Albert Einstein
Verdenshistorien får en funklende ny stjerne
I mai 1919 var tiden inne til at Einsteins omstridte relativitetsteori skulle stå sin store prøve. En solformørkelse skulle vise om universet virkelig krummer, eller om geniet var på avveier.
I 250 år var tid og rom konstante størrelser, men i 1915 tok en kontorists dagdrømmer et oppgjør med vitenskapens fastspikrede verdensbilde.
Fra plassen sin bak et skrivebord på et patentkontor hadde Albert Einstein tenkt ut en ny samlet modell for hele universet. Teorien fikk universet til å bøye seg, brakte stjernene nærmere og gjorde tiden relativ.
I tre kapitler forteller vi her beretningen om Einstein og hans relativitetsteori – fra de første tankene til det endelige vitenskapelige gjennombruddet som gjorde Einstein til vitenskapens nye superstjerne.
Teoriene | Gjennombruddet | Beviset
KAPITTEL 3 - BEVISET: Gang på gang hadde Einstein oppfordret astronomene til å teste sin teori om lysets avbøyning i et gravitasjonsfelt ved en solformørkelse, og da den ansette britiske astronomen Arthur Eddington omsider fikk sjansen, nølte han ikke et sekund med å gripe den.
Få uret som Einstein ville ha elsket
I forskerkretser gikk Eddington for å være en av bare en liten håndfull mennesker som i bunn og grunn forsto Einsteins teorier. Astronomen hadde tatt til seg teorien med boblende begeistring og til og med skrevet en redegjørelse om den på engelsk. I 1919 tok han båt fra London til øya Principe utenfor atlanterhavskysten av Afrika for å fotografere en formørkelse som ville inntreffe 29. mai kl. 15.13.
Quiz: 10 geniale vitenskapspersoner
På den store dagen var Eddington klar til fingerspissene: Briten hadde satt opp fotoutstyret på en 150 meter høy skrent på nordsiden av øya, på orkesterplass til formørkelsen. Men i timene opp mot den store testen ble både himmelen og Eddingtons sinn formørket. Skyene hang tett og truet med å blokkere det sjeldne fenomenet. Men så, som ved et trylleslag, klarnet himmelen opp rett før Månen gled inn foran Solen og slukket dagslyset.
Selv hadde Eddington ikke tid til å betrakte det spektakulære opptrinnet de cirka fem minuttene det varte. Han hadde nok å gjøre med å skifte fotoplater slik at han kunne dokumentere begivenheten. Og da bildene endelig var på plass, var oppgaven på langt nær over – flere måneders pusling ventet for å tolke resultatet og avgjøre om det kunne brukes.
Lyset på avveier
I Berlin ventet Einstein spent på Eddingtons resultat. Utad forsøkte han å late som om det ikke bekymret ham det minste, men ventetiden falt uendelig lang. ”Det er fortsatt intet nytt om formørkelsen,” meldte han i et brev til sin mor 2. september 1919. Uken etter kunne han ikke dy seg for å forhøre seg hos en forskerkollega i Nederland: ”Du skulle vel ikke tilfeldigvis ha hørt noe om den britiske solformørkelsesobservasjonen?”
Les alt om og se fantatstiske bilder av solformørkelsen 20. mars 2015.
Da resultatet omsider ble offentliggjort ved de kongelige vitenskapelige selskaper i London 6. november 1919, var det ingenting som lenger var hva det hadde vært. Fra å ha vært en ukjent kontorist ble Einstein en superstjerne.
”Etter å ha studert nøye de fotografiske opptakene er jeg rede til å si at det ikke hersker tvil om at de bekrefter Einsteins forutsigelse,” fastslår astronomen Frank Dyson på møtet – som bare har ett eneste punkt på dagsordenen: resultatene fra solformørkelsen.
I de påfølgende dagene var den generelle relativitetsteorien og dens pjuskete opphavsmann forsidestoff over det meste av verden: ”Revolusjon i vitenskapen. Ny teori om universet. Newtons ideer står for fall,” utbasunerte forsiden av The Times i England. ”Lyset er helt på avveier på himmelen,” meldte New York Times.
INFOGRAFIKK: Ting du ikke visste om Albert Einstein
For Einstein selv var bekreftelsen en total triumf – også selv om han aldri var i tvil om at teorien holdt.
Og selv om de færreste forsto nøyaktig hvordan Einstein hadde forandret universet, ble han helten verden trengte. Etter myrderiene i skyttergravene og det katastrofale blodbadet av en verdenskrig tørstet menneskeheten etter gode nyheter.
Pressen og publikum elsket krølltoppen av et geni som både kunne spille fiolin og strø om seg med visdomsord og vittige bemerkninger, de elsket den ville hårprakten og vanen med å krote ned ligninger på bordduken, og de tilba hans uformelle og beskjedne væremåte som lå lysår fra den atferden man kunne ha forventet av en person som alene hadde revolusjonert det fysiske verdensbildet.
Dusør på Einsteins skalp
I 1922 mottok Einstein nobelprisen i fysikk, en anerkjennelse han hadde håpet på lenge – ved skjebnens ironi fikk han imidlertid ikke prisen for relativitetsteorien, men for artikkelen om fotoelektrisk effekt, som han hadde utgitt i 1905.
Hederen og berømmelsen syntes ikke å ville ta slutt, og Einstein var nå kommet inn i en liga som var befolket av regenter, statsoverhoder og andre kjendiser. Han besøkte den amerikanske presidenten, han var på visitt hos det japanske keiserparet, og han ble sett på den røde løperen med Charlie Chaplin. Men han fant også tid til forskning og engasjement som pasifist og forkjemper for opprettelsen av et jødisk samlingspunkt i Palestina.
Albert Einstein og relativitetsteorien for begynnere
Da nazistene i januar 1933 kom til makten i Tyskland, skrev avisene at Einsteins navn sto på en liste over attentatmål, og at det var utlovet en dusør på 20 000 mark for hodet hans. ”Jeg visste ikke at jeg var så mye verdt,” kommenterte Einstein ryktet med sin skjeve humor. Men som jøde merket han det bunnløse dypet av nazistenes hat, og da Hitler ble rikskansler i 1933, brøt Einstein alle bånd med Tyskland og bosatte seg permanent i Princeton i USA.
Einstein forble en levende legende resten av livet, og i 1952 var han nær ved å kunne føye tittelen som president til sin imponerende CV – da Israels første president, Chaim Weizmann, døde, og Einstein fikk tilbud om å bli hans etterfølger.
”Jeg er ikke rett person, og jeg kan ikke gjøre det,” svarte den da 73 år gamle vitenskapsmannen, som i noen år hadde slitt med flere alvorlige sykdommer.
En vårdag i 1955 holdt en av historiens betydeligste hjerner opp med å tenke. En hjerte-karlidelse tok livet av Einstein 18. april kl. 01.15, mens han var innlagt på Princeton Hospital. På skrivebordet lå stabler med papirer med uferdige beregninger, men den største av alle var for lengst ferdig og hadde gitt menneskeheten en helt ny forklaring på universet.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Illustrert Vitenskap. Les også:
Relativitetsteorien 100 år: Se stort tema om Albert Einstein og hans relativitetsteori
Denne saken ble første gang publisert 29/11 2015.