinner, og ikke bare skal de ansette dem, de skal også veilede, rådgi og forfremme dem, skriver hun.
– Jeg håper dette øyeblikket vil lede oss til en sterkere, mer likestilt arbeidskultur, som behandler kvinner med respekt og gir dem flere muligheter. Vi blir nødt til å gjøre alt vi kan for at det skjer. Jeg har allerede hørt rykter om menn som sier at det er derfor man ikke skal ansette kvinner – nei, det er akkurat derfor du skal ansette dem, poengterer Sandberg.
Jeg håper dette øyeblikket vil lede oss til en sterkere, mer likestilt arbeidskultur, som behandler kvinner med respekt og gir dem flere muligheter. Vi blir nødt til å gjøre alt vi kan for at det skjer.
Time Magazine hyller opprøret
Time Magazine utnevner The Silence Breakers som 2017s Person of the Year og hyller dem, kvinner som menn, som bryter med taushetstyranniet rundt seksuelle krenkelser.
– Vi blir nødt til å formalisere ofrenes nettverk av hvisking. Vi har hvisket for å beskytte oss selv, men nå skal lyden skrus opp så alle stemmene blir hørt. Det er mitt råd. Og husk, hvis det føles galt for deg, så er det galt, også selv om andre ikke deler din definisjon av galt, uttaler skuespiller Ashley Judd til magasinet.
Woody Allen-kontroversen
Sexanklagene mot filmregissør Woody Allen, framført av hans adoptivdatter Dylan Farrow, dukker atter opp i mediene. Anklagene kom opprinnelig for en dag i 1993, da Woody Allen lå i giftig skilsmisse og foreldrerettsstrid med skuespiller Mia Farrow og Dylan var sju år. Ifølge Mia og Dylan Farrow hadde Allen forgrepet seg på Dylan, men saken ble avvist av retten to ganger i to forskjellige stater.
I 2014 skrev Dylan Farrow et åpent brev i The New York Times om overgrepene og raste mot de kvinnelige skuespillerne som jobbet med Woody Allen:
«Hva om det hadde vært ditt barn, Cate Blanchett? Eller deg, Emma Stone? Eller deg, Scarlett Johansson? skrev hun.»
Den gang fikk Dylans brev ikke andre konsekvenser enn en kontrovers i mediene. Men i desember 2017 bringer hun igjen anklagene på banen, støttet av sin halvbror Ronan Farrow som skrev den berømte The New Yorker-artikkelen som var med på å felle Harvey Weinstein. Og nå, i lyset av #MeToo, reagerer Hollywood.
Hva om det hadde vært ditt barn, Cate Blanchett? Eller deg, Emma Stone? Eller deg, Scarlett Johansson?
Heriblant også Emma Stone, som senere er med på å stifte Time’s Up-bevegelsen. I løpet av de neste månedene tar mange skuespillere avstand fra filmregissøren, deriblant Greta Gerwig, Timothée Chalamet, Mira Sorvino og Kate Winslet. Flere donerer også sine honorarer fra Allens film til kvinnerettighetsorganisasjoner.
Andre stjerner som Cate Blanchett, Alec Baldwin og Javier Bardem forsvarer regissøren, mens Scarlett Johansson som tidligere har langet ut etter Dylan Farrow, forblir taus. Fremtiden for Allens seneste film, A Rainy Day in New York med Selena Gomez og Timothée Chalamet, er uviss. Det er også tvilsomt om regissøren som i over fem tiår har skrevet noen av de sterkeste kvinnerollene i amerikansk film, kan reise seg igjen.
Time’s Up samler Hollywoods kvinner
På den første dagen i 2018 går 300 av Hollywoods kvinner sammen og stifter organisasjonen Time’s Up mot seksuelle overgrep – for filmikoner så vel som industriarbeidere.
Stjernelaget bak består blant annet av Reese Witherspoon, Natalie Portman, Nicole Kidman, Emma Watson og serieskaper Shonda Rhimes. Time’s Up lanserer også et fond for juridisk hjelp til krenkelsesofre med milliondonasjoner fra Meryl Streep og Taylor Swift. Organisasjonen og dens innflytelsesrike nettverk er et viktig skritt på veien for å sikre en varig forandring i kjølvannet av #MeToo.
Den røde løper går i svart
En uke etter stiftelsen av Time’s Up slutter organisasjonen opp om et historisk rød løper-event ved årets Golden Globe-utdeling i Los Angeles, hvor samtlige kvinnelige stjerner, og en god del mannlige, tropper opp i svart fra topp til tå for å vise sympati med ofrene for seksuelle krenkelser. Deriblant flere fra deres egne rekker.
Åtte kvinnelige skuespillere inviterer dessuten med seg kjønns- og raseaktivister som ledsagere. Michelle Williams får selskap av #MeToos frontkvinne Tarana Burke, mens Susan Sarandon ankommer sammen med Rosa Clemente, som i flere tiår har stått opp for afro-latinamerikanske kvinners rettigheter i USA.
Skuespilleren Rose McGowan, som var med på å velte Harvey Weinstein, dukker derimot ikke opp på Golden Globe, men angriper på Twitter Time’s Up-kvinnene for hykleri og kaller den svarte løper for et hult stunt. Ikke desto mindre markerer kvelden det første, store sosiale eventet hvor Hollywoods filmfolk for alvor ser hverandre i øynene etter Weinstein-skandalen.
De kvinnelige stjernene benytter også anledningen til å snakke engasjert om positiv forandring fra scenen under showet, som blir sett av millioner verden rundt. Men ingen slår talen til Oprah Winfrey da hun mottar æresprisen, Cecil B. DeMille Award, og trollbinder både salen og seerne:
– Kvinner har ikke blitt hørt når de har våget å fortelle sannheten om disse mennenes makt i for lang tid. Men deres (mennenes, red. anm.) tid er kommet. Jeg vil at alle jenter som sitter og ser dette skal vite at en ny dag er på vei. Og når solen endelig står opp til en ny dag, vil det være takket være en rekke fantastiske kvinner, hvor mange av dem er til stede her i kveld, og noen ganske fenomenale menn, som kjemper hardt og sørger for at de blir lederne som skal føre oss inn i en tid hvor ingen noensinne skal si «Me too», sier Oprah, og Hollywood hyller henne med stormende applaus.
100 franske kjendiskvinner sier nei til #MeToo
Mens kvinnelige skuespillere både i USA og Skandinavia bakker opp om #MeToo, sier 100 franske kvinner bestemt non til bevegelsen.
I et åpent brev i avisen Le Monde advarer kvinnelige forfattere, akademikere og kunstnere om at #MeToo er i ferd med å utvikle seg til puritanisme og en heksejakt på menn.
– Voldtekt er en forbrytelse, men å prøve å forføre noen, selv om det skjer på en intens eller klønete måte, er ikke kriminelt, står det blant annet i brevet som også er signert av filmikonet Catherine Deneuve.
I Frankrike har #MeToo blitt til #Balancetonporc. På norsk kan det oversettes med #avslørdingris, og ifølge Catherine Denueve har det kommet helt ut av kontroll.
Brevet i Le Monde blir møtt med skarp kritikk, ikke minst av skuespiller Asia Argento som var blant de første som sto fram med voldtektsbeskyldninger mot Weinstein:
– Deneuve og de andre franske kvinnene viser overfor resten av verden hvordan deres negative kvinnekultur har lobotomert dem, skriver Agento på Twitter. På avisen Libérations hjemmeside ber Denueve senere om unnskyldning hvis hun har fornærmet noen ofre for seksuelle krenkelser, men hun holder fast ved sin underskrift.
Aziz Ansari-artikkel gir tilbakeslag
Det amerikanske nettstedet Babe.net, som er rettet mot «girls who don’t give a fuck», publiserer et langt, personlig innlegg fra en anonym kvinne som har følt seg krenket av komikeren Aziz Ansari fra tv-serien Master of None.
Ved første øyekast kan dette minne om en ny skandalesak som involverer en av Hollywoods populære, mannlige stjerner, men noe skurrer i artikkelen. Den anonyme kvinnen ser det blant annet som et faresignal at Ansari serverte henne hvitvin, til tross for at hun liker rødvin best, dog uten å ha gjort komikeren oppmerksom på dette. Artikkelen «I went on a date with Aziz Ansari – it turned into the worst night of my life» møtes med fordømmelse av flere av dem som oppfatter den som en beskrivelse av en dårlig date, men ikke en overgrepssak. The Handmaid’s Tale-forfatter Margaret Atwood og kvinnelige spaltister for The New York Times,
The Washington Post og The Atlantic reagerer med innlegg som refser Babe.net for å utvanne den viktigste kjønnsdebatten i moderne tid. Og de står ikke alene.
Da den amerikanske TV-verten Ashleigh Banfield fra showet Crime and Punishment gjester CNN, har hun følgende beskjed til den anonyme kvinnen:
– Du har dundret løs med hammer og meisel på en bevegelse som jeg og mine kolleger har drømt om i flere tiår. En bevegelse som endelig tar oppgjør med den overseksualiserte kulturen jeg selv har kjempet med i 30 år i TV-bransjen, tordner hun.
Svensk teatersjef begår selvmord etter anklager
I desember 2017 velger den suksessfulle, svenske teatersjefen Benny Fredriksson å trekke seg fra sin stilling ved Stockholms statsteater. Dette skjer i kjølvannet av flere avsløringer i Aftonbladet, hvor anonyme ansatte anklager Fredriksson for sjikane og en tøff lederstil som har skapt redsel på teatret.
En salgsplakat for Aftonbladet slår stort opp: – Fredriksson drev meg til å ta abort.
I mars 2018 tar teatersjefen sitt eget liv, og de svenske medienes rolle i #MeToo-dekningen diskuteres. Den har vært langt mer aggressiv i Sverige enn for eksempel i danske medier, hvor man har blitt anklaget for å være for slapp.
Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg skriver i en spalte at hun etterlyser selvransakelse, og hun forklarer at avisen i sin tid prøvde å finne andre kilder som kunne nyansere bildet av den strenge teatersjefen. Linderborg visste at de fantes, men skriver at ingen turte å snakke med mediene i det hun omtaler som en «hysterisk MeToo-tid.»
– Mange av dem som i dag kritiserer Aftonbladet for deres dekning, var helt tause når vi gjorde research og la på når vi ringte, forteller Linderborg.
Viktigheten av å kunne forholde seg kritisk til medienes #MeToo-dekning, og Twitter-folkets ivrige straffeutmålinger utenfor allmenn lov og rett, står i Norden sterkere enn noensinne før.
Glansen falmer hos Nobel- akademiet
Nobelprisen i litteratur er den mest betydningsfulle av sitt slag i verden, men i 2018 blir prisen ikke delt ut som følge av en #MeToo-relatert strid i hjertet av Sveriges høyt respekterte Nobel-akademi.
Det er første gang siden 2. verdenskrig at prisen ikke deles ut, og akademiet framstår som kaotisk i håndteringen av en sak hvor teaterinstruktøren Jean-Claude Arnault, som er gift med akademimedlem og poet Katarina Frostenson, har blitt anklaget for seksuelle krenkelser mot intet mindre enn 18 kvinner.
En kulturklubb som Arnault og Frostenson drev sammen, har mottatt pengestøtte fra Nobel-akademiet. Men akademiets medlemmer blir ikke enige om hvorvidt man skal politianmelde Jean-Claude Arnault eller la saken passere.
Seks medlemmer forlater stillingene sine, deriblant akademiets faste sekretær Sara Danius, noe som fører til store protester i Sverige. For hvorfor skal en kvinne ta fallet for en annen kvinnes mann? Selveste kong Carl Gustav og den svenske regjeringen oppfordrer Nobel-akademiet til å rydde opp i rekkene, men skandalen har gjort stor skade på akademiet som alltid har hedret personer som gjør verden til et bedre sted, både gjennom politikk, forskning og kunst.
Starten på en ny samfunnskultur
I etterkant har #MeToo formet samfunnsdebatten om kvinners rettigheter i en grad ingen vestlige kvinner under 50 år har sett maken til. I kjølvannet fulgte et markant skille i måten vi ser på og behandler seksuelle krenkelser.
Og selv om det har kommet motreaksjoner fra dem som mener at #MeToo er en heksejakt og en mannehatsk bevegelse ledet av frådende, rabiate feminister, så kan ikke viktigheten av #MeToo for neste generasjon av jenter og kvinner undervurderes. Ei heller muligheten deres til å si fra om seksuelle krenkelser og bli tatt seriøst i det offentlige rom.
#MeToo er ingen flyktig idé, men starten på en ny samfunnskultur. Her er de viktigste begivenhetene i bevegelsens korte historie.
Denne saken ble første gang publisert 26/08 2018, og sist oppdatert 24/08 2018.
