Utbruddet på La Palma
Vulkanen fortsetter å herje med ferieparadiset
Millioner av tonn aske ligger som et tykt teppe over deler av den ferieøya La Palma, den vestligste av Kanariøyene. Rundt 8000 mennesker har måttet flykte, mange av dem har mistet alt de eide. Nå er de og deres ødelagte hjem mål for nysgjerrige turister.
På dager med god sikt kan askeskyen skimtes i vest.
På strandpromenaden i Puerto Rico sitter gjestene tett som hagl på spisesteder som Antonios og Le Molina. På fotballpuben Charlize & friends tapper pubverten «Buggi» øl så svetten siler, men han klager ikke. Det er lenge siden noen har klaget over pulserende uteliv på Gran Canaria.
– Det er utrolig deilig å kunne jobbe som normalt igjen. Det siste året har vært svært spesielt, jeg vil si trist, sier «Buggi».
Men nå er det full fart igjen.
På Kanariøyene puster man lettet ut. I hvert fall de som kan. På Gran Canaria er munnbindene kastet. På naboøya Tenerife i vest, likeså. Livet er på vei tilbake til det normale på strender, hoteller, barer og på veiene.
Men ikke alle steder.
Trusselen i vest
Den norske kvinnen Sissel Flaten Eilertsen bor sør på Tenerife, den midterste av Kanariøyene.
− I løpet av alle de dagene vulkanen har vært aktiv, har det bare vært et par dager der vi har fått litt aske. De sterkeste jordskjelvene har også blitt registrert på Tenerife, men jeg har ikke merket noe til dem. Som med asken er det nok de nordlige delene av Tenerife som har blitt mest påvirket, sier Sissel Flaten Eilertsen til Vi Menn.
For 80 kilometer mot vest pågår et ukontrollerbart drama på liv og død.
På øya La Palma truer en vulkan som ikke engang har fått et navn, med å begrave hele landsbyer. Naturfenomenet truer liv og eiendom for tusener av mennesker.
Og lokker nysgjerrige turister.
Aske på frukten
Hotspot
Kanariøyene er en "Hotspot" ikke bare for festglade ferierende.
La Palma-vulkanen er på ingen måte unik i kanariøyenes historie. Øygruppen har oppstått som følge av vulkansk aktivitet. Kanariøyene ligger på toppen av den afrikanske kontinentalplaten. For 20 millioner år siden begynte denne platen å bevege seg over et såkalt «hotspot.» Magma sprutet ut, og begynte å danne det som ble de første av kanariøyene – Fuerteventura og Lanzarote.
Senere kom Gran Canaria, Tenerife og La Gomera, mens El Hierro og La Palma er det yngste øyene, henholdsvis 1.8 og 1.2 millioner år gamle.
Fortsatt ligger øyene på toppen av en «hotspot,» noe som gjør at nye øyer kan dukke opp i fremtiden.
– Dette er verre enn en pest, verre enn en pandemi, sier den 60 år gamle bananbonden Pedro Antonio Sanchez på La Palma, den vestligste av Kanariøyene.
Problemet for banandyrkerne er at asken legger seg på frukten, og asken er nesten umulig å fjerne: Den må blåses eller renses bort på annen måte.
– Men natteduggen gjør at asken limer seg til bananene og gjør det praktisk talt umulig å få bort. Situasjonen for oss er katastrofal, sier Sanchez.
Bananer er La Palmas viktigste eksportartikkel og sto i 2020 for 50 prosent av inntektene fra landbruket. 148 000 tonn ble produsert.Etter at vulkanen begynte å røre på seg, er produksjonen halvert.
Begynte med rumling
11. september ble de første jordskjelvene registrert på La Palma. Etter en ukes tid med rumling og jordskjelv, startet utbruddet i 900 meters høyde i fjellkjeden Cumbre Vieja sørvest på øya. Siden har vulkanen fortsatt å spy ut enorme mengder aske og lava. Det første utbruddet på spansk territorium på mer enn 50 år, har til nå pøst ut mer enn 100 millioner kubikkmeter masse, og skapt et helt nytt landskap.
Det er fortsatt ingen tegn til at vulkanen – som ennå ikke har fått noe navn – har noen som helst planer om å gå til ro.
De voldsomme lavamengdene har derimot slukt en rekke bondegårder, den har ødelagt om lag 60 kilometer av veinettet på øya. Nærmere 8000 mennesker er evakuert. De aner ikke når, eller om, de kan flytte tilbake. De materielle skadene er enorme. Noe eksakt beløp er foreløpig vanskelig å anslå, men det er allerede snakk om flere milliarder kroner.
– Hva konsekvensene er, kommer an på om du snakker med næringsliv, økonomer, hjelpemannskaper, eller mennesker som kjenner eller er i familie med de som bor på La Palma. En full oversikt over alle konsekvenser får vi neppe før utbruddet er over, sier Gunn Kleven til Vi Menn. Som redaktør i den norskspråklige nettavisen Canarijournalen har hun fulgt dramaet på La Palma tett siden det begynte i midten av september.
Bekymringen vokser
Optimismen tilbake
På Gran Canaria, den største av Kanariøyene, og det viktigste turistmålet for skandinaver, er hoteller og leiligheter i ferd med å fylles opp. Optimismen i reiselivsnæringen er til å ta og føle på etter halvannet år med «unntakstilstand» som følge av koronapandemien.
– Utsiktene er gode. Det kommer stadig nye bestillinger, både for høsten og for neste år, så interessen er absolutt til stede, sier Alejandro Reynal i hotell- og resortkjeden Apple Leisure Group til avisen El Pais.
Enkelte steder har lavaen en tykkelse på mer enn 30 meter og strømmen er mer enn tre kilometer bred på det bredeste. I månedsskiftet oktober/november var nærmere 2600 bygninger og andre installasjoner ødelagt av lavastrømmene, og rundt 150 bygninger sto i umiddelbare fare for å bli begravd. Lavaen dekket da et område på rundt 9,75 kvadratkilometer.
2,8 kvadratkilometer landbrukseiendommer er ødelagt, drøyt halvparten av dette er bananplantasjer. Men også vinmarker og avokadoplantasjer er sterkt berørt.
Dette er verre enn en pest, verre enn en pandemi.
Den største trusselen for farmerne er ikke askeregnet og lavastrømmen. Vulkanen har ødelagt mange av de viktigste vannledningene på øya. Dermed får ikke plantene vann og kan rett og slett tørke inn i løpet av noen uker.
– Vi skal egentlig vanne en gang i uken, nå vanner vi bare hver 15. dag for å spare vann. Det er såpass at plantene ikke dør, men avlingene blir skadelidende, sier bananbonden Pedro Antonio Sanchez på La Palma.
En lang rekke mindre bedrifter har fått lokalene sine begravd av asken, hundrevis har mistet jobben. Nå er de avhengige av offentlig hjelp for å klare seg. Trolig vil de være det i lang tid.
Men; så langt har ikke ett eneste menneske mistet livet eller kommet alvorlig til skade som følge av vulkanutbruddet.
Få konsekvenser
La Palma er en liten og forholdsvis ubetydelig øy for masseturismen, og konsekvensene av utbruddet har knapt vært merkbar på de store og viktige øyene – som Gran Canaria, Lanzarote, Fuerteventura og Tenerife som ligger nærmest vulkanøya.
Og selv på La Palma går det meste som normalt. For selv om vulkanen er en tragedie for mange bønder og deler av den tradisjonelle virksomheten på La Palma, så har turistnæringen i liten grad merket problemer.
Snarere tvert imot.
Skuelystne
Turister i hopetall har strømmet til øya. Hotellkapasiteten i og rundt hovedstaden Santa Cruz har vært sprengt i lange perioder etter at vulkanutbruddet startet den 19. september. Fortsatt kommer tilreisende i hopetall. Myndighetene på La Palma har vært nødt til å stenge flere av veiene inn til vulkanområdet, og det er satt opp shuttlebusser for å frakte skuelystne inn til området.
Vi kan ikke slutte å leve på de resterende 90 prosentene av øya.
– Dette er utrolig, sier Ricardo Gutiérrez, en 38 år gammel mann fra Sevilla. Han bruker en paraply for å beskytte seg fra asken som regner ned over ham og andre som har tatt turen til utsiktspunktet.
– Man ser ikke vulkanen så godt som jeg hadde ventet. Det er veldig mange mennesker her, men jeg aner ikke når eller om jeg noen gang får se en aktiv vulkan igjen, sier Maria Pérez, en annen skuelysten, til avisen El Pais.
Turist-kvaler
De mange vulkanturistene har skapt debatt på den hardt rammede kanariøya. Også flere av turistene kommer til La Palma med blandede følelser. På den ene siden vil de gjerne oppleve det spektakulære synet, på den andre siden mener flere at det er respektløst mot de mange tusen som har mistet alt de eier.
– Vi var i tvil, men når vi ser at den øvrige befolkningen ønsker at folk skal komme, så ville vi dra, sier 47 år gamle Juan Antonio Herrera fra La Palmas naboøy Tenerife.
– Vi er takknemlige for at så mange turister fortsetter å komme. Vi har bedt om støtte, og dette er å gi støtte som kan bidra til å løse mange problemer. At tilreisende kommer hit viser bare det vi har sagt hele tiden; at det er trygt på øya selv om vulkanen er aktiv, sier Miguel Ángel Morcuende, teknisk direktør i ekspertgruppen Pevolca som overvåker vulkanen.
Raúl Camacho Sosa, turistsjef på La Palma, er også blant dem som ønsker at folk fortsatt skal komme til øya.
− Barna går på skolen, folk drar på arbeid, bakerne leverer brød hver eneste dag, det er bare rundt 10 prosent av øya som er berørt av vulkanen, vi kan ikke slutte å leve på de resterende 90 prosentene av øya, sier han.
Migrant-strøm fortsetter
Fortsatt kommer hundrevis av migranter fra Afrika til Kanariøyene hver eneste uke – etter livsfarlige seilaser i små, åpne båter over Atlanterhavet.
Så langt i år har nærmere 20 000 mennesker tatt den svært farefulle turen – det nøyaktige tallet var ved utgangen av oktober på 16 827 personer fordelt på 422 små båter.
Det er en økning på drøyt 44 prosent sammenlignet med samme tidspunkt året før. I alt kom mer enn 23 000 flyktninger og andre migranter, viser tall fra det spanske innenriksdepartementet. Migrantene som kom i land på Kanariøyene utgjorde mer enn halvparten av de drøyt 34 000 migrantene som kom til Spania i årets ti første måneder.
Migrantene som ankommer nå, er ikke synlige i bybildet på samme måte som i 2020 da de ble innlosjert i hoteller og leiligheter som sto tomme på grunn av pandemien.
De fleste av de såkalte «lagkanoene» eller andre små båter som frakter migranter blir oppdaget av kystradar eller av observatører på sjøen eller i lufta. Før de når land, blir de møtt av fartøyer fra den spanske sjøredningstjenesten og tatt inn til nærmeste havn. De gjennomgår ulike undersøkelser, blir registrert og deretter plassert i interneringssentrene, der de kan holdes i opptil to måneder.
Migranter som ikke er spesielt sårbare,eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres.
Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass kan da bevege seg fritt. De som kan få flyktningstatus eller er spesielt sårbare blir i stor grad overført til mottakssentrene i Fastlands-Spania.
– Bruken av ruten over Atlanterhavet til Kanariøyene «eksploderte» etter at Marokko begynte å fjerne migranter fra de nordlige kystområdene sine i september 2019 for å hindre dem i å legge ut i båt mot den spanske sørkysten. Hvis man fjerner dem fra nord, så dyttes de sørover. Og Kanariøyene er i sør, sier Txema Santana i hjelpeorganisasjonen CEAR.
Kilder: El Pais, BBC, VG, Canarijournalen
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2021