Smart som en ravn
Like smarte som sjimpanser
I en ny studie har ravners velkjente klokskap og høye intelligens forbauset forskere nok en gang.
Det er påvist at ravner kan planlegge frem i tid, forestiller seg hva andre ravner tenker, gjenkjenner ansikter, viser empati, bærer nag, har komplekse sosiale forhold og kan være like smarte som sjimpanser.
Nok en gang har imidlertid vår største kråkefugl overrasket forskere. Det har nemlig vist seg at intelligensen deres er ferdig utviklet allerede når de er blitt fire måneder gamle. Da er deres mentale ferdigheter på samme nivå som hos menneskeaper som sjimpanser og orangutanger. Og det er oppsiktsvekkende at ravnene utvikler ferdighetene mye hurtigere enn apene.
Kognitive tester
Simone Pika og kolleger ved det tyske Max Planck-instituttet for ornitologi og evolusjonær antropologi lot åtte ravner utføre flere kognitive tester innen Primate Cognition Test Battery (PCTB), som ble laget til aper. Etter klekking utførte ravnene testene hver fjerde måned.
Forskerne undersøkte flere kognitive funksjoner hos ravnene. Til testene hørte blant annet romoppfattelse, kausalitet, verktøybruk, objektpermanens (at objekter ikke opphører med å finnes selv om de ikke lenger kan ses eller høres) og sosiale evner som empati og kommunikasjon. Ravnenes resultater ble sammenlignet med tilsvarende data for sjimpanser og orangutanger samt for andre fugler, deriblant papegøyer.
Gode på addisjon
Resultatene var oppsiktsvekkende. I en alder av fire måneder, det vil si når de nettopp har lært å fly og før hjernene deres er ferdig utviklet, har de unge ravnene samme kognitive og sosiale egenskaper som voksne ravner. I tillegg er disse da på samme nivå som hos en voksen menneskeape. I firemånedersalderen blir ravner stadig mer uavhengige av foreldrene og oppdager økologiske og sosiale omgivelser.
Generelt gjorde ravnene det best i oppgaver som testet addisjon og forståelse av relative antall, og dårligst med hensyn til spatialt minne (romminne) og evnen til å forstå objekter og deres forhold til hverandre. Studien har enkelte begrensninger, blant annet at studiematerialet (åtte ravner) var svært lite og at studien var designet for aper.
Funnene viser at ravner i likhet med menneskeaper kan vise innfløkte kognitive ferdigheter. Ravner kan ha utviklet disse i stadig skiftende omgivelser der overlevelse og reproduksjon avhenger av samarbeid og allianser mellom ravner.
Tallrik
Ravnen, Corvus corax, har svart fjærdrakt med blåsvart eller grønnsvart glans. Lengden er 65-70 cm, vingespennet opptil 1,5 meter og vekt opptil 1,5 kilo. På avstand kan en ravn forvekles med en stor rovfugl. Kjønnene er like, men hannene blir størst. Hese og metalliske låter i lav tonehøyde, som «korp, korp», har gitt denne fuglen tilnavnet korp.
Ravnen er en stand- og streiffugl som etter en nedgangsperiode er blitt tallrik igjen i hele Norge, bortsett fra i lavlandet på Østlandet. Der er utbredelsen begrenset. Ravner er mest tallrike i indre fjelltrakter og i kyststrøk med bratte og høye fjellskrenter fra Vestlandet og nordover.
De bygger kvistreir på utilgjengelige hyller i klippevegger og i høye trær. Ravnen har et kraftig nebb som er velegnet for en alteter som særlig vinterstid oppsøker søppelfyllingen ofte og eter matrester etter mennesker.
Ravner kan bli opptil 50 år gamle i naturen, i fangenskap oppimot 70 år.
Litteratur: Scientic Reports 10, 20617 (2020); snl.no/ravn; Wikipedia: ravn; raven
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2021