Vulkanutbruddet som endret historien

Sommeren 1783 fikk vulkanen Grimsvötn et voldsomt utbrudd. Det fikk konsekvenser som er merkbare den dag i dag.

Det er Vi Menn som denne uken skriver om vulkaner som er på "overtid" rundt om kring i verden - inkludert flere på Island.

Vulkaner på overtid

På Island og i resten av verden er det mange som venter at kjempevulkanen Katla skal våkne til live.

- Vi har ventet lenge på henne, sier geofysiker Ari Trausti Guðmundsson, til Vi Menn denne uken.

Katla bruker å ha to utbrudd hver århundrede og den har nesten alltid hatt utbrudd mer eller mindre samtid med Eyafjallajökull. Det var sistnevnte som sørger for at store deler av verden satt askefaste i 2010.

Katla hadde sitt siste utbrudd i 1918.

Vulkanen som endret Europas historie

Det er umulig å skrive om Islands vulkanske historie uten å nevne Laki.

Det var et utbrudd som tok livet av fjerdeparten av Islands befolkning, drepte langt over halvparten av alle husdyr på øya – og var etter alt å dømme en viktig faktor for den franske revolusjon. I alle fall endret utbruddet både Islands og deler av Europas historie.

LES OGSÅ: Vulkanen som nærmest utryddet menneskene

Kraftig nedkjøling

Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ (kubikkilometer) med lava og i tillegg enorme mengder tefra. Forskere har regnet seg frem til at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1 400 m. Asken som ble spydd ut gikk mer enn halvannen mil opp i luften, og forårsaket en kraftig nedkjøling av store deler av den nordlige halvkule.

Enorme giftskyer

Da det voldsomme utbruddet begynte den 8. juni 1783, åpnet det seg eksplosivt en 25 kilometer lang sprekk med 130 kratre. Det er denne sprekken som har fått navnet Laki, og det var herfra det meste av elendigheten kom.

I løpet av de neste åtte månedene spydde Laki-sprekkene, i tillegg til voldsomme mengder tyntflytende lava, også ut enorme giftskyer som ble ført med vinden østover mot landene på det europeiske fastlandet.

Utbruddet varte til 7. februar 1784. Gassene fra vulkanutbruddet, i det vesentligste 120 millioner tonn svoveldioksid og åtte millioner tonn fluor, skapte det som siden har blitt kjent som Laki-disen rundt omkring i Europa.

LES OGSÅ: 30.000 døde. August var sperret inne i byens sikreste rom - og overlevde

Hele Europa var askefast

Giftskyen nådde tidlig Bergen. Den spredte seg videre til Praha 17. juni, nådde Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget».

Tusener døde av forgiftning

I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske. Inhalering av gassene som ble ført over havet, tok livet av mange mennesker. I Storbritannia viser arkiver en dødelighet på to-tre ganger det normale sommeren og høsten 1783, særlig blant mennesker som arbeidet utendørs. Anslag kan tyde på at rundt 23 000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Frosten tok liv

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Giftskyen førte også til oppvarming, noe som gjorde at det oppsto kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe frem til den forsvant på høsten. Dette førte I sin tur til en ekstremt kald vinter i 1784. I Selborne i Hampshire skal det ha vært 28 dager på rad med frost. Det er antatt at det kalde været tok livet av rundt 8 000 mennesker bare i Storbritannia.

Døde som fluer

I den franske byen Chartres omkom 40 mennesker i samme periode, de fleste av kvelning etter innvortes hevelser. Svoveldioksidet reagerte med vannet i atmosfæren og dannet sur nedbør, som ødela vegetasjon og avlinger overalt i Europa. Den følgende vinteren var en av de kaldeste i Europas historie. Mennesker og dyr døde som fluer.

LES OGSÅ: Truer den tyske kjempevulkanen hele Europa?

Nådde Nord-Amerika

Laki-utbruddet rammet også Nord-Amerika, der vinteren 1784 var den lengste og kaldeste som noensinne er målt. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens USA, Mississippi-elven frøs i New Orleans, og det var is enkelte steder i Mexicogolfen.

Neste vår opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader.

Ekstremvær i flere år

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med voldsom fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre.

I 1788 herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789.

Kilder: Wikipedia, Britannica.com, Vedurstofa

Denne saken ble første gang publisert 28/06 2019, og sist oppdatert 08/07 2019.