Er solsystemet vårt unikt?
Studie mener Jupiter gikk «amok» og smadret planeter som lå nær sola.
De siste årene har vi endelig klart å oppdage en rekke andre planeter og solsystemer i verdensrommet. Mange av solsystemene synes å ha én ting til felles: de har store planeter, tett inntil stjerna.
Veldig mye nærmere – og større – enn vår egen, lille Merkur.
En ny studie gir en dramatisk forklaring på dette. Nemlig at Jupiter ble trukket innover i solsystemet og «gikk berserk» der i sin ungdom. Gasskjempen kan ha smadret flere andre planeter, som var i ferd med å dannes nær sola.
Og vår planet? Den oppstod av de sørgelige restene. Om dette stemmer, kan solsystemet vårt være mer unikt enn vi trodde.
Dette kommer frem i en rapport publisert denne uken i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (via IFLScience, National Geographic).
– Det virker som det solsystemet vi har i dag ikke er en typisk representant i galaksens planetariske folketelling. Tvert imot, så synes vi å være en avviker, sier Konstantin Batygin ifølge Washington Post.
Han er forfatter for rapporten, sammen med Gregory Laughlin. De to er forskere ved henholdsvis Caltech og University of California.
Siden vi utviklet gode nok metoder og teleskoper til å oppdage eksoplaneter (også kalt ekstrasolare planeter) på midten av 90-tallet, har vi funnet noen få tusen eksemplarer. Det som altså går igjen, er at andre planetsystemer synes å ha noen store planeter innerst i systemet, tett inntil stjerna.
Det skal sies at det er slike planeter (store, nær stjerna) som er lettest å finne. Men mangelen på indre planeter i vårt eget solsystem er likevel påfallende.
Les også: Astronomer har funnet en «Super-Saturn» i annet solsystem
Den nærmeste planeten til sola, Merkur, har en gjennomsnittlig avstand på 57 millioner kilometer (0,387 astronomiske enheter). Og den er knøttliten i forhold til Jupiter. Faktisk har Jupiter en måne som er større enn Merkur! (Og der har man nettopp oppdaget at har mer saltvann enn det finnes på jorda).
Forskerne mener solsystemet vårt har et «gapende hull» innenfor Merkur. Men de legger frem hypotesen at store, solnære planeter opprinnelig ble dannet også her – bare at noe skjedde med dem.
Og de tror at de vet hva.
Her bygger de på den allerede eksisterende « Grand Tack»-modellen, som viser hvordan den unge Jupiter kan ha blitt trukket innover i solsystemet av gass og støv mens planetene tok form, for milliarder av år siden. Den kom så nære som der Mars er nå, før tiltrekningen mot Saturn satte en stopper for migreringen inn mot sola.
Der inne kan den digre gassplaneten ha krøllet til banene til andre proto-planeter nærmere sola, og skapt en kjedereaksjon av kollisjoner og generell destruksjon. Gjennom kollisjoner og sin store tyngdekraft rensket den mye av det indre solsystemet, og sendte andre legemer veggimellom – så å si.
Store, jord-lignende planeter, slike som er observert nær andre stjerner, kan dermed ha blitt kastet inn i sola og utslettet.
Dagens jordklode og de andre, indre planetene kan deretter ha oppstått fra restene av døde kjemper, som var her i fordums tid.
Hvis det viser seg å stemme, får vi kanskje takke Jupiter for å ha startet livet som en ramp?
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Slik så solformørkelsen ut fra verdensrommet
De melder seg frivillig for å dø på Mars. Men nå blir turen utsatt med to år
Verdens største fly skal bære raketter til rommet. Her er første glimt av giganten