Apokalypse nå!
Fem måter mennesket kan dø ut på
Undergangen kommer, men hvordan blir den?
Over 98 prosent av alle dokumenterte arter som har levd på jorden, har dødd ut. Det gir ikke de beste utsikter for menneskets fremtidige herjinger på jorden.
Takket være en drøyt 5000 år kalender skrevet av et folk som ikke forutså sin egen apokalypse, trodde urovekkende mange at ragnarok skulle ramme jorden allerede den 21. desember 2012.
Det skjedde ikke da, men at jorden en dag kan rammes av en katastrofe i stand til å utslette menneskeheten er ekspertene enige om.
Nøyaktig hva som vil ramme kloden, er et åpent spørsmål. Gjengangerne er at en dvergplanet er på kollisjonskurs med jorden, at jorden skal begynne å snurre den andre veien, apokalyptiske meteornedslag og ikke minst dødbringende solstormer.
Alt dette er tilbakevist av romorganisasjonen NASA, men som National Geographic viser i en to timer lang dokumentar: Det er en rekke andre ting som kan forårsake menneskehetens undergang.
Det er svært usannsynlig at homo sapiens opphører å eksistere med det første. Men om det skjer i løpet av de neste hundre årene tror forskere at det vil være menneskene selv som forårsaker sin undergang.
- Vi har overlevd både klimaforandringer og meteornedslag. Dersom vi skal dø ut i løpet av de neste hundre årene, er årsaken mest sannsynlig menneskeskapt, sier Nick Bostrom ved Future of Humanity Institute ved universitetet i Oxford.
Han er ikke spesielt optimistisk på vegne av menneskeheten.
- Det er en betydelig sannsynlighet for at vi vil feile permanent og gjøre slutt på den menneskelige historie i løpet av dette århundret.
Bostrom og hans kollegaer er ikke de eneste beskyttere av jorden. I Centre for the Study of Existential Risk (CSER, gjerne kalt "cæsar") og Leverhulme Centre for the Future of Intelligence samles høyt utdannede akademikere, jurister, undervisere og filosofer for å vurdere de største truslene jorden står overfor.
Her er de fem mest sannsynlige måter verden vil ende på, rangert etter sannsynlighet.
5. Fysikkeksperiment
Sannsynlig dato: Teknisk sett nå
Prioritet: Svært lav
Tre uker før hiroshimabomben ble verdens første atomvåpentest gjennomført i ørkenen i New Mexico. Den såkalte Trinitytesten 16. juli 1945 ble iverksatt ikke helt uten bekymringer.
Fysikerne var bekymret for at atombomben kunne skape en kjedereaksjon som ville antenne hele atmosfæren. Dersom det skjedde, ville alt liv på jorden dø av surstoffmangel i løpet av svært kort tid.
- Vi vet i dag at det var fysisk umulig å antenne atmosfæren. Men det er interessant å reflektere over. Nøyaktig hvor sikker skal du være på utregningene dine før du er villig til å risikere menneskets fremtid på dem? undrer Bostrom.
Og det er nettopp denne type eksperiment, hvor man ikke er helt sikre på utfallet, som foregår i partikkelakseleratoren ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) i Sveits. Her utføres det tester som involverer energinivåer aldri tidligere nådd.
Det er slike tester som gjorde det mulig å påvise Higgsbosonet, den såkalte "Gudepartikkelen". Men det er også denne type tester som får risikoanalytiker Richard J. Wagner til å anmelde CERN for forhold som kan få katastrofale konsekvenser for menneskeheten.
Blant kritikerne finner vi matematikkprofessor Otto Rössler ved universitetet i Tubingen.
- Når verdiene blir høye nok, har jeg regnet ut at det er rundt åtte prosent sjanse for at jorden krymper sammen til en liten kule på to centimeter i løpet av få år, sier Rössler.
Årsaken til matematikkprofessorens bekymring er svarte hull. Når partikler kolliderer med hverandre i hastigheter opp mot lysets, kan det skapes ørsmå svarte hull - som han mener det er umulig å kontrollere.
Dersom et slikt svart hull skulle oppstå - og overleve - ville det følge gravitasjonen og synke inn til kjernen av jordkloden dersom det beveger seg sakte nok. Her ville det sluke jorden innenfra i et stadig raskere tempo.
I dag utføres ikke eksperimentene med nok energi til å skape svarte hull, men det er på vei til å endres. Fabiola Gianotti, en av fysikerne bak testene for å finne Higgsbosonet, håper at svarte hull skal oppstå.
- Det ville vært en veldig fin oppdagelse, så vi er ivrige etter å skape små svarte hull. Men de vil forsvinne på et øyeblikk, og er fullstendig harmløse, sier Gianotti.
Screen9v2
FOR EKSPERIMENTELT? Forskere er redd for at tester fysikere ved CERN gjennomfører kan føre til at jorden slukes av et sort hull.
Andre fysikere hevder at eksperimentene ved CERN ikke er noe annet enn hva universet har holdt på med i milliarder av, og at de dermed er ufarlige.
Rössler mener på sin side at det er forskjell på naturlige svarte hull og svarte hull produsert av mennesker.
- Mine resultater viser at disse svarte hullene ikke vil forsvinne. Og hvis de er trege nok til å bli inne i jorden, vil de til slutt spise jorden opp innenfra. Det er bare et spørsmål om tid.
4. Klimakatastofe
Sannsynlig dato: Når som helst
Prioritet: Lav til middels
Polutforsker Ernest Shackleton måtte gi opp å nå Sydpolen i januar 1909, men på vei tilbake til hovedleiren oppdaget han noe ganske utrolig. I det iskalde ødet snublet han over et stykke fossilt tre. Han fant også sandstein med avtrykk av en plante.
Det kunne bare være ett svar. Dagens sterile Antarktis har en gang vært en tropisk skog.
I dag vet vi at klimaet på jorden endrer seg over tid, og forskere tror vi nå raskt er på vei mot en varmere tid. Den store forskjellen er at de fleste klimaforskere er enige om at det denne gangen er menneskene som står bak forandringene.
- Vi gambler med planetens støttesystem for liv, og da snakker vi om et eksperiment på den virkelige jorden med oss og alle andre levende skapninger med på moroa, advarer Stephen Schneider i dokumentaren.
Han var miljøbiolog ved Stanford, og døde i 2010.
I miljødebatten snakkes det om "vendepunktet". Det er når klimaforandringene har kommet så langt at det ikke er mulig å forandre på utfallet.
Med smeltingen av isen på Grønland, ville ikke Schneider utelukke at vi allerede er forbi dette vendepunktet.
Klimaforskere mener å ha funnet at temperaturen sank drastisk etter at jorden først opplevde en rask økning i temperaturen for 55 millioner år siden. Kanskje like raskt som temperaturen stiger i dag, mye takket være CO2-utslipp.
Men det finnes en drivhusgass som er vesentlig mer kraftig enn karbondioksid, nemlig metan. Metan finnes i enorme mengder på jorden, blant annet nedfryst i den sibirske tundraen. Når temperaturen stiger, frigjøres denne effektive drivhusgassen og kan forårsake enda raskere oppvarming av kloden. Det frigjøres allerede åtte millioner tonn årlig.
Legg til at menneskene vil øke sine CO2-utslipp, og vi kan ha et ganske uhyggelig scenario foran oss.
- Dersom andelen CO2 dobler eller tredobler seg i løpet av dette århundret, nøler jeg ikke med å anslå at det vil få katastrofale følger, sa Schneider.
- Temperaturen kan øke enkelte steder med opp til åtte grader celsius. De vill føre til storstilt smelting av isen på Grønland, havnivået vil stige fem til ti meter, tropiske sykloner vil bli enda kraftigere, superbranner vil oppstå og opp til 40 prosent av kjente arter kan bli utryddet.
3. Apokalyptisk krig
Sannsynlig dato: Når som helst
Prioritet: Lav til middels
I oktober 1961 flyr et Tupolev-bombefly utover Nordishavet. Om bord finnes den kraftigste kjernefysiske bomben noensinne skapt og detonert, den såkalte Tsar Bomba.
Bomben hadde en sprengkraft på 50 megatonn TNT, 3000 ganger kraftigere en Hiroshima-bomben. Opprinnelige skulle sprengkraften vært dobbelt så stor, men russerne var bekymret for det radioaktive nedfallet.
Soppskyen når 60.000 meter til værs, og trykkbølgen går tre ganger rundt jordkloden før den stilner. Vi er på høyden av den kalde krigen.
Siden den tid er antall kjernefysiske våpen i verden redusert, men det er likevel nok til å skape en såkalt radioaktiv vinter. Det er nemlig ikke bombene i seg selv som utgjør den største trusselen mot menneskene, men følgene.
Når en atombombe eksploderer, skapes det en røyksky som blir værende i atmosfæren i noen år. Denne skyen absorberer sollys. Datamodeller miljøforsker Alan Robock demonstrerer for National Geographic, viser at det finnes nok atomvåpen på jorden til skape en sky som gjøre det kaldt og mørkt på jordoverflaten.
Ifølge modellen ville temperaturen på jorden ikke komme over frysepunktet en gang på sommeren.
Situasjonen i verden er mindre spent i dag, men det er umulig å vite hvordan situasjonen er i morgen. Temperaturen mellom Russland og vesten er kaldere enn på mange år.
- Hvis du ser tilbake på det 20. århundret, hvordan den geopolitiske situasjonen har endret seg med to verdenskriger og Sovjetunionens vekst og fall, virker det umulig å forutsi situasjonen i den andre halvdelen av det 21. århundre. Det er absolutt mulig at vi kan få en ny konflikt mellom nye supermakter som ikke ender like godt som den kalde krigen, sier Martin Rees ved Trinity College.
Det forskes dessuten på, og utvikles stadig mer effektive våpen. Ett område det knyttes bekymring til, er nanoteknologi. Dette er teknologi som i utgangspunktet kan forbedre menneskenes liv og har store fordeler innenfor medisin. Men det kan også misbrukes til å skape fremtidige mikrovåpen som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
Et av mange, mange eksempler er selvstyrte mikromaskiner på størrelse med mygg som er programmert til å lande på mennesker og injisere dem med gift.
- En kan også forestille seg mikroskopiske bakterielignende nanoteknologiske maskiner som vil være i stand til å overleve i naturen på egen hånd. Slike maskiner kunne være i stand til å ta livet av alt de kommer over, sier Bostrom.
Ekspertene National Geographic har snakket med, understreker at denne type teknologi ligger et godt stykke inn i fremtiden, men at den ikke kan utelukkes.
2. Superintelligente maskiner
Sannsynlig dato: 2075
Prioritet: Svært høy
4. mai 1997. Det som ikke skulle være mulig, skjedde.
Regjerende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov, taper et sjakkparti mot datamaskinen Deep Blue. Kasparov setter opp en felle, men superdatamaskinen går ikke på. Isteden blir fellen starten på verdensmesterens nederlag.
Etterpå kunne Kasparov bare si at det virket som om maskinen hadde fremvist menneskelig intelligens.
I dag har mennesket gjort seg avhengig av maskiner. Fra enkle oppvaskmaskiner til avanserte systemer som overvåker atomkraftverk og styrer lufttrafikk. Uten disse systemene ville dagens samfunn falle sammen. Men selv om systemene er uunnværlige for mennesker, er de samtidig stokk dumme. Det tror imidlertid vitenskapsmenn er i ferd med å endre seg.
Dagens roboter er i sin spede barndom, de har knapt lært å gå. Men robotikk er på fremmarsj, og maskinlæring og kunstig intelligens blir brukt i stadig flere maskiner.
USA tester nå en ny stealthdrone som vil bli det første i sitt slag. Dronen fjernstyres ikke av mennesker, men er det første flyet som styres ved hjelp av kunstig intelligens.
X-47B har vært under utvikling siden begynnelsen av 2000-tallet. Dersom dronen består alle testene til sjøs, vil den futuristiske drapsmaskinen være den første som kan lande på et hangarskip uten hjelp fra et menneske.
Utviklingen har kommet så langt at Pentagon har lagt fram forslag som lover at det alltid vil være et menneske som avgjør om en robot skal fyre av et våpen.
Noel Sharkey ved universitetet i Sheffield forsker på robotikk og kunstig intelligens.
- Folk har ingen idé om hvor mange krigsroboter som eksisterer. Det var få i 2001, men i 2011 var det noe slikt som 7000 roboter i virksomhet i Afghanistan og Irak. Vi plages ikke av dem fordi de brukes til overvåking og til å rydde bomber av veien. Det som blir plagsomt er bevæpnende systemer, sier han.
Ron Arkin ved Georgia Tech er ekspert på interaktive datasystemer. Han mener tempo på slagmarken presser fram krigende roboter.
- En del av grunnen til at disse systemene er selvgående, er at det er et temposkifte i krigføring. Noen ganger er det ikke lengre tid til å konsultere med et menneske før et mål må angripes. Det er en grunn til å være alvorlig bekymret. Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen for når en maskin kan gå til angrep på egen hånd, sier han.
Men for at maskiner skal bli en trussel mot menneskene, må det mer enn rå kraft til. De må være intelligente.
Forskere er uenig om hvorvidt kunstig intelligens er farlig eller ei. Ben Goertzel er blant dem som hevder maskiner ikke bare vil nå menneskets intelligensnivå, men overgå den.
- Jeg vil si at det er 99 prosent sikkert at maskiner i løpet av dette århundret vil bli massivt mer intelligente og sterkere enn mennesker, slik at vi ikke lenger er på toppen av hierarkiet på planeten, sier han.
Forskere prøver blant annet å gjenskape den menneskelige hjernen i digital versjon. Et kunstig intelligent menneskerobot kan blir smartere enn et menneske, ha større læreevne og også være i stand til å ta bedre etiske beslutninger. En slik kunstig intelligens ville være svært nyttig for å styre jordens mange datasystemer.
Men det er også et farlig spill, sier Bostrom.
- Dette er helt i toppsjiktet av eksistensielle risikoer. Det virker kanskje søkt, men en superintelligens vil være i stand til å svært, svært raskt utvikle kraftig teknologi som den kan bruke til å gjennomføre viljen sin - hva nå enn det er.
Bostrom mener det ikke vil være så lett å simpelthen slå en slik maskin av.
- En kan anta at systemet vil vurdere den muligheten som en total fiasko i forhold til å nå sitt mål, og sikret seg fra at det skal skje, sier han.
Dersom vi går til angrep, kan det hende at den kunstige intelligensen synes det er like greit å kvitte seg med den biologiske bråkmakeren ...
- Dersom det kommer til det punktet at en superintelligens er fiendtlig innstilt til oss, eller ikke bryr seg om vår tilstand, kan man trygt anslå at vi har tapt, sier Bostrom.
Dette skrekkscenarioet er velkjent fra filmer som "The Terminator". Men enda så uhyggelig tanken er, er det likevel én ting som både er mer sannsynlig og kan være mer skremmende.
1. Syntetisk biologi
Sannsynlig dato: Nå
Prioritet: Svært høy
Vi mennesker har allerede fått flere forsmaker på hva syntetisk biologi er i stand til å forårsake. Én hendelse i 1979 tok livet av alle på jobb i en keramikkfabrikk i den sovjetiske byen Sverdlovsk.
Ansatte ved et militæranlegg på andre siden av gaten, gjorde en simpel tabbe. De glemte å erstatte et filter i ventilasjonsanlegget, og miltbrannsporer slapp ut i det fri.
- Offisielt døde 80 mennesker. Men vi mistenker at antallet i virkeligheten overstiger 300, sier Serguei Popov.
I dag jobber han for Nasjonalt senter for bioforsvar ved George Mason-universitetet. Mellom 1976 og 1986 ledet han det hemmelige, sovjetiske laboratoriet Vector i byen Novosibirsk.
- Sovjetunionen produserte hundrevis av tonn av biologiske våpen. Nok til å drepe alle på kloden. Basert på dette historiske eksempelet kan vi anslå at selv land med begrensede ressurser er i stand til å produsere store mengder biologiske våpen, sier Popov.
Popov forteller at de modifiserte virus ved å legge til syntetisk DNA i virusets genmateriale for å gjøre det mer motstandsdyktig.
Og dødelig.
Metoden var enormt effektiv.
Laboratoriet skapte et koppervirus som var mer djevelsk enn de trodde var mulig.
- Naturlig kopper har en dødelighet på rundt 30 prosent. Men i et av mine forskningsprosjekt beviste jeg at det var mulig å skape et koppervirus som drepte hundre prosent av de som ble smittet, forteller Popov.
I dag er det imidlertid ikke død og fordervelse som er drivkraften bak syntetisk biologi, men håpet om at vi kan utvikle en ny type biologisk drivstoff til biler og fly når oljen en dag tar slutt.
Blant annet jobber forskere med å utvikle et spesielt hurtig- og langtvoksende gress samt en superbakterie som vil forvandle det gresset til biodrivstoff.
- Målet er at vi en dag vil kunne kopiere og lime inn gener fra hvilken som helst organisme, sier Eric Steen ved Joint Bioenergy Institute.
Han innrømmer at det er en god del risiko involvert, men hevder at det aldri vil bli sluppet en modifisert mikrobe ut i naturen ved et uhell. Om det likevel skulle skje, programmeres syntetiske livsformer med en slags automatisk dødskrets som skal ta livet av mikrobene dersom de likevel skulle slippe ut.
Men når forskere ved hjelp av informasjon funnet på nettet og med relativt enkelt utstyr kan klare å gjenskape det utdødde polioviruset, er ikke bekymringen at katastrofen skal skje ved et uhell.
- Disse forskerne skapte et syntetisk poliovirus for å vise at det lot seg gjøre. Teknologien kommer til å bli vidt tilgjengelig og en blir naturligvis bekymret for at noen få individer kan være i stand til å misbruke den, sier Martin Rees ved Cambridge.
I verste fall kan oppskriften på ebola eller kopper bli fritt tilgjengelig for alle. I hendene på religiøse fanatikere, terroristgrupper, en utbryterstat eller noe så kliskjeaktig som en gal vitenskapsmann, frykter forskere at et biologisk angrep kan få globale konsekvenser.
Ifølge Popov ville det ultimate marerittet komme dersom noen skapte og slapp fri en bakterie som inneholdt virus.
- Begge er farlige. Hvis du behandler mot bakterien, fortsetter viruset sykdommen. Dersom du behandler mot viruset, er du ubeskyttet mot bakterien. En virusinfeksjon på toppen av en bakterieinfeksjon kan være noe menneskeheten ikke er i stand til å takle.
Denne artikkelen er basert på den prisbelønte National Geographic-dokumentaren "Ti veier til verdens ende: Menneskehetens siste dager", og er publisert i en tidligere versjon her på Side3. Oppdatert februar 2017.Øvrig kilde: Wired.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 15/02 2017.
