Himmelen – et maleri i konstant forandring
Himmelens utrolige lysfenomener
Det er ingen kunstmalere som kan måle seg mot himmelens egne lysshow og andre naturfenomener. Det skjer så mye spektakulært over hodene våre at ikke engang fantasien strekker til. Her følger noen eksempler.
Tekst: Inge Lundereng, Foto: Getty
Images
Vi må starte med vårt eget fremste himmelfenomen; aurora borealis, eller nordlyset i dagligtale.
Turister valfarter fra nesten hele verden til nord i Norge for å oppleve ett av verdens vakreste lysshow. Det kan nærmest beskrives som en ballett av lys som danser på himmelen. Fargen er som oftest lysegrønn blandet med litt rosa og lilla.
Men hva forårsaker det? Aurora borealis beskrives som et lysfenomen som oppstår når elektriske partikler fra sola kolliderer med jordas atmosfære. Det må være mørkt for å se nordlyset.
Men himmelen er full av andre påfunn. Ta mammatusskyene, for eksempel. Mens skyer flest vokser nedenfra og opp, vokser disse raringene ovenfra og ned og danner kuler på undersiden.
Siden «mammatus» betyr «bryst» eller «pupp» på latin og noen av våre forfedre syntes de lignet på nettopp den kroppsdelen, så var navnet gitt.
Hvis du vil se lyn, bør du reise til Venezuela. Der hvor Catatumbo-elven munner ut i Maracaibo-sjøen er det i gjennomsnitt 1,2 millioner lynnedslag fordelt på 260 døgn i året. Et spektakulært skue.
MAMMATUSSKYER: Bildet viser sjeldne kuleskyer av typen mammatus observert på himmelen over Bassett i den amerikanske delstaten Virginia. De defineres også som tordenværskyer fordi de kan varsle om torden og har skykuler hengende på undersiden. Mens vanlige skyer som regel vokser nedenfra og oppover, noe som gir den flate undersiden, vokser mammatusskyer motsatt vei; ovenfra og ned. Det er dette som skaper de spesielle brystlignende skykulene på undersiden av skyene. Mammatus betyr «bryst» på latin. Derav navnet. I motsetning til nordlyset forekommer dette himmelfenomenet mest i sommerhalvåret, når temperaturene er mildere.
Foto: Getty Images
LYSPILLARER: Har du noen gang opplevd lyspillarer på himmelen, har du vært heldig. På vår nordlige halvkule har de vært så sjeldne å se at da de første dukket opp, rapporterte oppspilte nordboere om UFO-er. Men det var en smule hysterisk. Det optiske fenomenet har nemlig sin helt naturlige forklaring: Det oppstår når naturlig eller kunstig lys brytes av iskrystaller i luften. Lyskilden kan være alt fra sol til måne og til og med gatelys. Lyspillarer kan oppleves når som helst på døgnet.
Foto: Getty Images
CATATUMBO-LYNENE: Er du glad i lyn, skal du dra til Venezuela. Catatumbo-lynene er et meteorologisk fenomen som bare kan oppleves om natten. Da blir nattehimmelen jevnlig opplyst av lynnedslag ni timer i strekk. På grunn av elektriske spenninger skinner et klart lys opp fra elven. Fenomenet skjer bare der Catatumbo-elven munner ut i Maracaibo-sjøen. I gjennomsnitt er det 1,2 millioner lynnedslag fordelt på 260 døgn i året. På klare netter kan lynglimtene skimtes fra så langt unna som 400 kilometer.
Foto: Getty Images
PERLEMORSKYER: Disse vakre skyformasjonene med det like vakre navnet på norsk – perlemorskyer – henger her på himmelen over den skotske byen Edinburgh en tidlig morgen. De defineres som polarstratosfæriske skyer. De vakre skyene som spiller i alle regnbuens farger er som oftest linseformede og vanligst å se om vinteren. Skyene blir dannet mellom 20 og 30 kilometer over jordoverflaten og svever derfor over dobbelt så høyt som vanlige skyer. Skandinavia, Alaska, nordlige Canada, deler av Russland og Antarktis er typiske steder å oppleve perlemorskyer.
Foto: Getty Images
LENTICULARISSKYER: Disse sjeldne linse- eller mandelformede skyene dannes i forbindelse med bølgebevegelser i atmosfæren. Dette fantastiske bildet er tatt over Torres del Paine i Patagonia i Sør-Amerika. I motsetning til skyer flest dannes det ikke nedbør i disse. Piloter unngår som regel å fly nær dem på grunn av turbulensen som ofte følger med dem. Mange piloter kan se fra formen på skyene hvor luften vil stige og hvilke deler av skyen de ikke skal fly inn i. Siden de ser ut som flygende tallerkener i science fiction-filmer, antas de å ha skylden for en rekke UFO-observasjoner rundt om i verden.
Foto: Getty Images
MANHATTANHENGE: Manhattanhenge er et populært astronomisk fenomen i metropolen New York. Den inntreffer to ganger i året når solen går ned og passer perfekt med gatenettet på Manhattan. Titusenvis av mennesker strømmer ut i gatene og stopper til og med trafikken for å fange de sjeldne øyeblikkene. Fenomenet ble allment kjent først i 2002, da astrofysikeren Neil deGrasse gjorde folk oppmerksomme på det. Det var også han som kom på navnet «Manhattanhenge». Solvervet skjer vanligvis rundt 30. mai og 12. juli.
Foto: Getty Images
MÅNE-REGNBUE: Dette fenomenet, som også kalles «lunar regnbue», blir skapt av lys reflektert av månen i stedet for direkte sollys. Den er et fenomen som ligner på det som skjer med den vanlige regnbuen, men om natten. Måneregnbuen på bildet er fra Victoriafallene i Zambia i Afrika. Den har likhetstrekk med den vanlige regnbuen, bare at den er et nattens fenomen og er en sjelden forekomst fordi det må en spesiell lysstyrke og en bestemt avstand fra månen til. Grunnen til at den er mindre lyssterk enn en vanlig regnbue, er at månen sender ut mindre lys enn solen.
Foto: Getty Images
SOLHUND: Denne runde «regnbuen» som gjerne kalles «solhund» er noe som oppstår på hver side av solen når den står lavt på horisonten, for eksempel rett etter soloppgang eller like før solnedgang. Noen ganger oppstår to solhunder, en på solens venstre side og en annen på solens høyre side. Bildet er tatt ved skiheisen i Zauchensee i Salzburg i Østerrike.
Foto: Getty Images
VULKANLYN: Man bør selvfølgelig reise til vulkanøya Island for å oppleve noe så fenomenalt som vulkanlyn. Dette bildet er tatt ved den meget aktive vulkanen Eyjafjallajökull. Vulkanlyn er elektriske utladninger forårsaket av vulkanutbrudd. De har ingen elektrisk ladning og kan derfor ikke generere lyn på egen hånd. Det hører med til historien at ikke alle vulkaner kan produsere vulkanlyn. Det kreves visse eksplosive egenskaper.
Foto: Getty Images
TÅKEBUE: En tåkebue ligner til forveksling på en regnbue, men er ikke helt det samme. Siden vanndråpene i tåke er mindre enn dråpene i skyer, blir fargene mer spredt og blandet så mye at buen blir hvitaktig. En regndråpe kan ha en diameter på cirka én millimeter, mens en gjennomsnittlig tåkedråpe har en diameter på bare cirka 0,01 millimeter. Dette bildet er fra kysten av Svalbard.
Foto: Getty Images
Denne saken ble første gang publisert 01/11 2022, og sist oppdatert 04/11 2022.