Sprer død og fordervelse
Honningsoppen i Malheurskogen er klodens største levende organisme
Gjemt så godt at den nesten ikke synes, og sprer død og fordervelse overalt hvor den kryper frem.
Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd på jorden. Men selv denne giganten kan ikke stille opp mot verdens største, enkeltstående levende organisme.
Den æren går til honningsoppen.
Nei, du leser ikke feil.
I engelsktalende land kalles soppen spøkefullt for HumongousFungus, men soppen selv er ingen spøk.
I disse "Stranger Things"-tider er det verdt å merke seg at honningsopp er en organisme som strekker og sprer seg nærmest usynlig, og sprer død og fordervelse på sin vei.
Den er en parasitt som gjør enorm skade på skog, især gran. Bare i Norge er årlige skader i form av ødelagt virke beregnet til atskillige millioner kroner.
Vertsspekteret er uvanlig bredt, soppen angriper utallige løv- og bartrearter og like til for eksempel jordbær- og potetplanter.
Det betyr at soppen som organisme kan spre seg til et enormt område, slik den har gjort i Malheur nasjonalskog i Oregon i USA.
Forskere tror systemet kan være 2400 år gammel, og i 2015 ble kjempesoppen omtalt som den største, enkeltstående levende organismen på jorden. Et kriterie for statusen er imidlertid at soppen faktisk henger sammen, noe som lar seg vanskelig bekrefte - eller avkrefte.
I dag sprer den seg utover et nesten ti kvadratkilometer stort område, hvor den sluker tre etter tre.
Organismens fulle omfang er det imidlertid umulig å få øye på. Soppen har et voldsomt nettverk av røtter, kalt mycel, som vokser under jorden. Omtrent én gang i året kommer den til syne i form av sopphatter, gjerne rundt infiserte eller nylig døde trær.
Honningsopp ble tidligere ansett som spiselig, men blir nå regnet som giftig.
Slik dreper Honningsoppen
Honningsoppen angriper levende trær ved at mycelet vokser opp gjennom røttene og danner en mørk, sentral kjerneråte som brer seg langsomt fra basis av stammen og oppover.
Den kan også drepe treet hurtigere ved å trenge inn mellom barken og veden og ødelegge sevjelaget ved utskillelse av et toksin.
I dette laget danner soppen dernest 1–2 mm brede, flate og grenete, mørkebrune, meget karakteristiske strenger, rhizomorfer, som sørger for en effektiv næringstransport for soppen.
Soppen fortsetter å utvikle seg og danner etter hvert store knipper av hattsopper på stubber, døde røtter og ofte oppetter døde stammer.
Vertsspekteret er uvanlig bredt, soppen angriper utallige løv- og bartrearter og like til f.eks. jordbær- og potetplanter. Frukttrær, især slike som er plantet på tidligere skogstomter med gjenstående stubber, kan være sterkt utsatt.
Kilde: Honningsopp. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2017 fra snl.no/honningsopp.
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2017.
