Robotene rykker inn
«Tenkende» droner kan overta på slagmarken
Lyden er intens, som fra en sverm veps under angrep. Men de flyvende skapningen er droner – roboter programmert til å operere i fellesskap på slagmarken. Norske myndigheter sitter på gjerdet, mens utviklingen er i ferd med å gjøre stridsfeltet verre for norske soldater med hud, hår og menneskelig hjerne.
Tre amerikanske jagerfly av typen F/A 18 Super Hornet ligger i formasjon over Mojaveørkenen i California. Under vingene har de to hvite sylindere hver. På hver sylinder er det fire svarte hull.
På nedtelling fra toktlederen begynner det å poppe ut gjenstander fra sylinderne. Etter noen sekunder er luften under de to jagerflyene fylt med en sverm av mer enn hundre små flygende gjenstander.
Kunstig intelligens
Gjenstandene er micro-droner med et vingespenn på 30 cm. De veier 290 gram, og styres av små datamaskiner og kompliserte algoritmer.
Dronene har kunstig intelligens. De tilpasser seg hverandre og omgivelsene, omtrent som en sverm av insekter eller fugler i naturen.
Svermen har ingen leder. Hver eneste av de 103 dronene kommuniserer og samhandler med alle de andre.
Foreløpig er dronene uten våpen. Men i fremtiden kan de utstyres med lette laservåpen, eller med små stridshoder. Hvis de er mange nok, vil de kunne overmanne langt større og tyngre våpen, bare på grunn av antallet.
I dag finnes det få eller ingen motmidler.
En slik sverm kontrolleres av en operatør. Som en trener i lagidrett kontrollerer han ikke hver enkelt spiller, men definerer hvilket mønster, eller spill, som skal brukes. Operatøren bestemmer «spillet», og så løser dronene oppdraget gjennom å kommunisere og samhandle med hverandre.
Som en bisverm
Under testen over Mojaveørkenen fikk dronesvermen forskjellige oppgaver. På satellittbildene fra testen fremstår dronene som små grønne kors. Røde punkter representerer oppdraget operatøren gir.
Først former de røde punktene en linje. Dronene forflytter seg umiddelbart til linjen og sprer seg utover, slik at hele linjen er dekket av grønne kors. Når den røde linjen flyttes mot målet, følger svermen etter.
Så formes de røde punktene til en sirkel. Svermen av droner legger seg i bane rundt målet, og når alle de røde prikkene dras inn mot sentrum av sirkelen, følger dronene etter til angrepsposisjon.
Taktikken kan sammenlignes med den huneren Atilla sverget til da han for femten hundre år siden herjet an fra Ural til Frankrike.
Hunerne dukket opp fra intet, angrep romerske legioner som var vant til å kjempe i tette formasjoner, og forsvant. Igjen og igjen, helt til den romerske avdelingen gikk i oppløsning og kunne utslettes. Slik kan fremtidens dronesvermer også komme til å operere.
IS brukte droner
– Det vi ser her, er en liten smakebit på det som kommer, sier Morten Hansbø.
Han er forsker på robotikk og kunstig intelligens ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– Disse robotene er foreløpig ganske enkle, men de vil bli mer sofistikerte og intelligente etter hvert. Og det gir et lite hyggelig perspektiv, hvis andre bruker dem mot oss.
Hansbø sier at noe av den mest betenkelige bruken av robotikken etisk sett, er enklest å realisere.
– Det er ganske lett å montere våpen og sprenglegemer på droner, og sende dem av gårde. De kan fjernstyres eller bare forhåndsprogrammeres til å slippe bomber. IS har gjort dette allerede, sier han.
Forskeren mener norske myndigheter er for forsiktige og avventende med utnyttelse av robotikk og kunstig intelligens.
– Robotkrigen kommer, enten vi vil eller ikke. Dersom vi selv ikke evner å være ledende innen bruk av roboter, vil robotisering av stridsfeltet garantert forverre situasjonen for våre egne styrker, påpeker han.
Forsvarets Kodak-øyeblikk
Hansbø tror den store og ensidige satsingen på kostbare, bemannede systemer kan være uheldig på sikt. Han mener at roboter må supplere de bemannede systemene og bidra til mer kampkraft.
– Ubemannede systemer vil raskt kunne gi vesentlig bedret kampkraft innenfor begrensede budsjetter, både for land- og sjøstridskreftene, sier han.
– Vi er nødt til å bryte kostnadsspiralen gjennom å bruke robotikken mer aktivt, understreker Hansbø.
– På sikt bør vi ta i bruk autonome våpen og «kamp-roboter», innenfor strenge rammer. Noe annet ville være etisk uforsvarlig, hevder Hansbø.
Han advarer mot at Forsvaret kan lide samme skjebne som gigantene Kodak og Nokia hvis den teknologiske utviklingen innen dette området ikke tas på alvor.
– Robotteknologi og kunstig intelligens gir store muligheter for en liten høyteknologisk nasjon som Norge. Norsk industri og akademia er fullt ut i stand til å utvikle gode systemer. Dette er et felt hvor Norge kan hevde seg sterkt, sier Hansbø.
Autonome roboter
Ubemannede luftfartøyer er ikke noe nytt. De store dronene som nyttes til overvåkning og angrep mot bakkemål i Syria og Irak, har vært i bruk siden 2001.
I dag har det amerikanske forsvaret omtrent 7000 droner i tjeneste.
Men mens Global Hawk og Reaper-dronene blir fjernstyrt fra baser i California og North Dakota, er micro-dronene autonome.
– Autonomi betyr at systemer ikke bare handler automatisk, men også håndterer uforutsette hendelser på en intelligent måte. Autonome systemer må selv kunne tolke en oppgave, planlegge og gjennomføre den. Systemet må også tilpasse seg situasjonen og omgivelsene underveis – og legge om planene hvis situasjonen krever det, sier Morten Hansbø.
Dronene har sensorer, kommunikasjonsutstyr, datakraft og programvare som gjør dem i stand til å ta selvstendige beslutninger.
De kan blant annet oppfatte lyd, bilder og varmestråling, i tillegg til reflekterte laserstråler og radarbølger. Videre må de kunne gjenkjenne objekter og hindringer, orientere seg og finne veien.
En drone, eller en robot, kan også være delvis autonom. Den kan for eksempel operere autonomt i noen faser av oppdraget, for så å bli styrt tettere av mennesker i andre faser.
Overtar for mennesker
Fredsbevegelsens slagord fra 1980-tallet «Tenk deg at det blir krig, og ingen møter opp» kan få ny aktualitet, om enn på en annen måte enn demonstrantene så for seg:
– Vi kan se konturene av en robotisert form for krigføring, sier John Olav Birkeland. Han utelukker ikke at kriger en gang i fremtiden, kan bli utkjempet av digitale stedfortredere, i hvert fall på deler av slagmarken.
Fullt ut autonome våpen, som er i stand til å velge ut mål og angripe dem uten menneskelig inngripen eller oppsyn, eksisterer ennå ikke.
Det slås fast i boka «Når dronene våkner». Men Birkeland, som er en av forfatterne av boken, tror slike våpen vil være i bruk kort tid etter 2030.
Kan en konsekvens være at terskelen for å gå til krig kan bli senket?
– Ja, det er grunn til å frykte at bruk av vold blir for lettvint, sier Morten Hansbø.
– Krig kan bli et mer tilgjengelig politisk verktøy når det ikke er fare for at soldater dør, forklarer han.
Ujevn kamp
– Det ikke er noe i Folkeretten som forbyr bruk av roboter i strid mot mennesker, sier John Olav Birkeland.
– Men det vil være en ujevn kamp. Hvis autonome droner brukes i et krigsscenario, vil kompleksiteten og tempoet bli så formidabelt at mennesker til en viss grad ikke greier å forholde seg til det, forklarer han.
– Skal vi møte fremtidens dronetrussel, vil det være helt essensielt at vi har droner selv, utdyper han.
Morten Hansbø er enig i at robot-mot-robot-krig er en sannsynlig utvikling.
– Robotikken vil gi enkeltmennesker, grupper og nasjoner mer makt, og muligheter til å bruke vold. Derfor er det viktig at vi finner måter å forsvare oss mot dette på. Og det er ingen vei utenom at vi selv må bruke mange roboter i selvforsvar, sier han.
John Olav Birkeland sier at militære droner, i likhet med andre militære enheter, aldri vil operere i et vakuum.
– Krig er fundamentalt en menneskelig aktivitet, robotene er kun et verktøy i striden, sier han.
– Selv om dronene er autonome, må de forholde seg til oppdraget, sier han.
Maskiner som lærer
En vanlig datamaskin kan ikke lære. Den bruker forhåndsprogrammerte kommandoer for å løse spesifikke problemstillinger med et begrenset antall mulige utfall.
Fremtidens krigs-roboter kan lære av erfaringer.
Basert på det som kalles nevral nettverksteknologi, kan robotene lære å tilpasse seg nye situasjoner. Kunstige nevrale nettverk er bygd opp rundt de samme prinsipper som vi finner i et biologisk nevralt nettverk, altså en hjerne.
– Lærdommen en robot har samlet, kan overføres fra robot til robot, og fra ett system til et annet. Roboter kan masseproduseres, og hver generasjon roboter blir smartere enn den forrige, sier Hansbø.
Foreløpig fokuseres det på roboter som flyr. Men eksperter forventer at autonome roboter også kommer til å dominere stridsfeltet på sjøen og på land.
Spørsmålet mange stiller seg er om vi står overfor et nytt våpenkappløp?
Vil stormaktene USA og Kina nå konkurrere om å utvikle de beste autonome våpensystemer med kunstig intelligens?
Vestlige doktriner innebærer at det skal være et menneske involvert i beslutninger om å utføre kamphandlinger. USAs politikk for autonome våpen er formulert i et eget direktiv. Her kreves det at dødelig maktbruk er underlagt «passende nivåer av menneskelig vurdering».
I praksis innebærer dette at det amerikanske forsvaret ikke lar autonome våpen angripe uten at et menneske er med i beslutningsprosessen.
Denne politikken kan komme under press. Land som Kina og Russland synes ikke å ha de samme etiske betenkeligheter som vestlige land, og satser stort på utvikling av roboter. Ingen land i verden produserer flere droner enn Kina. De fleste går til det sivile marked, men teknologien kan også brukes militært.
Skeptikere ønsker forbud
Noen eksperter er bekymret. I 2015 skrev mer enn hundre av verdens ledende eksperter på robotikk et brev til FN. Blant dem var Elon Musk og Stephen Hawking.
De argumenterte for at autonome våpen og drapsroboter må forbys. De frykter et nytt våpenkappløp mellom verdens stormakter.
Skeptikerne er også redde for at flere uskyldige sivile skal blir drept, at ikke-militære mål skal bli angrepet, og at faren for å bli beskutt av egne styrker skal bli større.
– Et forbud vil først og fremst ramme oss selv, og det vil potensielt frata Forsvaret nye, konkurransedyktige verktøy, som det er behov for på kort og lang sikt, mener Morten Hansbø ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– Vi må tenke helt nytt om menneskers rolle i krigen. Vi må finne svar på hvordan mennesker og autonome systemer sammen kan ta gode beslutninger og håndtere usikkerhet. Under gitte forutsetninger kan roboter med våpen være meget uunnværlige verktøy.
Ubåtjeger: Sea Hunter
Trimaranen Sea Hunter, er en robot. Det 40 meter lange fartøyet, med et sentralt skrog og en utligger på hver side, skal bli den amerikanske marinens nye ubåtjeger.
Som en havets Global Hawk skal det ubemannede og autonome fartøyet kunne gå fra San Diego til Guam og tilbake til Hawaii på én tank drivstoff.
Med 40 tonn diesel på tanken, kan Sea Hunter være på tokt i 70 dager, uten så mye som en lettmatros om bord.
Det er meningen at Sea Hunter skal kunne løse flere militære oppdrag. Anti-ubåtkrigføring og anti-minekrig er to av dem. Fartøyet, som ble sjøsatt i januar 2017, vil bli utstyrt med sensorer slik at den kan spore opp og følge dieselelektriske undervannsbåter.
En gang i fremtiden kan Sea Hunter også bli utstyrt med våpen slik at den kan angripe fiendtlige ubåter.
Infanteriroboter
Det amerikanske marinekorpset er langt fremme i utviklingen av roboter som kan anvendes på slagmarken. Korpset, som først og fremst er en infanteristyrke, utvikler en rekke forskjellige roboter, som skal gjøre livet lettere for infanterisoldaten på bakken.
Når marineinfanteristene går på patruljer i krigsherjede områder, ønsker man at det skal være en robot som går først rundt et hjørne, og først inn en dør.
Men robotene har også andre anvendelsesområder. Risikofylte oppgaver som minerydding og eksplosivrydding er gode eksempler. Knøttsmå kamera-roboter som undersøker trange rom, blant annet under bygninger og under kjøretøyer, har vært i bruk en stund.
De fleste av disse robotene går på belter. Det gjør ikke hunderoboten Spot fra Boston Dynamics. Den går på fire hydraulikk-aktiverte ben. Spot kan bære oppakningen til alle i laget og i tillegg løse andre oppgaver hvis den blir programmert til det.
BLI ABONNENT:Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere (15 utgaver + digitalt steketermometer for 298,-) eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.
Denne saken ble første gang publisert 03/06 2018.
