Summing på lavt volum på landsbygda
I Kina pollineres frukttrærne for hånd. Snart kan norske bønder måtte gjøre det samme med jordbær
Husker du å være på biltur om sommeren og måtte stoppe for å vaske insekter fra frontruta? Det har du trolig ikke trengt å gjøre på mange år. Mangelen på insekter skremmer forskerne.
Frontruten på bilen til forsker Anders Pape Møller var bekymringsfullt ren. Han kjørte rundt på Jylland på 1990-tallet. Den smale veien krysset enda en Å, bølget videre gjennom løvskog, åker og eng. Kyr og hester på beite. I veikanten, en million blomster. Sola skinte. Drømmesommer.
Men noe var galt. Han kunne kjøre i timer, suge inn inntrykk fra det vakre bondeland − og la merke til at det knapt var en sommerfugl å se, millioner av blomster til tross. Mye færre enn da han var ung. Innimellom kunne det krasje en humle i frontruta. Men ikke ofte.
I gamle dager, husket han, måtte han regelmessig stanse bilen og vaske bort døde insekter fra fronten på bilen.
Hvor var det blitt av insektene? De var i hvert fall ikke på frontruta.
− Tidligere måtte jeg vaske bort opptil 30 ulike insekter etter hver tur, forteller Anders Pape Møller.
− I dag er det ikke uvanlig at det ikke er noen der i det hele tatt.
Hadde insektene forsvunnet? Eller var forsvinningen kun en illusjon frembragt av bilenes utforming?
I dag er de aerodynamiske. Kan det være at dyr som tidligere ble knust mot en mur av glass og krom, nå viftes elegant over Teslaens tak?
Det prestisjetunge tidsskriftet Science kalte engang Møller en av verdens fremste evolusjonsbiologer. En kreativ hjerne kommer ofte opp med idiotisk enkle svar:
Møllers var å leie en Ford Anglia 1967-modell.
Insektene ute å kjøre
Fra 1997 fikk den gamle bilen hovedrollen i et forsøk: Hver sommer kjørte Anders Pape Møller de samme rutene langs de samme idylliske landeveiene nær Løkken og andre «norske» feriedestinasjoner.
Hvis insektsdød er en illusjon forårsaket av design, burde hans veteranbil knuse insekter som om vi fremdeles var i «The summer of love».
Det var vi dessverre ikke.
22 år senere hadde Møller foretatt 1533 innsamlinger, og publiserte artikkelen som viste at insektbestandene hadde sunket med opptil 97 prosent.
Men hvorfor?
− Pesticider og gjødsel, svarer Anders Pape Møller.
Insektsdød er ikke primært et klimaproblem.
Det er landbruket som dreper, i Danmark som i Kina, ifølge forskeren.
Les også: (+)
Men det er mer: Vi ødelegger naturen fysisk. Vi hugger skog, anlegger vei, bygger hus, hytter og vindmøller. Vi lyser opp natten, og utrydder nattsommerfuglene. Vi forurenser elvene …
… og vi trenger mat. Mye mat. Så åkrene blir større, strømlinjeformede, lettere å drive med gigantiske maskiner.
Den idylliske danske landsbygd er en siste rest av det gamle landskapet. Det våre foreldre og besteforeldre levde i. Det som hadde plass til insekter. Men selv ikke her klarer de seg, når resten av verden er blitt et vanskeligere sted å leve. Det er et velkjent økologisk prinsipp at naturen blør arter når vi eter for mye av den.
Les også: (+)
Økologiske ørkner
I dag er det gamle landskapet erstattet med milevide, ensformige kornåkre som i virkeligheten er økologiske ørkener. Bekker, hekker, trær og blomster er fjernet for at maskinene skal komme fram. Få insekter overlever der ute.
På toppen av det hele: pesticidene. De siste tiårene er sprøytemiddelet DDT blitt erstattet med noe veldig mye farligere – neonikotinoidene. De dreper alle, absolutt alle insekter som kommer i nærheten.
Giften havner i jorda, og i bekker og elver – og dreper for fote, der også.
Problemet er sammensatt. Det vi ser, er resultatet av tusen små og store årsaker, som til sammen blir for mye for insektene.
Og det sier litt: For insekter er seige skapninger. De har eksistert i mer enn 400 millioner år. I løpet av denne tiden har verden vært igjennom en serie utryddelseskatastrofer. Mest kjent er den som drepte dinosaurene. Den største er perm-trias-katastrofen for 250 millioner år siden: Den gang forsvant 90 prosent av artene i havet og 70 prosent av artene på land – hvilket betyr at oppunder 100 prosent av alle verdens individer døde.
Og insektene? De har hatt for vane å børste av seg sporene av katastrofer som flass på kragen. Men akkurat i klodens verste øyeblikk da livet holdt på å dø ut – opplevde også bestanden av insekter en svak nedgang.
Slik vi opplever nå også.
Så hva skjer egentlig?
Mange snakker om en katastrofe, andre ber oss puste rolig: Vi kan ikke være sikre. Alle undersøkelser som er gjort, har vist at insektene sliter – men vi har slett ikke undersøkt overalt – særlig ikke i tropisk regnskog. Så hva kan vi egentlig si? Pust med magen?
− Det er vanskelig når 97 prosent av insektene er borte her på Jylland, svarer Anders Pape Møller.
− Og det skjer fortere.
Han forteller at han registrerte nedgangen da han startet sitt prosjekt i 1997, men det dramatiske fallet startet ikke før i 2010.
Les også: (+) Er larver den nye sushien?
Løsning blir nytt problem
Skulle vi våkne en morgen og finne en verden uten insekter, vil halvparten av fuglene dø før kvelden.
Og dette er ikke det verste.
En tredjedel av matplantene er avhengig av insekter; alt fra epler og pærer, jordbær til brokkoli. Og ikke bare frukt og grønt: Hvis insetsdøden brer om seg vil nytelsemidler som honning, sjokolade og kaffe bli mangelvare. Blant veldig mye annet.
Vi aner rett og slett ikke hva som skjer hvis de forsvinner. Insektene sitter sentralt i alle økosystemer.
Ikke bare fattige folk vil sulte, med mindre man kommer opp med alternativer til insektene.
Det er nå Anders Pape Møller nevner de kinesiske bøndene. For han har etter hvert utvidet forskningen til også å gjelde andre deler av verden. Også kinsererne sliter allerede: Joda, bikuber kan løse noe av kinesernes problem, men ikke alt. Det finnes nesten 200 000 ulike insekter som bestøver blomster. Tambien er bare én av dem, men den fortrenger de andre, fordi vi hjelper den å overleve.
Så birøkt kan utrydde insekter, det også – og gjøre problemet enda større.
Den danske biologen tror ikke insektene forsvinner, men vi vil se endringer, til dels store.
Noen mil lenger syd, i Tyskland, ble den såkalte «Krefeld-undersøkelsen» publisert i 2017. Den hadde pågått siden 1987, og da resultatene av 30 års innsamling ble talt opp, viste de dramatiske fall av insekter, akkurat som på Jylland.
Krefeld-entomologene målte insekter i kilo, og hadde samlet 53 av dem.
Ut fra dette så de at biomassen hadde sunket med opptil 82 prosent.
Få steder er det imidlertid blitt færre insekter enn på frontruta til Anders Pape Møllers Ford Anglia.
Det må i så fall være på den karibiske øya Puerto Rico.
Den amerikanske økologen Brad Lister jobbet her på 1970-tallet. På 2010-tallet reiste han tilbake, gjentok innsamlingene på samme steder og til samme tider − og fant at mengden insekter hadde sunket med mellom 75 og 88 prosent.
Som Møller fant han også at ikke bare insekteterne døde ut – men også øgler og fugler.
Les også: (+)
Håp i regnskogen
Hele verden er ikke slik, så vidt vi vet.
På den annen side, vi vet nesten ingenting om resten av verden. Det er europeiske og amerikanske forskere som har våknet. Så hva skjer i den tropiske regnskogen?
Vi har 18 000 insektarter i Norge. Totalt kjenner forskerne til noe over en million.
De antar at det i tillegg finnes minst 10 millioner ukjente arter insekter. Nesten alle disse lever i regnskogen. Millioner av mål med regnskog omdannes hvert år til palmeolje, beitemark og soya, snart er den også borte.
Vi aner ikke hvor mange millioner arter som går med i dette dragsuget. Mye av vår fremtid avhenger av å få vite. Og deretter gjøre noe.
Kreative mennesker rundt om i verden eksperimenterer med bestøvning av planter ved hjelp små og store pensler, montert på traktorer og droner eller operert for hånd. Men om kreativiteten nå enda høyere nivåer om man skal nå opp prestasjoner som insektene gjør − helt gratis.
- La gresset stå!
Insektene kan reddes av politikk, store avgjørelser, men ikke av klimakvoter.
Vi må redusere giftbruk og dempe de fysiske ødeleggelsene av naturen, mener insektsforskere og biloger.
Hver og en av oss kan bidra: Norge har 1 million mål privat og offentlig plen. Ikke klipp den! Fyll heller på med duftende ugress og vakre blomster. Lag en blomstereng, og la kvist og kvas ligger i hauger – ikke brenn det. Og bygg gjerne et humlehotell.
En mindre striglet verden, er en verden der insekter kan trives.
