Menn er ofte ensomme, men tør ikke å snakke om det

– Mange var overrasket, og det var flere som aldri kunne tenke seg at jeg kunne slite med ensomhet, sier 35 år gamle Morten Rognan.

Han stod frem i lokalavisa Romerikes Blad i april i år som en person med kronisk ensomhet. Rognan hadde håpet at det å åpne seg opp ville hjelpe, men han sitter fortsatt igjen med ensomhetsfølelsen, selv om det kom en del tilbakemeldinger fra nært og fjernt om tips på hvordan håndtere ensomheten.

– De i kommentarfeltet ba meg blant annet om å være litt tøffere eller skaffe meg en hund for å være med i et hundemiljø. Men det var ingen tips om hvordan man kan jobbe med seg selv, og det var det jeg trengte mest, sier Rognan.

Aktiv på fritiden

Rognan er politisk engasjert på fritiden, og jobber med veldedig arbeid for å holde seg sosial, hvor han blant annet gir bort gaver og mat til de som trenger det mest.

– Jeg holder på med mye ved siden av jobb, men så fort jeg setter meg ned i sofaen kommer ensomhetsfølelsen. Så for min del har det ikke hjulpet så mye å stå frem i lokalavisa, sier Rognan.

Tror mange kan kjenne seg igjen

NorLAG-undersøkelsen, som står for Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon viser at det er omtrent én av fire i alderen 25 til 70 år som kjenner på følelsen av ensomhet. Som viser at Rognans følelse av ensomhet ikke er helt ubegrunnet. Han sier også selv at det er menn som har fortalt han at de kjenner seg igjen i den samme ensomhetsfølelsen.

– Flere sa at de kjente seg igjen, og det er nok flere menn enn vi tror mange som sitter med de samme tankene, sier Rognan.

Han sier at ensomhetsfølelsen ofte kommer når han er hjemme og setter seg ned i sofaen.

– Da tenker jeg ofte at det hadde vært ålreit å ha noen her hos meg. Fordi de tingene jeg holder på med på fritiden blir ikke så veldig personlig. Så det jeg har savnet mye er å ha det sosiale og ikke gjøre en forventet jobb, sier Rognan.

LES OGSÅ: (+) Derfor sliter nordmenn med mer angst enn tidligere

Miljøet gjør det vanskeligere

Han bor i Aurskog som er litt ute på bygda, men kommer opprinnelig fra Trondheim. Og Rognan opplever at terskelen er høyere for å skaffe seg et nytt miljø i små steder som Aurskog.

– Miljøet er på en måte litt mer satt enn det er i en større by, sier Rognan.

Han sier at han har gjort noen refleksjoner knyttet til personligheten hans. Og at han vet at det å være mer kontaktsøkende og å komme seg ut av det trygge skallet han har dratt rundt seg vil hjelpe.

– Det ender som regel opp med bare de tankene og ikke noe mer, sier Rognan.

Rognan føler at det er tabu å snakke om ensomhet blant menn og i samfunnet generelt. Og han føler at samfunnet har de ekstroverte menneskene som ideal.

– For menn er det kanskje ikke innafor å si at man ikke er den ekstroverte typen. Jeg tror det handler mye om hvordan samfunnet oppfatter de introverte menneskene, sier Rognan.

Hadde det vært mer forståelse for de introverte i samfunnet så kunne det ha hjulpet, mener Rognan.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

– Det er forskjell på hvordan folk er utad og sånn de er innad. Jeg vil oppfordre folk til å spørre hvordan andre har det? Det skal kanskje ikke mer til for at de åpner seg, sier Rognan.

Ensomhet ansett som tabu blant menn

Thomas Hansen er psykolog og ekspert på ensomhet ved OsloMet og har forsket på ensomhet i forbindelse med NorLAG-undersøkelsen. Han sier at ensomhet fortsatt er tabu og skambelagt blant menn, og ikke minst blant eldre menn. Og at det er spesielt blant de eldste mennene han ser at de rapporterer ulik grad av ensomhet med direkte og indirekte mål.

– Det handler vel om at det er flaut og stigmatiserende å ikke mestre et av de viktigste og basale utfordringene og behovene vi har – å ha venner, å tilhøre en flokk, å være likt og anerkjent av andre. Vi menn har nok vanskeligere for å innrømme at vi ikke får det til, at det er noe intimt og sensitivt vi ikke fikser. Vi er heller ikke like vant til å snakke om personlige og vanskelige ting, som kvinner, sier Hansen.

Ingen kjønnsforskjeller

Psykologen hevder derimot at det ikke er kjønnsforskjeller når det kommer til den faktiske følelsen av ensomhet, men at å innrømme ensomhet kan sitte langt inne hos menn.

– Kjønnsforskjellene er ikke så store i Norge, og man får litt ulike svar avhengig av hvordan man måler ensomhet. Kort sagt, dersom man spør direkte, det vil si å bruke ordet ensom, så er menn mindre ensomme enn kvinner. Jeg tolker det dithen at menn ikke så lett innrømmer det ovenfor seg selv og/eller til intervjueren. For når vi spør indirekte, ved å bruke mange spørsmål omkring problemene men unngår bruk av ordet ensom, så er det ikke lenger kjønnsforskjeller, sier Hansen.

Det finnes forskjellige typer ensomhet som man må være bevisst.

– Man kan skille mellom den kroniske og den situasjonsbestemte. Førstnevnte kan ha opphav i medfødte disposisjoner eller problemer tidlig i livet, som lav selvfølelse, sosial angst, lav selvtillit og mobbing. Det gjør at man er usikker og lite trygg eller tillitsfull i møte med andre, noe som gjør det vanskelig å gå god kontakt og gode relasjoner til andre, sier Hansen.

– Den sistnevnte er utløst av endringer i livet, som pensjonering, flytting, tap av venner og partner som dør og så videre. Som antydet har denne typen ensomhet klarere årsaker, og den er mer vanlig blant de eldste, sier Hansen.

Introverte oftere ensomme

Blant personlighetstrekkene så forteller Hansen at de nettopp har publisert en studie som viser at det er særlig de introverte som ofte kan kjenne på ensomhetsfølelsen. Mens de utadvendte er mer trygge, energiske, interesserte og ikke minst populære i det sosiale, sier Hansen.

– De introverte har lavere sosiale behov og større behov for alenetid. Men det som likevel gjør de mer sårbare, er nettopp det at de er mindre sosiale, og derfor oppsøker sosial kontakt i mindre grad. De får mindre kick av sosial omgang enn de ekstroverte. Derfor er de noe mer utsatt for å bli sosialt isolerte og å mangle nære venner og tilgang på støtte enn de utadvendte, sier Hansen.

Han sier at de introverte generelt er noe mer tilbaketrukne og overrepresentert i forhold til blant annet angst, sosial utrygghet og lav selvfølelse. De er også mindre aktive på arenaer hvor vennskap dannes.

LES OGSÅ: (+) Mirakelstoff fjerner angst og depresjon

– Dette gjør de mindre populære blant jevnaldrende – noe som igjen øker risiko for isolerthet og utenforskap, sier Hansen. De introverte er også noe mer sårbare for negative sosiale stimuli, eller kognitive bias – de forventer, registrerer og husker lettere tegn på avvisning – dermed oppstår lett negative spiraler, sier Hansen.

Profesjonell hjelp eller oppsøke sosiale arenaer

Ensomhetseksperten sier at for den som kronisk kjenner på ensomhet vil det være nyttig å få profesjonell hjelp fra for eksempel en psykolog. Og for den med situasjonsbestemt ensomhet vil det være best med sosiale arenaer.

– Profesjonell hjelp er for å bearbeide problemer med sosial kontakt og eventuelt problemer med angst og usikkerhet i det sosiale. Men også for å få realistiske forventninger til sosial kontakt, og å se sitt sosiale liv i et annet lys.

– For de med situasjonsbestemt ensomhet kan det være nyttig med nye sosiale arenaer, for eksempel møtesteder for eldre, og å gjøre disse tilbudene tilgjengelige. Inkludert hjelp til å delta hvis man har helseproblemer, sier Hansen.