Yrke: Skarpskytter i Forsvaret

Smellet fra Barrett MRAD sniperrifla er dempet og kort selv om ammunisjonen er blant de kraftigste som benyttes i Hærens håndvåpen.

Svaret er et langtrukket «klang» fra stålskiva ett sekund senere. Lengre tid tar det ikke for Lapua .338 prosjektilet å fly til målet og for den langt tregere lyden å nå tilbake.

«Pang – klang. Pang – klang».

Lyden av treff i skiva er et fast ekko hver gang skarpskytteren fra Telemark bataljon klemmer inn avtrekkeren. Avstanden til målet er 211 meter. Å be ham treffe midt i skiva hver gang på det holdet er omtrent som å be en sirkusakrobat om å stå på ett ben.

Boltrifla med ti-skudds magasinet er blant de nyeste og mest presise av dødens verktøy som er laget. Den ble innført i Forsvaret i 2016, og har bare høstet lovord fra de profesjonelle operatørene.

Etter at et norsk firemannslag fra Skarpskyttertroppen kom hjem fra Tyskland samme høst etter å ha vunnet Natomesterskapet «Best Sniper Squad», et slags VM i skarpskyting, har den ifølge Forsvarets egne nettsider fått kallenavnet «Laserrifla».

Kulebanen til MRAD-en har perfekte egenskaper for skyting på langt hold. Bommer man, er det i hvert fall ikke geværet sin feil.

Stressmestring i kamp

De tre skarpskytterne er profesjonelle snipere. De tilhører et lukket miljø, det er bare en håndfull soldater i Forsvaret som kan smykke seg med den tittelen.

Jobben deres forventer at de kan skyte for å drepe på langt hold. Ikke minst under press i kampsituasjoner. Soldatene, som har lang erfaring fra flere kontingenter i Afghanistan når de sender presise skudd ut i skytefeltet på Terningmoen.

Å spørre hvor mange de har drept virker upassende. Karene virker jo dessuten så påfallende normale og lite krigerske.

Men det er ingen hemmelighet at norske soldater ble tatt under ild flere ganger i Afghanistan.

– Erfaringen min var at man var avhengig av godt innøvde driller når man havnet i stridskontakt med fienden, sier en av dem.

I klartekst innebærer det å bevare roen og sikte seg beregnende inn på målet selv om kulene slår ned rundt deg, før man avfyrer et dødelig skudd.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Skyting er noe som kan læres. Det vi ser etter er folk som har en indre ro, er gode på stressmestring har evnen til å tenke systematisk, forteller løytnant og skarpskytterinstruktør Alexander Rishovd ved Hærens våpenskole.

Veien fram til å bli profesjonell sniper tar to år med diverse kurs for en som allerede har førstegangstjenesten unnagjort. 70 prosent faller fra underveis. Utdanningen strekker seg over sju nivåer der de fire nederste er på operatørnivå og de tre øverste som instruktør.

Du skal være helt sikker på at du blir skarpskytter av de rette grunnene. Personlig egnethet, holdninger, disiplin og faglig dyktighet er viktig. Folk som ikke besitter disse egenskapene ryker ut tidlig. Du må ha en genuin interesse for faget, presiserer de tre skarpskytterne.

Langtrekkende presisjon

På standplassen virker Laserrifla som et beist ved siden av HK 417 som er det mest utbredte skarpskyttervåpenet i Forsvaret.

Mens HK 417 er en halvautomat i kaliber 7.62, samme som i gamle AG3, er .338 Lapua Magnum patronen i likhet med MRAD-geværet spesialutviklet til skaprskytterbruk. Hylsen er kraftigere mens prosjektilet er tyngre og mer strømlinjeformet, noe som gir flatere kulebane.

Mens HK417 ikke er presist på avstander over 800 meter, fyller MRAD inn gapet opp til den langt kraftigere Barrett 12,7 mm materiellødeleggelsesriflen.

Sistnevnte har den lengste rekkevidden, men mangler litt på presisjonen og er primært er ment til å ødelegge større mål som kjøretøy. I tillegg til å være stor og tung, har den større signatur som gjør det lettere å oppdage skytteren.

Den nøyaktige rekkevidden til MRAD går ikke Forsvaret ut med. Men hos den sivile importøren Magne Landrø AS får vi opplyst at mål på minst 1500 meter ikke skal være noe problem for en habil skytter.

Uansett er det skytteren som blir begrensingen med et våpen som dette, er de tre sniperne enige om.

De tilbyr et magasin med prøveskudd. Med en vekt på oppunder åtte kilo er rifla nesten uhåndterlig uten støtte. Med rifla i anlegg på støtten er derimot vekten med på å gjøre våpenet mer stabilt. Valget av god gammeldags boltmekanisme istedenfor halvautomat gir også mindre bevegelse og bedre presisjon.

Figurskiven ligger fjellstøtt i kikkertsiktet med 12x forstørrelse. Avtrekket er jevnt og mykt og man blir nesten overrasket når man kjenner rekylen i skulderen. På 211 meters avstand er det ikke noe problem selv for en amatør å plassere skudd etter skudd i skiva slik at ekkoene fra treffene plinger tilbake.

Skuddlyden kan man kalle diskret. På et par meters avstand er det egentlig ikke påkrevet med hørselvern. Det er ikke tilfeldig. Den lange signaturdemperen i enden av løpet sørger for å minimere både lyd og munningsglimt.

Evnen til å forbli uoppdaget selv på kort hold har alltid vært nøkkelen til overlevelse for en skarpskytter inne på fiendtlig territorium. Mestring av kamuflasjeteknikker for å gå i ett med bakgrunnen er et viktig krav. Det samme er tålmodigheten som skal til for å ligge delvis nedgravd under bakken i timevis mens man observerer fienden.

– I tillegg er det en klar fordel å kunne engasjere på lengst mulig avstand. Avstand gir trygghet, sier den ene skarpskytteren med henblikk på MRAD-ens evne til å treffe nøyaktig på over en kilometers hold.

– Vår jobb er å skape en atmosfære av kaos og utrygghet ved å ta ut nøkkelpersonell. Gjør man jobben riktig, kan man fyre av flere skudd uten at skuddretningen blir oppdaget. Akkurat der ligger mye av forutsetningen for å overleve, det er svært få som kan komme oss til unnsetning, legger han til.

Miniatyrdrone

Ved siden av skytteren og spotteren står tredjemann fra TMBNs skarpskyttertropp. Han har lettest bevæpning av de tre. I en liten lysning i skogen trekker han i stedet fram et knøttlite helikopter, ikke større enn at det får plass i en lomme. Den 17 grams norskutviklede dronen har et kamera som kan streame video tilbake til operatøren på en kilometers avstand. Black Hornet er allerede i bruk både i den norske, britiske og amerikanske hæren.

– Den fungerer som et ekstra øye som gir laget den store oversikten fra lufta før vi rykker inn i et område, forklarer han mens gps-signalene oppdateres.

Snart spinner rotoren og insekt-dronen er klar til å fly. På tross av de beskjedne målene er den i stand til å levere livebilder på halvannen kilometers avstand selv om den primært er til nærbruk. Den automatiserte styringen gir også en lettflydd og stabil kameraplattform selv i vindkast opp mot 10 sekundmeter.

– Den finner bygninger, personell og biler. En typisk bruk vil være å la den rekognosere over et område før vi rykker inn.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Mens skytteren legger seg i anleggsstilling godt skjult i et søkk inne i skogbrynet, rigger spotteren seg til med teleskop og avstandsmåler. Det er spotteren som finner og anviser mål og avstand mens skytteren kompenserer kulebanen i kikkertsiktet og til slutt drar i avtrekkeren.

Noen meter unna har droneflygeren oppgaven med nærsikringen til laget. Når dronen hovrer i 30 meters høyde streamer den oversiktsbildet ned til monitoren han bærer på brystet. Mens skarpskytterne konsentrer seg om oppgaven, sender han dronen av gårde for å sjekke bak de nærmeste bygningene at ingen sniker seg innpå oss.

– Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva den kan brukes til, sier han.

Observasjon, venting og kunnskap om en lang rekke av feltdisipliner er basis for skarpskytterfaget. Det kan gå hele øvelser uten at det blir løsnet skudd. Men når skuddet går, da skal det treffe.

Kaptein Alan Jensen LÆRER: Kaptein Alan Jensen. Tor Olav Moen Egmont Publishing   Historiske skarpskyttere 1. SIMO HÄYHÄ, FINLAND. Häyhä oppnådde til sammen 505 bekreftede "kills" på mindre enn 100 dager under Vinterkrigen mot Sovjetunionen. Like oppsiktsvekkende er det at han benyttet en standard Mosin-Nagant rifle uten kikkertsikte. Häyhä ble selv truffet i ansiktet av et tilfeldig skudd, men overlevde. Han døde av naturlige årsaker i 2002, 96 år gammel. 2. CHRIS KYLE, US NAVY SEAL. Med 160 kills er Kyle den amerikanske soldaten med høyest score. Kyle var aktiv under Irak-krigen, men selv drept av en sinnsforvirret medsoldat etter at han kom hjem. Karrieren hans ble beskrevet i filmen "American Sniper"i 2015. 3. LUDMILA PAVLITSJENKO, SOVJETUNIONEN. Major Pavlitsjenko blir regnet som verdens beste kvinnelige skarpskytter med 309 kills under andre verdenskrig, derav 36 fiendtlige skarpskyttere. Den 24 år gamle studenten meldte seg frivillig da Tyskland invaderte landet i 1941, og var blant noen få skarpskyttere som overlevde hele krigen. 4. ANONYM BRITISK KORPORAL. Identiteten til sniperen som ifølge britiske The Telegraph skal ha drept 173 taliban-krigere blir holdt hemmelig av hensyn til egen sikkerhet. Mesteparten av det store antallet skriver seg fra en kontingent i 2007. I tillegg til å være den nålevende med høyest score, skal også 90 av "kills"ene ha blitt utført på en og samme dag. 5.CRAIG HARRISON, STORBRITANNIA. Korporalen holder rekorden for det lengste drepende enkeltskuddet med 2475 meter. Den makabre rekorden ble satt i Afghanistan i 2009 med nettopp .338 Lapua ammunisjon. Mentalt krevende Prosessen med å anskaffe MRAD-rifla startet allerede under Afghanistanperioden. - Den kommer litt sent, men den kommer godt. Du kan si at å få et så bra våpen var verd ventinga, sier hovedinstruktøren for Forsvarets skarpskyttere, kaptein Alan Jensen. Han nevner design, ergonomi og presisjon og det at rifla er bygget opp som en militær skarpskytterrifle fra bunnen av som nøkkelfaktorer for at MRAD ble valgt. En skarpskytter fungerer som et presisjonsverktøy for å ta ut en fiende. – I motsetning til å bombe et område for å eliminere en trussel, er risikoen for å skade utenforstående minimal ved å bruke en skarpskytter, forteller Jensen. Han legger ikke skjul på at det mentale aspektet ved skarpskytterjobben er krevende. For en vanlig infanterist kan en trefning der man skyter mot en fiende sammen med lagkameratene gi en mer kollektiv ansvarsfølelse hvor det blir uklart hvem som skjøt hvem. Annonsørinnhold Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år – For en sniper og makkeren oppleves det som en mer personlig måte å drepe på når man kan se ansiktstrekkene til den man skyter på. Vi gjør det derfor til en automatisert drill å plukke ut et mål og skyte uten at man ikke tenker noe nærmere over det. Den samme raske drillen gjør deg dessuten bedre i stand til å fungere når du selv blir tatt under ild, sier han. – Vi fikk bekreftet hvor viktig denne delen av utdannelsen var i Afghanistan. Noen av dem som ble satt inn i rollen som skarpskytter i geværlag uten å være spesialtrent har måttet bære med seg bagasjen senere, dessverre.

BLI ABONNENT: Artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk her for å abonnere, eller få tilgang til hele arkivet på vimennpluss.no.

Denne saken ble første gang publisert 29/03 2018.