Vaksinekappløpet som ikke stoppet pandemien

Det var den pandemien» twitret Folke­helseinstututtets smittevernekspert, overlege Preben Aavitsland i juni i fjor.
95 prosent av alle nordmenn over 65 år var vaksinert. I løpet av sommeren; også alle voksne som ønsket det. 

− Da blir det ikke så lett å finne noen å smitte med dette viruset, sa Aavitsland til TV2.no.

Sjelden har en ekspert bommet tydeligere for åpen scene.

I september ble pandemien pakket bort igjen: På en pressekonferanse foldet helseminister Bent Høie tommestokken fint sammen. Meteren var begravd. Normaliteten gjenoppsto over tappekraner, treningssentre og arbeidsplasser.

Sjelden har en politiker i større grad tatt seieren på forskudd.

For nye virusmutasjoner hadde allerede begynt å boltre seg i land der vaksineandelen var langt lavere enn i Norge og Europa. 

− Jeg tok feil i at pandemien skulle være helt over. Dette viruset fortsetter å overraske oss, innrømmet Aavitsland i desember i fjor.

Oss? Hadde ikke Norges fremste smittevern-ekspertise hørt på den klare beskjeden fra Verdens helseorganisasjon WHO?

Usikkert samarbeid

− Inntil alle er beskyttet, er ingen trygge, sa Richard Mihingo, WHOs vaksinekoordinator for Afrika i desember 2020. 

Teorien har vært klar i mange år. Erfaringen er fersk og har navn som «Delta» og «Omikron». Begge korona-mutantene vokste seg sterke og hissige i land som ikke var med i kappløpet om de forjettede vaksinene høsten 2020 og vinteren i fjor.

I de fattigste delene av verden er vaksinedekningen fortsatt fryktelig lav. Så lav at jevnlig tilsig av nye virusmutasjoner er sannsynlig. Det koster liv og penger. I verste fall kan nye virusvarianter gjøre vaksinene langt mindre effektive.

Vi vet at løsningen er å fordele vaksinene bedre, og har visst det hele tiden. Hvorfor gjør vi ikke det?

− Det er klart at når det kommer en helt ny virusvariant som det ikke fins vaksine mot – da blir det mye usikkerhet, sier Øyvind Østerud som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Tillit truet

Da pandemien rammet, var fraværet av vaksiner prekært. Ingen visste om vi kom til å få vaksiner. Og hvis vi fikk, hadde vi ingen måte å fordele dem på.

Det internasjonale COVAX-samarbeidet (se faktaboks) ble etablert for bøte på den usikkerheten. Ordningen skulle sørge for at mange aktører satte i gang med vaksineutvikling. Og sikre at vaksinene ble fordelt. Mest mulig av handelen med koronavaksiner skulle skje gjennom COVAX. Rike land skulle betale, fattige land skulle få.

Planen skar seg. Rike land begynte å forhåndsbestille vaksiner direkte fra vaksineprodusentene uten å vite hvilke vaksiner det ble noe av. 

− Hvis politikerne ser at mange dør på aldershjemmene, at sykehusinnleggelsene øker og smitten har store konsekvenser for økonomien, så må de tenke på sin egen befolkning. Alle valgte politikere vet at de er nødt til det. Ellers vil tilliten til dem i befolkningen rakne fullstendig, påpeker professor Østerud.

I tillegg rådet usikkerheten også blant vaksineprodusentene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

− Produsentene var avhengige av garantier for å investere i utvikling. De garantiene var det rike land som kunne gi i form av store bestillinger, sier Østerud.

Snublet i starten

De rike landenes hamstring gjorde at mange forskningsmiljøer prøvde å utvikle en vaksine. Og etter hvert: At mange lyktes.

COVAX-samarbeidet skulle bestille vaksiner på vegne de landene som ikke kunne konkurrere om vaksineinnkjøp. Ifølge NRK hadde 92 lavinntektsland sluttet seg til COVAX i juni 2020. Samtidig hadde rundt 80 rike land sagt seg interessert i samarbeidet. Men bare et titall land – i tillegg til private aktører som MasterCard og TikTok – hadde støttet COVAX med penger.

John-Arne Røttingen er ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet, og jobbet tidligere i Folkehelseinstituttet. Han sitter også i styret for organisasjonen som kjøper inn vaksiner for COVAX. I en e-post til Vi Menn forteller Røttingen om COVAX’ dårlige start i kappløpet om vaksinene:

− COVAX ble etablert sommeren 2020. Men det tok frem til november 2020 å få inn penger slik at COVAX kunne inngå kontrakter med ulike vaksinefirmaer. Dermed kom COVAX lenger bak i leveringskøen enn høyinntektsland som inngikk risikobaserte avtaler tidlig, sier Røttingen.

– COVAX satset blant annet på AstraZeneca-vaksine produsert i India. Men da India stoppet eksport grunnet store nasjonale behov i under den store bølgen av covid-19 i 2021, ble leveransene betydelig forsinket. I tillegg hadde andre produsenter produksjonsproblemer, og noen av vaksinene COVAX hadde satset på tidlig, tok lengre tid å få godkjent. 

Valget av vaksinetyper ble tatt med tanke på distribusjon i de fattigste delene av verden. Vaksinene som ble godkjent først,
Pfizer- og Modernavaksinen, er mRNA-vaksiner, og krever oppbevaring ved 70 minusgrader. 

– COVAX valgte i første omgang å satse på vaksiner som kunne benytte vanlig kjøling, forteller Røttingen.

Men også rike land ble forsinket. Canada satset på syv ulike vaksiner, og bestilte nok doser til å vaksinere befolkningen fem ganger. Innkjøpsavtalene var dårligere enn canadierne trodde, og vaksineringen kom sent i gang. Norge fikk sine vaksiner gjennom EU − etter land som Storbritannia og Israel som satset offensivt direkte mot produsenter i en tidlig fase.

Hemmelighold 

«Det er brukt store mengder offentlige midler på vaksineutvikling og -produksjon, men detaljene om hvor, hvorfor, hvordan, med hvem og under hvilke forutsetninger disse pengene er brukt, blir sjelden offentliggjort», skriver forskere ved Christian Michelsens institutt i Oslo i en rapporten om verdens tiltang på korona-vaksine. 

− Det kan være at COVAX har fått levert vaksiner senere enn de burde. Det har vi dessverre ikke god kunnskap om fordi det ikke har vært åpenhet om avtaler og leveranser, sier Røttingen, og legger til:

− Større åpenhet hadde gitt et mer effektivt og bedre koordinert marked internasjonalt, sier Røttingen.

Og kanskje forebygget mutasjoner som jager frem munnbind, meter’n og hjemmekontorpålegg?

Produksjon og tilgang

Mangel på innsyn gjør det vanskelig å holde legemiddelselskaper ansvarlige for forsinket levering. EU er blant dem som har prøvd: Tidlig i 2021 ble AstraZeneca sine produksjonslokaler i Belgia og Italia raidet av EU på jakt etter bevis for kontraktbrudd.

EU innførte dessuten restriksjoner på eksport av vaksiner for å hindre at andre land fikk vaksiner som EU-landene hadde bestilt − og trengte. En tilsvarende strategi opplevde COVAX fra India. Land som produserer vaksine vil sikre sin egen befolkning best mulig, på samme måte som land sørger for egne vaksinelagre, selv om det går på bekostning av fordelingen.

− Alle nasjonale myndigheter vil prioritere å sikre vaksiner til egen befolkning, sier Røttingen, og tror ikke at større åpenhet hadde endret det.

Om fordelingen av vaksiner skal bli bedre, må derfor de som skal handle vaksiner på vegne av fattige land, ha finansiering på plass før pengene trengs. I tillegg må vaksineproduksjonen spres mer, og produksjonskapasiteten økes, mener Røttingen.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

India og Sør-Afrika krevde tidlig patentfrie vaksiner som dermed kunne fremstilles av flere produsenter i flere land. I mai 2021 stilte USA seg bak kravet. Også forskerne som utviklet AstraZeneca-vaksinen ville opprinnelig at den skulle være patentfri. Men Røttingen tror ikke at patentfritak i seg selv vil gjøre det enklere å produsere vaksiner flere steder.

− Kunnskap om hvordan man produserer vaksiner og fabrikker med kapasitet til å gjøre det, har vært de mest begrensende faktorene, sier han.

Derfor arbeider Verdens helseorganisasjon WHO og COVAX nå med å øke kapasiteten til å produsere vaksiner i Afrika:

− Dette vil være viktig for å kunne håndtere fremtidige epidemier.

En fullgod løsning krever også at de som utvikler vaksiner, går med på å dele lisenser, og overfører teknologien som trengs, sier Røttingen:

− Noen av firmaene har gjort dette under covid-19 pandemien, men dessverre ingen produsenter av mRNA vaksinene.

Vanskelig å skjønne

I februar 2022 hadde 61 prosent av verdens befolkning fått minst én dose koronavaksine, ifølge Our World in Data. I lavinntektsland var tallet 10 prosent.

COVAX greide å levere en milliard vaksiner frem til januar 2022, ifølge Røttingen. Det er bare halvparten av det opprinnelige målet. Til gjengjeld ser det ut som vaksineflyten til de fattigste landene vil bedre seg fremover.

Men utfordringer som vaksineskepsis, manglende digitale verktøy og politikere som vil tilbake til normaliteten må også håndteres hvis vaksineutrullingen skal bli effektiv. 

− Mange av de fattigste land­ene har kapasitet og erfaring gjennom for eksempel poliovaksinering eller vaksinering mot hjerne­hinnebetennelse i Afrika. Likevel trenger mange av dem økt kapasitet, siden det å vaksinere en hel befolkning er mye mer omfattende, sier John-Arne Røttingen, ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet.

− På sikt er global fordeling av vaksiner helt nødvendig, sier professor Øyvind Østerud,

− Skjevfordelingen rammer de fattige på en urimelig måte, og slår tilbake på den rike delen av verden fordi vi får nye virus­varianter. Det er ikke sikkert dette er siste runde.

Det har norske helsemyndigheter også tatt inn over seg. De avblåser ingen ting lenger. Tvert imot. Varmen fra sosialt liv nordmenn følte på noen uker i fjor høst, avtok raskt. Nå lukter vaksine­satsingen surt: To doser vaksine hindret ikke at nye mutasjoner utløste sykdom. I sin siste risiko­vurdering ber Folkehelseinstituttet nordmenn forberede seg på ny smittebølge til høsten. Eller en bølge med en ny variant av ­viruset allerede til sommeren.

– Pandemien kom så uforberedt på oss at det nesten er vanskelig å skjønne, sier professor Øyvind Østerud.

Kilder: who.int, gpmb.org, lowyinstitute.org, launchandscalefaster.org, u4.no, covid19taskforce.com, nytimes.com, «Norge dropper globalt vaksinekjøp» på nrk.no

Kan snu trenden

To nye koronavaksiner bruker gammel teknologi. Men de kan bidra til ny og bedre fordeling.

På nyåret ble den første patentfrie koronavaksinen godkjent. Corbevax-­vaksinen er finansiert av private donorer, og utviklet av forskere ved Texas Children`s Hospital i Houston i USA. Flere kjennetegn kan gjøre vaksinen spesielt egnet for de delene av verden som har stått langt bak i vaksinekøen hittil:

Vaksinen er proteinbasert. Det vil si at den lages med velkjent teknologi. Mange flere kan produsere den enn for eksempel mRNA-vaksinene, som krever dyr og ny teknologi. Også virkemåten er kjent fra vaksiner som har vært brukt i mange tiår. Det kan føre til mindre vaksineskepsis. Corbevax-vaksinen kan dessuten oppbevares ved vanlig kjøleskapstemperatur, og er rimelig.

Foreløpig har produsenter i India, Indonesia, Bangladesh, Sør-Afrika og Botswana fått lisens til å lage den.

Også Novavax-vaksinen, som ble godkjent av WHO i desember 2021, er en proteinbasert vaksine. Den har mange av de samme egenskapene som Corbevax-vaksinen, men er ikke patentfri. Novavax skal produseres i Europa og India.

Novavax-vaksinen er utviklet av et amerikansk legemiddelselskap uten særlig erfaring med storskalaproduksjon. De har fått støtte av Cepi – som er en del av COVAX – og fra Trump-administrasjonens kortvarige vaksineinitiativ «Operation Warp Speed».

Novavax er en av vaksinene COVAX satset på tidlig. Derfor er det forventet at godkjenningen av Novavax skal få fortgang på vaksi­neringen i de fattigste landene.

− Vaksinefordelingen – og hvordan ulike deler av verden er rammet av pandemien – er en avspeiling av maktforhold, sier Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap.

Men vaksinetilgang har ikke løst alt. Et land som USA har både kjøpekraft og egen vaksineproduksjon, men har likevel ikke kommet så greit fra det:

– Der er det uforholdsmessig høye dødstall, og stor spredning av pandemien, sier Østerud.

– Det skyldes både at helsevesenet er dårlig organisert, og at det er lav tillit til myndighetene. 

Kilder: scientificamerican.com, nytimes.com

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 16 2022