Øl og vin gjør fin:
Derfor er alkohol bra for deg (i moderate mengder)
Det viser seg at alkohol faktisk er bra for alt fra hjertet og hjernen, til hud og bein. Det er ikke en gang så ille for vekta.
Vi blir til stadighet fortalt hvor skadelig det er å ta seg en drink eller en halvliter øl, i tide og utide. Du legger på deg, det skader leveren og for mye alkohol kan føre til demens, for å ikke snakke om alle samfunnsproblemene som hører til. Men er det virkelig så farlig som alle vil ha det til? Det viser seg at det først og fremst er overdreven bruk av alkohol som er farlig, i små mengder er det faktisk mange helsegevinster å ta med seg.
I forskningens tjeneste har vi saumfart vitenskapelige artikler og internasjonale studier, og gir deg det som nesten garantert blir din nye favoritt vitenskapsartikkel.
Har fylla skylda?
Alkohol er skadelig for kroppen, det er det vel ingen tvil om? Som med så mye annet, er det i stor grad mengden som avgjør. Et moderat inntak av øl trenger slett ikke være skadelig for deg, snarere tvert imot.
Øl inneholder nemlig flere stoffer som er bra for kroppen, slik som magnesium, selen, kalium, fosfor, biotin og en rekke antioksidanter. I mørke ølsorter finner du også masser av fiber og jern, mens andre ølsorter som pale ale inneholder silisium, som styrker benbygningen.
Øl er også en viktig kilde for B-vitaminer, som blant annet spiller en viktig rolle i reparasjonen av kroppens celler. Vitaminet med navn B9 - folsyre - er blant annet med på å forebygge kreft i tykktarmen, og denne finner du mye av i blant annet mørke øl.
Ordtaket «det finnes mye mat i god øl» ser til en viss grad ut til å stemme, du får i hvert fall i deg godt med næringsstoffer.
Les også: Test av sommerøl 2020: Ananas- og lutenfritt øl slaktes
Hjernevask
Samtidig som det er kjent at overdrevent alkoholinntak kan føre til demens, er det flere studier som tyder på at moderat inntak av alkohol faktisk motvirker det. Forskere i en tysk studie fant ut at at de som drakk to til tre enheter alkohol daglig faktisk hadde 29 % mindre sjanse til å utvikle demens. Dersom man drakk mer enn to-tre enheter per dag, så effekten ut til å være atskillig mindre, men disse hadde fortsatt mindre sjanse til å få demens, enn de som var totalavholds.
En studie ved University of Rochester Medical Center i USA, publisert i 2018, kom fram til samme konklusjon: Et lavt til moderat inntak av alkohol hjelper hjernen med å skylle ut giftstoffer, inkludert de som knyttes til Alzheimers sykdom.
Studien ble ledet av den danske nevroforskeren Maiken Nedergaard, som i 2012 avslørte det «glymfatiske system», hjernens eget rensesystem. I tillegg til søvn og trening, er altså alkohol med på hjelpe dette systemet med å «vaske» hjernen for giftige avfallsstoffer mellom hjernecellene. Forsøk viste at mus som var eksponert for alkohol hadde en mer effektivt rensing enn musene som ikke var det.
Studier utført ved Mayo-klinikken i USA, en ideell sykehuskjede med egen forskningsavdeling, tyder på at et moderat inntak av alkohol i tillegg kan ha en rekke andre gode egenskaper; det bekjemper stress, reduserer risikoen for å utvikle og dø av hjerteinfarkt og hjerneslag, og det reduserer risikoen for diabetes. Det understrekes at moderat inntak ikke er mer enn to alkoholenheter for menn og en for kvinner per dag. En alkoholenhet kan være en halvliter eller et glass vin.
Les også:(+) Drakk du dette, kunne du ende på asyl eller som morder
Helsekost
Det er knapt noe øl ikke er bra for.
Ølmagen: Ølets dårlige rykte for å vekta viser seg også å være overdrevet. Faktisk kan du spare oppimot 500 kalorier på å drikke to flasker øl i stedet for to store glass vin. Det er en rekke dagligdagse ting som er mye verre enn øl, bananer, potetgull og cappuccino for å nevne noen, og skal du kose deg kan altså øl i mange tilfeller være det sunne alternativet.
Søvn: Øl inneholder riboflavin og nikotinsyre, som har en søvndyssende effekt og kan altså være bra i mindre mengder.
For mye alkohol gir imidlertid en dårlig søvn.
Egenmelding: En undersøkelse fra 2001, der 19000 briter ble undersøkt, viste at det var langt færre blant dem som drakk som definerte allmenntilstanden som dårlig eller bare helt OK. 40 % av de som ikke rørte alkohol svarte i denne delen av skalaen, mens bare 25 % av alkoholdrikkerne var like lite fornøyd.
Stoffskiftet: Øl inneholder store mengder av vitaminene B2
og B6. Og vitaminene B2 og B6 er viktig for stoffskifte.
Dårlig mage: De eteriske oljene og bitterstoffene i øl motvirker både dårlig matlyst og dårlig mage.
Mot kreft: Ifølge japanske studier, finnes det mer enn 24 ulike stoffer i øl som hemmer heterosykliske aminer og dermed utviklingen av kreft. Også tyske forskere har kommet frem til at polyfenoler flavonoider, som også finnes i øl, har samme effekt.
Norsk forskning
Også norske studier peker på mye av det samme; i moderate mengder kan alkohol gjøre mer godt enn vondt.
Imre Janszky, professor i sosialmedisin ved NTNU, deltok i et forskningsprosjekt sammen med andre forskere fra NTNU og svenske Karolinska institutet i Stockholm. Her så de på sammenhengen mellom alkohol og hjertehelse, som resulterte i to publiserte forskningsartikler i begynnelsen av 2016 - en om hjertesvikt (publisert i Journal of cardiology), og en om hjerteinfarkt (publisert i Journal of Internal Medicine).
I begge tilfeller viste forskningen at jo oftere deltakerne i undersøkelsen drakk alkohol innenfor normale mengder, jo lavere var risikoen for hjertesvikt. De som drakk fem ganger eller mer i løpet av en måned hadde 21 prosent lavere risiko sammenliknet med personer som var avholds, mens de som drakk tre til fem ganger i uka hadde 33 prosent lavere sannsynlighet for å få hjertesvikt. For hjerteinfarkt sank risikoen med 28 prosent per enhet som ble drukket.
– Det vi fant var at en liten mengde alkohol konsumert jevnlig, ser ut til å ha en positiv effekt på enkelte medisinske lidelser knyttet til hjertet. De som hadde dette drikkemønsteret ser ut til å ha en mindre sjanse for å rammes av enkelte typer hjerteproblemer, som åreforkalking, enn noen andre. Inkludert de som ikke drikker noe alkohol. Og disse hjertelidelsene er den fremste dødsårsaken i den vestlige verden, forteller Janszky til Vi Menn.
Les også: Oppskrifter på gode, men enkle drinker
Janszky understreker at funnene ikke gir noen definitive bevis for at små mengder alkohol har en positiv effekt.
– Vi ser et mønster, men det er ikke dermed sagt at det er en konkret sammenheng mellom alkoholinntaket og en redusert risiko for disse hjertelidelsene. Det vi vet sikkert, er at alkohol har både gode og dårlige sider. Blant de dårlig er at det øker blodtrykket. Samtidig har alkohol en positiv effekt på nivået av «godt» kolesterol i blodet. Og de positive effektene av et lavt til moderat alkoholinntak er større enn de negative.
Professoren understreker at at dette kun gjelder de som drikker lite, men ofte. Drikkemønsteret man gjerne forbinder med Norge og resten av Norden, hvor man gjerne drikker store mengder relativt sjeldent, er ikke sunt. Det sunne drikkemønsteret ligner mer på det man finne i Sør-Europa, blant annet i Frankrike, hvor det er mer vanlig å drikke for eksempel ett glass vin om dagen, forteller Janszky til Vi Menn.
– Jeg ville aldri anbefalt noen som ikke drikker alkohol å begynne å drikke på grunn av funnene vi gjorde i våre studier. Men for en sunn person, med et sunt drikkemønster, kan alkoholen ha en positiv helsemessig effekt.
Det gode kolesterolet
Nederlenderen Henk Hendriks, seniorforsker ved TNO (Den nederlandske organisasjonen for anvendt vitenskapelig forskning) bekrefter dette.
– Hjerte- og karsykdommer oppstår fordi kolesterol setter seg i blodårene. Studiene viste at alkohol forebygger dette, fortalte Hendriks til vitemskapsnettstedet Forskning.no.
I et forsøk der en gruppe menn ble testet mens de spiste og trente det samme, men inntok ulik drikke, fant man at alkohol hadde en bedre effekt på blodet enn vann. Alkohol gjorde at mengden av godt kolesterol (HDL) økte, og hjalp til med å transportere dårlig kolesterol (LDL) til leveren, der det ble skilt ut. Dette forhindrer åreforkalkning og er med på å redusere risikoen for blodpropp.
Narkotika – også bedre enn sitt rykte
Å bruke narkotika er dumt, fikk vi høre i oppveksten, og det nok mye sant i det. Forskning viser imidlertid at det kan være en sannhet med modifikasjoner.
En forskningsstudie på briter født i 1970, «The 1970 British Cohort Study», har nemlig funnet at smarte barn har større sjanse for å bruke narkotika seinere i livet. Barn som scoret høyt på IQ-tester når de var fem og ti år gamle, brukte oftere hasj som 16-åringer, og tyngre stoffer som 30-åring. Forskerne tror at mennesker med høy intelligens kan være mer åpne for nye erfaringer, og det påpekes også at disse oftere ender opp med å studere på universiteter, hvor holdningene til slikt er mer liberale.
Samtidig er det selvfølgelig slik at også smarte folk kan gjøre dumme ting, så dette vil ikke automatisk si at det er lurt å ta narkotika. Men er det egentlig usunt? Ja og nei.
Enkelte av skadevirkningene knyttet til visse typer narkotika ser ut til å være feil. Blant annet publiserte to forskere ved NTNU, Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs, en studie i 2015 som viste at psykedelika hverken forårsaker hjerneskade eller avhengighet. Stoffer som LSD og fleinsopp har vært sett på som en snarvei til en polstret celle og i verste fall selvmord, men forskerne fant ingen tegn på at bruken av disse førte til dårligere mental helse hos brukerne.
I en lignende studie hos anerkjente Johns Hopkins University i USA kom man til samme konklusjon, og mente til og med at inntak av psykedelika kan være en beskyttelsesfaktor mot selvmord.
Som med så mye annet i denne artikkelen, vil nok måtehold være en nøkkelfaktor. Mange narkotiske stoffer har potensielt alvorlige helsemessige konsekvenser: Kokain øker risikoen for hjerteproblemer betraktelig, mens hasjrøyking øker (i likhet med sigaretter) sjansen for lungekreft og andre lidelser, og kan også gi deg dårlig humor og en interesse for konspirasjonsteori-videoer på YouTube. Bare for å nevne et par eksempler.
Vi har selvfølgelig ingen planer om å kaste oss ut i tung narkotikabruk med det første, og anbefaler heller ingen andre å gjøre det. Men, det kan altså se ut til at enkelte av fordommene mot narkotika er nettopp det – fordommer.
Hjertesykdommer
Forskere ved Harvard gikk metodisk til verks, og undersøkte mer enn hundre studier som viste at lett til moderat alkoholinntak minket risikoen for hjerteinfarkt, iskemisk hjerneslag (forårsaket av blodpropp), perifer vaskulær sykdom og flere andre sykdommer knyttet til hjertet og blodårene. De fant at studiene var sammensvarende, og viste at et inntak på opp til fire drinker om dagen kunne gi mellom 25 og 40% mindre risiko for disse sykdommene.
Effekten var lik hos kvinner og menn, og det hadde også en effekt hos mennesker med andre underliggende sykdommer, som diabetes 2 og personer med høyt blodtrykk. Helsegevinsten var også der hos eldre.
Forskerne ved Harvard pekte også på den positive effekten på nivået av HDL - det gode kolesterolet - som den viktigste årsaken til alkoholens positive effekt. Høye HDL-nivåer er assosiert med større beskyttelse mot hjertesykdommer.
Alkohol er også med på å rense blodet, forhindre forkalkninger og annet som kan blokkere arterier i hjertet, hovedpulsårene og hjernen, noe som er hovedårsaken for en rekke former for slag.
Les også: Dette er det eneste som hjelper mot bakrus
Vin og øl
Vin har normalt hatt et bedre rykte på seg enn øl, men er det rettferdig? Det er mer kalorier i samme mengde vin som øl, og en rekke av vitaminene i øl finner man ikke i vin.
Vin har imidlertid noen fordeler som øl ikke har. Blant annet er vin enda rikere på antioksidanter, som beskytter cellene våre mot såkalt oksidative skader. Dette har med kroppens evne til å bryte ned karbohydrater, fett og proteiner å gjøre. Oksidative skader kan over tid føre til oksidativt stress i kroppen, noe som kan skade celler og arvestoff, og knyttes til kreft, diabetes 2, Alzheimers, Parkinsons og hjerte- og karsykdommer. I tillegg bidrar dette til aldringsprosessen. Det er desidert mer antioksidanter i rødvin enn i hvitvin.
En rekke studier har funnet at vin øker forekomsten av antioksidanter i blodet. Blant annet en studie som ble publisert i National Library of Medicine, utgitt av det amerikanske nasjonale helseinstituttet i 2007. Der konkluderes det med at vin beskytter mot nevnte oksidative skader ved å øke nivået av antioksidanter i kroppen. Enkelt forklart: Et moderat inntak av vin kan bidra til å holde deg ung og frisk!
Rødvin best
Det finnes selvsagt mange andre måter å få de samme helsegevinstene som nevnt over, der man unngår andre risikoer forbundet med alkohol, og flere studier peker på alder som en viktig faktor. Dersom du er passe godt trent i 20-årene, skal det ikke være nødvendig å drikke alkohol for helsa, men om du har drukket jevnt gjennom livet kan det faktisk være dumt å kutte det ut.
En israelsk studie, utført ved Ben-Gurion-universitetet, viste imidlertid også å ha en god effekt for personer som normalt ikke drakk. Her ble 224 personer bedt om å drikke like under halvannen desiliter av enten mineralvann, tørr hvitvin eller rødvin over en periode, mens de spiste det samme middelhavskostholdet (mye fisk, skalldyr, sunne oljer, nøtter, frukt og grønnsaker).
Her viste det seg at rødvinsdrikkerne kom best ut, de hadde et større innhold av det sunne HDL-kostholdet, bedre forbrenning og et sunnere kolestrol-tall enn de andre i testen. Både de som drakk rød- og hvitvin rapporterte også om bedre søvnkvalitet enn de som hadde drukket vann.
LES OGSÅ: Fem gode grunner for å drikke øl
Balanse
Janne Schurmann Tolstrup ved Statens Institut for Folkesundhed i Danmark, bekrefter mange av funnene i de internasjonale studiene. – Det handler om balanse. Foto: Statens Institut for Folkesundhed
Seniorforsker Janne Schurmann Tolstrup fra Statens Institut for Folkesundhed i Danmark, støtter mye av den internasjonale forskningen på alkoholens virkninger.
– Veldig mye god forskning viser at litt alkohol hver dag er bra. Holder du deg til å drikke moderat, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Men drikker du for mye, har du stor risiko for å få andre sykdommer. Så det handler om å holde en balanse, forteller hun ifølge Forskning.no.
– Det er også et viktig poeng at helsegevinsten ikke er den samme hos unge mennesker. Er du 20 år, har du likevel ingen risiko for hjerte- og karsykdommer. De vil først opptre hos menn i 40–45-årsalderen og hos kvinner etter overgangsalderen, forteller Tolstrup.
Kilder: Harvard, Gemini, Forskning.no, The European Prospective Investigation of Cancer, Journal of Epidemiology and Community Health, Science Daily, Mayo-klinikken
Les også: Så mye kan du drikke hver uke