Derfor sliter nordmenn med mer angst enn tidligere

Det har blitt registrert flere unge nordmenn med angst nå enn noen gang tidligere, men hvorfor sliter unge psykisk i et av verdens mest lykkelige og trygge land?

Tre forskere forteller hva årsakene kan være til en økning i antall mennesker med angst spesielt de siste 25 årene.

Mer angst i velstående land

Medical News Today skrev i august 2018 at det var en kjøpsbølge av bøker som handlet om angst. Økningen hadde vært på hele 25 prosent siden juni 2017.

En undersøkelse gjennomført av JAMA Psychiatry i 2017 konkluderte med at generell angstlidelse er et spesielt vanlig problem i velstående land, selv om det ikke eksisterer en korrelasjon mellom generell angstlidelse og sosioøkonomisk status innen landene.

Det vil si at i fattigere land er angst ofte mer utbredt som følge av å jakten på mat og rent vann, men helhetlig er det imidlertid innbyggerne i velstående land som har større sannsynlighet for å oppleve generell angstlidelse, og at deres liv blir mer påvirket av selve angsten.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fra 2019 i regi av NTNU viser en mer enn dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon, sammenlignet med 1995. Dataen fra undersøkelsen er ifølge NRK, Norges største samling av helseopplysning om befolkningen.

Må gi litt mer blaffen

Leif Edward Ottesen Kennair er evolusjonspsykolog ved NTNU, sier at de som stadig og nevrotisk prøver å bevege seg enda høyere opp på sunnhetsskalaen kan bidra til utviklingen av angst.

– Det er slik at mange tror bekymring er en måte å forberede seg på det som kommer, og at de med helseangst, også kjent som hypokondere, håndterer faktisk sykdom mye bedre enn fravær av sykdom. Om man er i konkrete, farlige omstendigheter så må man forholde seg til dem, og da har man hverken overskudd eller behov for å tenke seg til katastrofale følger, slik man kanskje har tid til når omgivelsene er trygge, sier Kennair.

Evolusjonspsykologen sier at det å bekymre seg ikke fungerer fordi det ikke er hjelpsomt å fokusere på hva man kan tenke seg som kan gå galt, stort sett. Og spesielt ikke for folk som gjør det så mye at de begynner å få symptomer på generalisert angstlidelse.

– I fravær av faktisk fare kan vi skremme oss selv og hverandre med tankene våre. Flere trenger å lære seg at bekymring ikke er hjelpsomt, og at det er mulig å bare la være å bekymre seg. Enkelte ganger er det rett og slett mer hjelpsomt og mentalt sunnere å gi litt mer faen, sier Kennair.

LES OGSÅ: (+) Mirakelstoff fjerner angst og depresjon

Mennesker er egentlig sosiale dyr

Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre ved Universitetet i Oslo, sier det er vanskelig å gi noe entydig svar på hvorfor velstående samfunn – og kanskje spesielt USA – har en større andel av befolkningen som lider av sykelig angst enn fattigere land.

– Forskningsresultatene spriker, men det er nærliggende å tenke at det er forhold i våre moderne samfunn som bare ikke er bra for oss – at våre samfunn er mer i ulage med vår grunnleggende biologi kan du si, sier Sætre.

Sætre sier at ensomhet er et moment flere psykologer har trukket frem som en mulig årsak til at vi er mer disponert til å lide av angst og depresjon.

– Vi er sosiale dyr og trives ikke alene i lengden, de fleste av oss. Stadig flere av oss bor alene, kanskje langt fra familien, og mange mangler et solid nettverk av nære venner. En annen faktor som blir trukket frem er den økende materialismen og individualismen som preger særlig vestlige samfunn. Det henger kanskje sammen med ensomhet? At vi bruker tid og krefter på status- og karrierejag, når vi heller burde pleiet tid og nærhet med kjæresten, familie og venner? Personlig tror jeg det kan ligge mye her, sier Sætre.

– Når vi samtidig bombarderes av nyheter om klimakrise, terrorisme, antibiotikaresistente bakterier og annen elendighet er det kanskje ikke så rart at mange utvikler sykelig angst når den sosiale ballasten mangler, sier Sætre.

Har det noe å gjøre med at de fleste nordmenn ikke bruker kroppen vår slik de gjorde før? Altså løfte tungt, gå lange strekninger, løpe fra farer.

– Det er slett ikke umulig at et stillesittende liv er med på å gjøre oss mindre robuste psykisk. En sunn sjel i et sunt legeme er det noe som heter, og det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir psykisk velvære, sier Sætre.

– Ta bedre vare på hverandre

Hva tror du neste steg innen evolusjon blir fra angst? Kommer samfunn til å tilpasses for å håndtere et økende antall folk med angst? Eller kommer det for eksempel til å bli mer vanlig å ta medisiner mot angst på samme måte som man tar vitaminer?

– Evolusjonen hviler aldri, men den er en langsom prosess. Jeg tror ikke vi skal vente på evolusjonen for å løse dagens problemer. Det blir viktig fremover å finne ut av de konkrete årsakene til den økende angsten. Løsningen er neppe å pøse på med lykkepiller, men heller å gjøre noe med de grunnleggende problemene.

– Jeg tenker at vi må forsøke å leve våre liv mer i takt med vår biologi. Da mener jeg ikke romantiske drømmer om livet på bondegården i gamle dager, men at vi kanskje må gjøre noen justeringer i livene våre – ta bedre vare på hverandre rett og slett, sier Sætre.

Bedre livskvalitet, men mer angst og depresjon

Pål Surén er lege og forsker ved Folkehelseinstituttet og har i en forskningsartikkel fra 2018 skrevet at selv om det er en økning i antall tenåringsjenter med diagnoser for angst og depresjon så har paradoksalt nok livskvaliteten gått opp.

Hvordan kan det være slik?

– Det kan reelt sett være flere som har angst nå enn før, men det kan også være at flere tør å oppsøke hjelp. Det som er rart er at det bare gjelder unge jenter. Man kan se noe lignende i andre land også, og det er spesielt etter 2010 at det har skjedd noe, sier Surén.

Han mener det er viktig å vite om det har vært en økning i antall mennesker med diagnoser, og om diagnosene i det hele tatt er riktig.

– For å finne ut av det burde man kartlegge den psykiske helsen til alle i Norge, sier Surén.

Skjermbruk og angst

Surén forteller at det var rundt år 2010 at iPhone og sosiale medier ble en del av hverdagen for unge, og at det kan være en av grunnene til at flere har angst og depresjon nå, men at det ikke finnes en sikker årsakssammenheng ennå. Og at det blir som å vite hva som kom først av høna eller egget.

– I de studiene hvor det har blitt sett på personer som har mye skjermtid så har de ikke nødvendigvis dårligere psykisk helse som følge av skjermbruk. Det kan være at de allerede har dårlig psykisk helse fra før, som igjen kan bidra til mer skjermbruk. Det har også kommet flere studier fra andre land, som viser at mye skjermbruk kan ha større negativ innvirkning på folk, enn videospilling, sier Surén.

Han sier derimot at MITT LIV-undersøkelsen gjennomført av Folkehelseinstituttet har mye data om psykisk helse, men at de ikke fant noe sterk assosiasjon mellom skjermbruk og depresjon. Noe som viser at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor de psykiske problemene kommer fra.

Fremtiden for psykiske problemer

Surén sier at det er usikkert om de psykiske problemene kommer til å øke blant unge i årene som kommer, men at det er alarmerende at så mange unge jenter mener de har angst og depresjon.

– Hvis man skal gjøre noe med det, så må man vite hva det er som har forårsaket de psykiske problemene de siste årene. Det er en del ting jeg mener er bekymringsverdig ved økningen av angst, men jeg har ingen konkrete råd for å forebygge menneskers psykiske helse, når vi ikke vet den nøyaktige årsaken til at det har oppstått mye angst og depresjon hos unge jenter de siste årene, sier Surén.

– Det er imidlertid grunn til å være på vakt mot mulige negative effekter av skjermbruk hos barn. Det gjelder ikke bare økt nivå av psykiske vansker, men også at det blir mindre tid til fysisk aktivitet og søvn, sier Surén.

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2019, og sist oppdatert 21/11 2019.