Sjimpanser lar seg lure av dette trikset. Gjør du?

Ville du helst gjennomgått en operasjon med 90 prosent sjanse for å overleve – eller en med 10 prosent sjanse for å dø? For den saks skyld, foretrekker du biff som er 80 prosent mager, eller biff med 20 prosent fett?

I begge tilfeller er det snakk om nøyaktig det samme, men det har vist seg at slik « innramming» har svært mye å si når vi mennesker skal gjøre valg. Ny forskning viser at vi faktisk kan være biologisk anlagt for å la oss lure på denne måten.

Les også: Visste du at hunder lukter i 3D? Slik «ser» menneskets beste venn verden gjennom nesa

En ny studie ved Duke University i North Carolina, USA, testet hvorvidt ulike rammer hadde en effekt også på sjimpanser og bonoboer (også kjent som dvergsjimpanser), de dyrene som er biologisk nærmest beslektet med oss selv (via Science Daily).

– Folk har en tendens til å ha en sterkere preferanse for noe dersom du vektlegger de positive egenskapene, fremfor de negative. Selv når valgene er like, sier Christopher Krupenye, en doktorgradsstudent i evolusjonær antropologi ved Duke, og en av studiens forfattere.

Med dette utgangspunktet gjennomførte de en serie eksperimenter på et reservat i Kongo, der 23 sjimpanser og 17 dvergsjimpanser deltok. I alle prøvene fikk apene muligheten til å få to ulike snacks – enten frukt eller nøtter.

Les også: Hitlers «Jurassic Park»? Nazi-Tyskland prøvde å bringe tilbake utdødd beist så de kunne jakte på det

I en positivt vinklet variant var det en 50 % sjanse for å at apene som valgte frukt, fikk en ekstra bit etterpå, som en overraskelse.

I en annen variant ble to fruktbiter lagt frem i utgangspunktet. Men hvis apene valgte å ta en, så var det en 50 % sjanse for at den andre biten ble fjernet.

Dyrene viste seg å være mer villige til å velge frukten når de først bare fikk en bit, men hadde sjansen for å få mer, enn dersom de fikk to biter til å begynne med, men noen ganger ble frarøvet den ene. Forskerne oppdaget også at denne tendensen var spesielt synlig hos apene av hankjønn.

Les også: Hvor lenge ville du klart deg alene i villmarken? Kanskje kortere enn du tror

Utfallet var i alle tilfeller det samme, men forskjellen ligger i hvorvidt en opplever det som en gevinst eller en straff.

– Historisk sett så har forskere tenkt at denne typen skjevhet er et resultat av menneskers kultur, eller hvordan vi sosialiserer, eller vår erfaring med finansmarkeder. Men det faktum at en sjimpanse eller bonobo, våre nærmeste levende slektninger, viser de samme tendensene, det viser at dette kan ha dype røtter i vår biologi, sier Krupenye.

– Det betyr at det er veldig vanskelig å overkomme slike fordommer, sier han, men legger til at det likevel er mulig å skape miljøer som hjelper oss med å ta bedre valg.

Innen psykologien er denne effekten kjent som «framing», eller innramming. Temaet ble popularisert i den bestselgende boka «Tenke, fort og langsomt», skrevet av den Nobelprisvinnende psykologen Daniel Kahneman, som selv er en pioner på denne forskningen.

I et intervju med Inc. sier Kahneman at han ikke er optimistisk om folks evne til å motstå framing:

– Leger tar ulike beslutninger om det samme problemet, den samme behandlingen mot lungekreft, ettersom den er beskrevet med henhold til dødsrate eller overlevelsesrate. 10 % dødelighet er mer skremmende enn en 90 % sjanse for overlevelse, sier han.

Les også: Uæh! Nå er denne marerittfisken fanget på film for aller første gang

Hvilken versjon legen får presentert, kan bestemme over liv og død. Problemet er at i det virkelige liv får vi sjelden se begge sider av saken.

Med mindre man allerede kjenner til en spesiell innramming, eller statistikken bak, er sjansen stor for å gå i fellen – noe reklamebransjen utnytter til fulle.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

– Det tiltaket å spørre: «Hvordan kunne dette blitt beskrevet annerledes, og ville jeg da reagert på samme måte?», det blir for mye. Du er nødt til å ha erfaring, sier Kahneman, som altså mener man må kjenne til den aktuelle rammen for virkelig å kunne ta informerte avgjørelser.

Dette er for øvrig en effekt relatert til hvordan politiske overbevisninger kan gjøre deg fullstendig faktablind.

Dette er litt på siden, men Kahneman har også en TED-talk det er vel verd å se om du er i humør for å få spennende innsikt i hvordan vi mennesker egentlig fungerer:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også: 

Tidenes råeste basehopp? Det gjøres av en gåsunge, og ikke for moro skyld

Hva sier du til et edderkoppnett på 16 mål? Her bodde 100 millioner åttebeinte

Fryser du? Her er fem steder som har mye, mye verre vær enn hos deg

Hvilket insekt har den perfekte penis? Og teller størrelsen? Forskeren forklarer!