Vaksinetabbene
Vaksinekappløpet som ikke stoppet pandemien
Nordmenn ble vaksinert i flokk og følge og godtok vidtrekkende innskrenkninger i den tro at vi skulle få friheten tilbake. Men utsiktene stred mot all kunnskap og erfaring. Fikk norske helsemyndigheter nordmenn til å «pisse i buksa for å holde varmen»?
Rike land som Norge vaksinerte befolkningen i håp om å kunne stanse pandemien. Men i fattige land der vaksineandelen var mindre, fikk mutanter utvikle seg til å kunne omgå vaksinesatsingen. Foto: Heiko Junge / NTB
Det var den pandemien» twitret Folkehelseinstututtets smittevernekspert, overlege Preben Aavitsland i juni i fjor.
95 prosent av alle nordmenn over 65 år var vaksinert. I løpet av sommeren; også alle voksne som ønsket det.
− Da blir det ikke så lett å finne noen å smitte med dette viruset, sa Aavitsland til TV2.no.
Sjelden har en ekspert bommet tydeligere for åpen scene.
I september ble pandemien pakket bort igjen: På en pressekonferanse foldet helseminister Bent Høie tommestokken fint sammen. Meteren var begravd. Normaliteten gjenoppsto over tappekraner, treningssentre og arbeidsplasser.
Sjelden har en politiker i større grad tatt seieren på forskudd.
For nye virusmutasjoner hadde allerede begynt å boltre seg i land der vaksineandelen var langt lavere enn i Norge og Europa.
− Jeg tok feil i at pandemien skulle være helt over. Dette viruset fortsetter å overraske oss, innrømmet Aavitsland i desember i fjor.
Oss? Hadde ikke Norges fremste smittevern-ekspertise hørt på den klare beskjeden fra Verdens helseorganisasjon WHO?
Usikkert samarbeid
− Inntil alle er beskyttet, er ingen trygge, sa Richard Mihingo, WHOs vaksinekoordinator for Afrika i desember 2020.
Teorien har vært klar i mange år. Erfaringen er fersk og har navn som «Delta» og «Omikron». Begge korona-mutantene vokste seg sterke og hissige i land som ikke var med i kappløpet om de forjettede vaksinene høsten 2020 og vinteren i fjor.
I de fattigste delene av verden er vaksinedekningen fortsatt fryktelig lav. Så lav at jevnlig tilsig av nye virusmutasjoner er sannsynlig. Det koster liv og penger. I verste fall kan nye virusvarianter gjøre vaksinene langt mindre effektive.
Vi vet at løsningen er å fordele vaksinene bedre, og har visst det hele tiden. Hvorfor gjør vi ikke det?
− Det er klart at når det kommer en helt ny virusvariant som det ikke fins vaksine mot – da blir det mye usikkerhet, sier Øyvind Østerud som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Tillit truet
Organiserer køen
COVAX (COVID-19 Vaccines Global Access) er et internasjonalt samarbeidsorgan for fordeling av koronavaksiner. 150 har land sluttet seg til ordningen. 92 av dem kan få vaksiner gratis gjennom COVAX. Resten kan kjøpe, Mange land har etter hvert donert vaksiner eller penger til COVAX. Mange land øremerker donasjonene de gjør gjennom COVAX. Dermed kan dosene bare brukes i spesielle mottagerland.
COVAX blir driftet av fire organisasjoner. De har forskjellige oppgaver:
Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) har forhandlet frem avtaler med legemiddelfirma, slik at de har utviklet koronavaksiner. Stiftelsen har arbeidet med å bedre tilgangen til vaksiner mot epidemier siden 2017, og har hovedsete i Norge.
Gavi (Global Alliance for Vaccines and Immunisation) har ansvar for selve vaksineinnkjøpet til COVAX. Gavi har arbeidet for å bedre vaksinetilgangen for barn i fattige land siden 2000. Den norske stat er en hovedbidragsyter til Gavi.
WHO vurderer hva som er hensiktsmessig fordeling av koronavaksiner.
Unicef sørger for at vaksinedosene COVAX distribuerer, kommer frem dit de skal.
Andre land som Kina og Australia har donert vaksinedoser utenom COVAX-samarbeidet.
Da pandemien rammet, var fraværet av vaksiner prekært. Ingen visste om vi kom til å få vaksiner. Og hvis vi fikk, hadde vi ingen måte å fordele dem på.
Det internasjonale COVAX-samarbeidet (se faktaboks) ble etablert for bøte på den usikkerheten. Ordningen skulle sørge for at mange aktører satte i gang med vaksineutvikling. Og sikre at vaksinene ble fordelt. Mest mulig av handelen med koronavaksiner skulle skje gjennom COVAX. Rike land skulle betale, fattige land skulle få.
Planen skar seg. Rike land begynte å forhåndsbestille vaksiner direkte fra vaksineprodusentene uten å vite hvilke vaksiner det ble noe av.
− Hvis politikerne ser at mange dør på aldershjemmene, at sykehusinnleggelsene øker og smitten har store konsekvenser for økonomien, så må de tenke på sin egen befolkning. Alle valgte politikere vet at de er nødt til det. Ellers vil tilliten til dem i befolkningen rakne fullstendig, påpeker professor Østerud.
I tillegg rådet usikkerheten også blant vaksineprodusentene.
− Produsentene var avhengige av garantier for å investere i utvikling. De garantiene var det rike land som kunne gi i form av store bestillinger, sier Østerud.
Snublet i starten
Alle nasjonale myndigheter vil prioritere å sikre vaksiner til egen befolkning.
De rike landenes hamstring gjorde at mange forskningsmiljøer prøvde å utvikle en vaksine. Og etter hvert: At mange lyktes.
COVAX-samarbeidet skulle bestille vaksiner på vegne de landene som ikke kunne konkurrere om vaksineinnkjøp. Ifølge NRK hadde 92 lavinntektsland sluttet seg til COVAX i juni 2020. Samtidig hadde rundt 80 rike land sagt seg interessert i samarbeidet. Men bare et titall land – i tillegg til private aktører som MasterCard og TikTok – hadde støttet COVAX med penger.
John-Arne Røttingen er ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet, og jobbet tidligere i Folkehelseinstituttet. Han sitter også i styret for organisasjonen som kjøper inn vaksiner for COVAX. I en e-post til Vi Menn forteller Røttingen om COVAX’ dårlige start i kappløpet om vaksinene:
− COVAX ble etablert sommeren 2020. Men det tok frem til november 2020 å få inn penger slik at COVAX kunne inngå kontrakter med ulike vaksinefirmaer. Dermed kom COVAX lenger bak i leveringskøen enn høyinntektsland som inngikk risikobaserte avtaler tidlig, sier Røttingen.
– COVAX satset blant annet på AstraZeneca-vaksine produsert i India. Men da India stoppet eksport grunnet store nasjonale behov i under den store bølgen av covid-19 i 2021, ble leveransene betydelig forsinket. I tillegg hadde andre produsenter produksjonsproblemer, og noen av vaksinene COVAX hadde satset på tidlig, tok lengre tid å få godkjent.
Valget av vaksinetyper ble tatt med tanke på distribusjon i de fattigste delene av verden. Vaksinene som ble godkjent først,
Pfizer- og Modernavaksinen, er mRNA-vaksiner, og krever oppbevaring ved 70 minusgrader.
– COVAX valgte i første omgang å satse på vaksiner som kunne benytte vanlig kjøling, forteller Røttingen.
Men også rike land ble forsinket. Canada satset på syv ulike vaksiner, og bestilte nok doser til å vaksinere befolkningen fem ganger. Innkjøpsavtalene var dårligere enn canadierne trodde, og vaksineringen kom sent i gang. Norge fikk sine vaksiner gjennom EU − etter land som Storbritannia og Israel som satset offensivt direkte mot produsenter i en tidlig fase.
Hemmelighold
«Det er brukt store mengder offentlige midler på vaksineutvikling og -produksjon, men detaljene om hvor, hvorfor, hvordan, med hvem og under hvilke forutsetninger disse pengene er brukt, blir sjelden offentliggjort», skriver forskere ved Christian Michelsens institutt i Oslo i en rapporten om verdens tiltang på korona-vaksine.
− Det kan være at COVAX har fått levert vaksiner senere enn de burde. Det har vi dessverre ikke god kunnskap om fordi det ikke har vært åpenhet om avtaler og leveranser, sier Røttingen, og legger til:
− Større åpenhet hadde gitt et mer effektivt og bedre koordinert marked internasjonalt, sier Røttingen.
Og kanskje forebygget mutasjoner som jager frem munnbind, meter’n og hjemmekontorpålegg?
Produksjon og tilgang
Mangel på innsyn gjør det vanskelig å holde legemiddelselskaper ansvarlige for forsinket levering. EU er blant dem som har prøvd: Tidlig i 2021 ble AstraZeneca sine produksjonslokaler i Belgia og Italia raidet av EU på jakt etter bevis for kontraktbrudd.
Pandemien kom så uforberedt på oss at det nesten er vanskelig å skjønne.
EU innførte dessuten restriksjoner på eksport av vaksiner for å hindre at andre land fikk vaksiner som EU-landene hadde bestilt − og trengte. En tilsvarende strategi opplevde COVAX fra India. Land som produserer vaksine vil sikre sin egen befolkning best mulig, på samme måte som land sørger for egne vaksinelagre, selv om det går på bekostning av fordelingen.
− Alle nasjonale myndigheter vil prioritere å sikre vaksiner til egen befolkning, sier Røttingen, og tror ikke at større åpenhet hadde endret det.
Om fordelingen av vaksiner skal bli bedre, må derfor de som skal handle vaksiner på vegne av fattige land, ha finansiering på plass før pengene trengs. I tillegg må vaksineproduksjonen spres mer, og produksjonskapasiteten økes, mener Røttingen.
India og Sør-Afrika krevde tidlig patentfrie vaksiner som dermed kunne fremstilles av flere produsenter i flere land. I mai 2021 stilte USA seg bak kravet. Også forskerne som utviklet AstraZeneca-vaksinen ville opprinnelig at den skulle være patentfri. Men Røttingen tror ikke at patentfritak i seg selv vil gjøre det enklere å produsere vaksiner flere steder.
− Kunnskap om hvordan man produserer vaksiner og fabrikker med kapasitet til å gjøre det, har vært de mest begrensende faktorene, sier han.
Derfor arbeider Verdens helseorganisasjon WHO og COVAX nå med å øke kapasiteten til å produsere vaksiner i Afrika:
− Dette vil være viktig for å kunne håndtere fremtidige epidemier.
En fullgod løsning krever også at de som utvikler vaksiner, går med på å dele lisenser, og overfører teknologien som trengs, sier Røttingen:
− Noen av firmaene har gjort dette under covid-19 pandemien, men dessverre ingen produsenter av mRNA vaksinene.
For vanskelig for mennesket?
Hadde verden nedkjempet korona kjappere om vaksineutrullingen ikke ble overlatt til dem som voktet ulike statskasser, men til kunstig intelligens?
Nylig ble menneskets manglende evne til å tenke og handle klokt og langsiktig drøftet i NRKs populære program Abels tårn. Hjerneforsker Per Brodal hentet fremutsagn om at «mennesket er det mest intelligente og samtidig mest stupide vesen».
− Mennesket er ekstremt komplekst og vi lever i en kompleks verden. For å tilpasse oss nytter det ikke å være 100 prosent rasjonell, eller 100 prosent følelsesstyrt. Følelsene forteller oss hva som er viktig. Og så kan vi bruke rasjonalitet i tillegg, sa Brodal.
− Kunstig intelligens kan hjelpe oss på mange måter. Den kan legge sammen masse informasjon og gi et svar, men det kan ikke hjelpe oss til beslutninger der man har en avveining mellom følelser og det rasjonelle, sa hjerneforskeren.
Nobelprisvinner i økonomi, Esther Duflo påpeker overfor Dagens Næringsliv at det ligger til ledere i rike land å snakke om at «Vi er én verden». De har egeninteresse i å handle, derfor skulle man tro de gjorde det. Men i stedet prioriterte de egne innbyggere først.
− Vaksiner ble i liten grad distribuert til fattige land, og det ble ikke produsert mange nok − noe som sannsynligvis ga pandemien et lengre liv, sier Duflo til DN.
Vanskelig å skjønne
I februar 2022 hadde 61 prosent av verdens befolkning fått minst én dose koronavaksine, ifølge Our World in Data. I lavinntektsland var tallet 10 prosent.
COVAX greide å levere en milliard vaksiner frem til januar 2022, ifølge Røttingen. Det er bare halvparten av det opprinnelige målet. Til gjengjeld ser det ut som vaksineflyten til de fattigste landene vil bedre seg fremover.
Men utfordringer som vaksineskepsis, manglende digitale verktøy og politikere som vil tilbake til normaliteten må også håndteres hvis vaksineutrullingen skal bli effektiv.
− Mange av de fattigste landene har kapasitet og erfaring gjennom for eksempel poliovaksinering eller vaksinering mot hjernehinnebetennelse i Afrika. Likevel trenger mange av dem økt kapasitet, siden det å vaksinere en hel befolkning er mye mer omfattende, sier John-Arne Røttingen, ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet.
− På sikt er global fordeling av vaksiner helt nødvendig, sier professor Øyvind Østerud,
− Skjevfordelingen rammer de fattige på en urimelig måte, og slår tilbake på den rike delen av verden fordi vi får nye virusvarianter. Det er ikke sikkert dette er siste runde.
Det har norske helsemyndigheter også tatt inn over seg. De avblåser ingen ting lenger. Tvert imot. Varmen fra sosialt liv nordmenn følte på noen uker i fjor høst, avtok raskt. Nå lukter vaksinesatsingen surt: To doser vaksine hindret ikke at nye mutasjoner utløste sykdom. I sin siste risikovurdering ber Folkehelseinstituttet nordmenn forberede seg på ny smittebølge til høsten. Eller en bølge med en ny variant av viruset allerede til sommeren.
– Pandemien kom så uforberedt på oss at det nesten er vanskelig å skjønne, sier professor Øyvind Østerud.
Kilder: who.int, gpmb.org, lowyinstitute.org, launchandscalefaster.org, u4.no, covid19taskforce.com, nytimes.com, «Norge dropper globalt vaksinekjøp» på nrk.no
Kan snu trenden
To nye koronavaksiner bruker gammel teknologi. Men de kan bidra til ny og bedre fordeling.
På nyåret ble den første patentfrie koronavaksinen godkjent. Corbevax-vaksinen er finansiert av private donorer, og utviklet av forskere ved Texas Children`s Hospital i Houston i USA. Flere kjennetegn kan gjøre vaksinen spesielt egnet for de delene av verden som har stått langt bak i vaksinekøen hittil:
Vaksinen er proteinbasert. Det vil si at den lages med velkjent teknologi. Mange flere kan produsere den enn for eksempel mRNA-vaksinene, som krever dyr og ny teknologi. Også virkemåten er kjent fra vaksiner som har vært brukt i mange tiår. Det kan føre til mindre vaksineskepsis. Corbevax-vaksinen kan dessuten oppbevares ved vanlig kjøleskapstemperatur, og er rimelig.
Foreløpig har produsenter i India, Indonesia, Bangladesh, Sør-Afrika og Botswana fått lisens til å lage den.
Også Novavax-vaksinen, som ble godkjent av WHO i desember 2021, er en proteinbasert vaksine. Den har mange av de samme egenskapene som Corbevax-vaksinen, men er ikke patentfri. Novavax skal produseres i Europa og India.
Novavax-vaksinen er utviklet av et amerikansk legemiddelselskap uten særlig erfaring med storskalaproduksjon. De har fått støtte av Cepi – som er en del av COVAX – og fra Trump-administrasjonens kortvarige vaksineinitiativ «Operation Warp Speed».
Novavax er en av vaksinene COVAX satset på tidlig. Derfor er det forventet at godkjenningen av Novavax skal få fortgang på vaksineringen i de fattigste landene.
− Vaksinefordelingen – og hvordan ulike deler av verden er rammet av pandemien – er en avspeiling av maktforhold, sier Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap.
Men vaksinetilgang har ikke løst alt. Et land som USA har både kjøpekraft og egen vaksineproduksjon, men har likevel ikke kommet så greit fra det:
– Der er det uforholdsmessig høye dødstall, og stor spredning av pandemien, sier Østerud.
– Det skyldes både at helsevesenet er dårlig organisert, og at det er lav tillit til myndighetene.
Kilder: scientificamerican.com, nytimes.com
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 16 2022