Roald og Borgny bor alene på isolert øy:
Da båten sank, var Roald (93) nær ved å gi opp
En gang i uka drar Roald fem kilometer inn til fastlandet for å hente post og matvarer. Men da båten sank, holdt han på å miste motet. – Det beste er å klare seg selv, sier Roald Mathisen.
Borgny (82) og Roald Mathisen (93) rører en hel nasjon når NRK nå sender en ny sesong med Der ingen skulle tru, at nokon kunne bu.
Bare noen få dager etter at NRK la ut forhåndsreklame for episoden med Borgny og Roald, hadde en halv million mennesker sett den.
Mange tusen hadde reagert eller kommentert den vakre kjærlighetshistorien.
For historien om Borgny og Roald er en kjærlighetshistorie av de sjeldne. Helt siden Borgny kom over fjorden for å hjelpe til i slåtten hos familien Mathisen, har det vært de to.
Nå er det 65 år siden Roald rodde over fjorden for å vinne Borgny sitt hjerte og hente henne hjem.
Les også: (+) Nils (82) slakter Farmen: – Disse mentorene, stakkars folk!
Markens grøde
I dag bor de to alene i Hamsuns rike på Husøya i Hamarøy kommune. Alle barna har flyttet fra øya, men kommer gjerne hjem for å hjelpe foreldrene. Der det før var flere fastboende, 90 på det meste, lever ekteparet fremdeles som de har gjort i alle år, i pakt med naturen og stort sett av den grøden jorda og havet gir.
Så lenge de har hverandre og en båt som flyter, trenger de ikke så mye mer i livet.
– Hvis jeg en dag skulle bli alene, vet jeg ikke hva jeg gjør, sier Borgny.
Hun er avhengig av hjelp fra sin Roald. Han kjører traktor med Borgny på lasteplanet, han lager mat og hjelper gjerne sin kjære Borgny med å få på de stramme støttestrømpene. Alene klarer hun det ikke.
– Da vi kvittet oss med dyrene, fikk han mer frie hender og kan hjelpe til inne. Han har vondt i kroppen, men han gjør så godt han kan. Så nå har han jo blitt rene, skjære kokken, ler Borgny og gir Roald en klem.
– Vi er stort sett helt alene her, men det er vi så vant med, sier Roald.
Les også: (+) Barna som bodde her hadde Norges villeste skolevei
Idyll og fuglesang
Men helt alene er de to ikke. Borgny har i alle år matet fuglene. Så mye og god mat har fuglene fått at ryktet har gått blant fuglearter i mange forskjellige land. Stær, meiser, bokfink, dompap, bjørkefink, gulspurv, sibirsk småfugl. Alle får godt stell, uansett vær, og Borgny får vakker fuglesang i gave.
– En vinterdag måtte vi måke snø i to timer før vi kunne gi fuglene på jordet mat, sier Borgny.
Men på en varm og klar sommerdag er det stort sett bare idyll på Husøya. Landskapet er overveldende vakkert, sjøen ligger stille og snøkledde tinder vekker nasjonalromantiske følelser i et norsk hjerte.
Men det kan til tider også være værhardt på sjøen rundt øya. Som da Roald måtte ro over den vide fjorden for å kurtisere unge Borgny som bodde i Straumfjorden. Det var en tøff rotur over et urolig hav.
– Det var lettere å ro tilbake igjen, smiler Roald som fikk ja fra både Borgny og hennes foreldre.
– Jeg skjønte at han var interessert i meg, og da blei jo jeg interessert også. Alt har vært bra med Roald, sier Borgny, som aldri har angret på at hun takket ja da Roald fridde.
Les også: (+) «Nyksund-Irene» har forlatt Nord-Norge 16 år etter Der ingen skulle tru
Da båten sank
En gang i uka drar 93 år gamle Roald fem kilometer inn til fastlandet for å hente post og matvarer. Han er en rolig og sindig mann og en arbeidsmann som får til det meste på egen hånd. Sjelden ber han om hjelp.
Men da båten sank, var han nær ved å gi opp.
– Jeg forsto han var fortvilet. Vi er jo helt avskåret fra omverdenen om vi ikke har båt, sier Borgny og beskriver øyeblikket da Roald innså at han ikke kunne få i stand båten igjen uten hjelp.
– Det var så trasig. Jeg vil helst ikke snakke om det. Jeg hadde aldri tenkt at noe sånt kunne skje. Men da de fortalte at båten hadde sunket og motoren var ødelagt, det var tungt. Å bo her uten båt, det går ikke an. Så det var godt da vi endelig fikk motoren i orden før vinteren, sier Roald.
– Uten båt, ja, da blir vi bokstavelig talt fastboende, ler Borgny, som likevel ikke vurderer å flytte fra øya.
– Nei, nei, ikke ennå. Da måtte vi bli syke og ikke være i stand til å klare oss her. På sikt kunne vi kanskje bodd mer sentralt vinterstid. Men da må vi flytte begge to.
Les også: (+) «Der ingen skulle tru»-Jon (81) skulle feire enda en jul alene. Så fikk han en uventet telefon
Kjærlighetsbrevene
Tanken på at de skulle skilles ad, er utenkelig. Også for barna.
– Vi har i mange år tenkt at mamma og pappas historie burde fortelles, sier datteren Karin Mathisen.
Hun legger ikke skjul på at også hun blir rørt over foreldrenes kjærlighet for hverandre og øya de bor på.
– Det er ikke helt utenkelig å flytte tilbake til Husøya en dag. Vi ser jo at det går an å bo der ute og nøye seg med mindre. Lykken er ikke avhengig av hvor mye du eier og har, sier hun.
Mange av møblene hjemme hos Borgny og Roald har Roald snekret selv. Han er utdannet møbelsnekker og bodde på Lillestrøm under utdanningen. Han bodde og arbeidet også borte fra øya i noen år. Den eneste perioden i livet da de to har vært fra hverandre.
– Det ble mye brevskriving i den tida, sier de to, som har gjemt alle kjærlighetsbrevene fra den gangen.
I skatollet som Roald har laget, ligger brevene i bunkevis og vitner om en kjærlighet som startet i slåttonna for 65 år siden, og som aldri tok slutt.
De mørke dagene
Da Borgny kom til Husøya for å gifte seg med Roald for 62 år siden, gikk tingene raskt. Fire barn kom som perler på en snor, og familien var lykkelig – lenge.
Men ingen går gjennom livet uten å måtte takle også de mørke dagene.
På veggen i stua henger bildet av de fire barna Karin, Bjørnar, Marit og minstemann Raymond som døde i ei kajakkulykke bare 36 år gammel.
– Et forferdelig slag, sier Borgny som fremdeles tenker på hvordan livet ville vært om han hadde fått leve.
– Vi måtte jo bare leve videre, det går jo på et vis. Alle har noe å stri med, det må vi bare godta.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Episoden med Borgny og Roald i serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu ble sendt på NRK 2. januar. Den er tilgjengelig på NRK TV.
Omsorg og kjærlighet
Å leve alene på ei øy langt unna folk innebærer mye og hardt arbeid. Det tærer på kroppen. Men Roald utelukker ikke at dette arbeidet også har holdt de to friske og selvhjulpne så lenge. Borgny supplerer:
– Det er ikke noe lettvint liv, men jeg har aldri tenkt noe annet enn at det var riktig å flytte hit. Det har kanskje vært travelt og slitsomt, men det sies jo at hver dag har nok med sin egen plage, og nytelse. Det har vært et rikt liv. Jeg er stolt over å ha fått en så flott mann og kjekke barn. Barna har hjulpet oss mye, så får vi prøve å hjelpe dem også, på vårt vis, sier Borgny og setter seg godt til rette på benken bak på traktoren.
Her ligger en tykk, blomstrete pute som hun sitter mykt og godt på mens Roald kjører forsiktig opp veien mot huset. De to har alltid hatt stor omsorg og omtanke for hverandre og er uadskillelige. Det er vanskelig for barna å se hvordan den ene skal klare seg om den andre faller fra.
– Alle har det bra når vi vet hvor godt de to har det sammen. De blir jo ganske isolerte her ute om vinteren. Om det skulle skje noe, er det ikke lett å få hjelp. Men gleden over at de kan bo her, er større enn bekymringene for hva som kan skje, sier Karin Mathisen.
Hjemme på kjøkkenet på Husøya kan Borgny og Roald oppsummere et godt liv sammen. Et liv de ville levd om igjen om de skulle velge. For noe annet liv kan de ikke se for seg.
– Vi har arbeidet godt i lag vi to.
Les også: (+) Å besøke Yvonne og Ole-Jacob er som å reise med tidsmaskin. Nå flytter de til Nice
