Vitenskap
Enveisbillett til Mars
I 2024 legger to menn og to kvinner ut på den utroligste reisen i menneskets historie. De fire skal dra til Mars og bli der for bestandig. Stifterne av prosjektet kalt Mars One hevder at mennesket kan leve på Mars med eksisterende teknologi.
"Menn søkes til livsfarlig ekspedisjon. Lønnen er lav, og foran dem ligger isnende kulde og lange måneder i stupmørke og konstant fare. En trygg hjemkomst kan ikke påregnes, men hvis ekspedisjonen lykkes, venter det ære og berømmelse."
Ordene kommer visstnok fra en annonse som ble trykt for over 100 år siden. Mannen bak den var Ernest Shackleton som søkte mannskap til en ekspedisjon der han planla å erobre Sydpolen.
Samme ordlyd kunne nesten vært brukt om prosjektet Mars One som vil sende de første menneskene til Mars – men uten noen mulighet til hjemkomst.
Deltagerne må leve og dø i Mars' iskalde ørkenlandskap.
Les også: Sensasjonell oppdagelse på Mars
Mars One er en privat idé lansert i 2011 av den nederlandske ingeniøren og entreprenøren Bas Lansdorp. Ferden skal finansieres gjennom TV-sendinger der seerne betaler for å se hva som skjer både under trening av astronautene, i romskipet underveis og etter landing på Mars.
Ifølge stifteren kan marsbasen bygges med eksisterende teknologi. Men flere forskergrupper er nå kritiske til både utlysningen og finansieringen av Mars One-prosjektet. Kritikerne mener at budsjettet på seks milliarder dollar er urealistisk lavt. Er Mars One en gal manns fantasier, eller kan eventyret bli realitet?
Les også: Mars One: Bakgrunn for oppdraget til Mars
Screen9v2
De ender sine dager på Mars
Interessen for det ultimate eventyret var umiddelbart enorm. Hele 202.586 personer søkte fra 2012 til 2013 om å få bli astronaut i Mars One-prosjektet.
Bare fire av de ekstremt eventyrlystne kandidatene får mulighet til å ta farvel for godt og dra til Mars i 2024. Eksperter tar ut seks lag, og de som følger Mars One på TV, skal stemme over hvilket lag som vinner enveisbilletten.
Planen er at flere skal følge etter, slik at kolonien til slutt vil bestå av 24 personer. Før noen setter foten i marsstøvet, er satellitter, boligmoduler og marsbiler blitt sendt i forveien med såkalte marslandere.
Selv om mange synes planene er det skjære vanvidd, er Mars One et seriøst prosjekt som har alliert seg med anerkjente aktører innen romfart.
Rakett og romkapsel blir levert av SpaceX som i dag frakter gods til og fra Den internasjonale romstasjonen. De ubemannede marslanderne kommer fra Lockheed Martin som har hatt stor suksess med både marsbiler og forskningsmoduler på Mars. Boligmodulene blir levert av ILC Dover som er spesialister på oppblåsbare strukturer til romindustrien, og står bak avanserte romdrakter levert til NASA.
Les også: Kolonisters kamp på Mars blir vist som reality-TV
Utvelgelsen har begynt
Av de 202.586 søkerne er nå bare 705 igjen. Alle kandidatene er i fin fysisk form, er psykisk sterke og svært intelligente, kan holde hodet kaldt og har høy tilpasningsevne i nye situasjoner.
Utvelgelsen av de endelige astronautene startet våren 2015, og etter omfattende samtaler vil de som er best egnet, danne lag på fire personer.
Hvert lag skal bestå av to kvinner og to menn fra fire forskjellige verdensdeler.
Treningen innledes mot slutten av året da det første treningsanlegget – en kopi av marsbasen – står klart i Danmark. Treningen vil foregå under marslignende forhold: Deltagerne må være iført romdrakter utendørs og skal etter hvert begynne å dyrke sin egen mat og bli 100 prosent selvforsynt.
Mars One skal reise hele fem treningsanlegg der deltagerne skal utfordres på forskjellige måter. De må blant annet forberedes på den ekstreme kulden og den lave tyngdekraften på Mars. I løpet av syv års trening blir alt nødvendig utstyr utviklet og testet, og før pionerene sendes av sted, må de være fortrolige med alle håndgrep på den ekte marsbasen.
Les også: Ferd til Mars kan være livsfarlig
Ferden kan fort gå galt
Marsbasen kommer til å bestå av boligmoduler og drivhus. Strømmen basen trenger, blir levert av store solpaneler som også gir strøm til anleggene som lager vann av smeltet is fra marsjorden.
Selv om Mars One forbereder seg godt, kan bosettingsforsøket på vår naboplanet likevel ende fatalt for deltagerne.
Den syv måneder lange romferden til Mars er langt fra farefri. Astronautene kommer til å bli utsatt for stråling fra Solen, særlig under solutbrudd når stjernen vår spyr store strålingsmengder ut i universet.
Mars One skal sørge for at astronautene kan søke tilflukt i et hulrom inne i en vanntank, for vann gir godt vern mot stråling. Likevel har strålingen potensial til å påføre astronautene sykdommer. På Mars vil strålingen fra Solen være en konstant trussel fordi den tynne marsatmosfæren ikke kan beskytte dem mot strålingen.
Mange farer lurer også nede på planeten. Støvstormer virvler over landskapet, og støv kan legge seg over solpanelene og dermed true strømproduksjonen.
Les også: Den røde planeten har egentlig en helt annen farge
Pionerene må dyrke maten sin i drivhus, men ingen vet ennå om planter kan vokse på Mars. Dessuten mener forskerne ved MIT i en analyse av Mars One-prosjektet at det kan bli et problem at beboerne ikke har tilgang til reservedeler. Går solpanelene i stykker, må beboerne kunne reparere dem, men reservedelslageret er begrenset, og pionerene har verken maskiner eller materialer til å produsere nye selv.
I Ernest Shackletons ekspedisjon frøs mannskapet inne i Antarktis og overlevde mirakuløst. Om Mars One vil få en tilsvarende skjebne, vet vi først om ti år.
1. utfordring: Kvelning
DE KAN KVELES AV OKSYGEN
Marsatmosfæren er uten oksygen, og derfor må man skape et inneklima med en kunstig jordatmosfære slik at astronautene kan overleve. To anlegg skal produsere oksygen til luften ved å spalte vann.
Kritikere ved MIT i USA har regnet på inneklimaet og fått et skremmende resultat:
Luften vil få et giftig høyt nivå av oksygen fra plantene som beboerne må dyrke i store drivhus innendørs. Oksygenforgiftning gir vann i lungene og tungpustethet. Oksygenet vil i realiteten kvele pionerene etter ca. 68 dager. Mars One har svart at de selvsagt vil utvikle utstyr som kan fjerne oksygen fra luften før oppskytingen i 2024.
Beboerne risikerer også å dø av tørst. På 500 dager kan ikke anleggene lage mer enn 3000 liter vann. Dette er for lite ifølge MITs tall, og beboerne vil komme til å lide av tørst og mangle vann til de store drivhusene.
Les også: Kan Mars få kunstig atmosfære?
2. utfordring: Hungersnød
SALAT OG INSEKTER PÅ MENYEN
Marspionerene må spise grønnsaker dyrket i store drivhus under kunstig lys. Insekter bliver knaskje et tillegg til grøntfôret. Men faren er til stede for at deltagerne vil sulte i hjel.
Basen på Mars må ha drivhus der astronautene kan dyrke maten de trenger. Selvsagt er det snakk om vegetarmat, men Mars One vurderer å ta med insekter som maur eller kakerlakker for at pionerene skal få nok proteiner.
Jorden på Mars inneholder ikke flytende vann, og atmosfæren er trolig for tynn til at planter og insekter har noen sjanse til å overleve. Dessuten er sollyset på Mars for svakt til at plantenes fotosyntese kommer i gang.
Planter produserer sukkerstoffer til videre vekst ved å omdanne vann og karbondioksid til oksygen og sukker ved hjelp av sollys. Derfor må planter dyrkes inne i kunstig lys og en jordlignende atmosfære.
Drivhusene vil få LED-lamper som gir lys til fotosyntesen, og plantene må gjødsles med pionerenes urin og avføring. For tiden drives det flere forsøk med plantevekst under marslignende forhold.
Forskere ved MIT i USA har imidlertid regnet ut at hvis drivhusene alene skal produsere nok mat til fire beboere, bør de ha et dyrkbart areal på 200 m2. Men Mars One har bare prosjektert 50 m2. Faren for hungersnød er derfor stor hvis ikke Mars One utvider dyrkingsarealet.
Se også: Opplev Mars på egen hånd
3. utfordring: Ensomhet
STOR FARE FOR DEPRESJONER
De fire beboerne på Mars skal kunne holde kontakt med sin familie via en satellitt som utplasseres på Mars i 2018. Signalene er underveis fra 3 til 22 sekunder alt etter om jorden og Mars befinner seg på samme side av solen eller ikke.
Astronautene kan altså ikke snakke med jorden, bare ta imot og sende i retur bildeopptak. Manglende direkte kontakt kan skape hjemlengsel og ensomhet. Forsøk her på jorden har vist at lengre tids isolasjon kan føre til kjedsomhet, søvnløshet og til slutt depresjon.
Mars One løser kjedsomhet med blant annet vedlikehold av marsbasen. Mars One skal også kontinuerlig kontrollere pionerenes psykiske helse.
Les også: Slik vil de høste vann på Mars
4. utfordring: Lungesykdommer
STØV BLIR EN HELSEFARE
Ingen vet hvordan det mikroskopiske støvet i marsatmosfæren på lang sikt kan påvirke folks helse. Det blir viktig å holde støvet ute fra boligmodulene.
Støvet på Mars inneholder ørsmå partikler omtrent så store som dem man finner i sigarettrøyk. Ingen har pustet inn marsstøv foreløpig, men forskning viser at ultrafine partikler – som for eksempel asbestfibre – trenger dypt ned i lungene og ut i blodet fordi de ikke holdes tilbake i nese og svelg lik større støvpartikler.
Å puste inn ultrafine partikler kan øke faren for lungesykdommer og kreft, derfor er det viktig at det røykaktige støvet ikke finner veien inn i marsboernes boligmoduler.
Mars One vil sikre et støvfritt inneklima ved hjelp av lufttette sluser som pionerene må passere på vei ut og inn. Mars One har ennå ikke helt bestemt seg for hvordan slusen bør designes, men organisasjonen vil trolig skjele til teknologi som blir utviklet til NASA og andre kolleger i bransjen.
En mulig løsning er å la romdraktene bli hengende på utsiden av boligmodulene. Når pionerene så skal ut igjen for å jobbe, kryper de inn i drakten gjennom ryggen. Slik blir drakten aldri tatt med inn, og det blir lettere å holde støvet permanent ute.
Les også: Derfor mistet Mars sin atmosfære
5. utfordring: Benskjørhet
ET LIV I LAV TYNGDEKRAFT
Livet i Mars' lave tyngdekraft svekker kroppen, og for ikke å miste muskelmasse må beboerne trene hardt og regelmessig.
Tyngdekraften på den røde planeten er cirka 30 prosent av jordens. Ingen vet hvordan kroppen vil reagere på et helt liv i lav tyngdekraft, men ifølge Mars One vil den ikke skape problemer.
Man regner faktisk med at kolonistene vil føle seg dobbelt så sterke som før de dro fordi de blir i stand til å løfte langt tyngre gjenstander på Mars enn på jorden.
På den annen side er det fare for at den syv måneder lange turen til Mars i vektløs tilstand svekker astronautene så mye at de likevel er kraftløse ved ankomst. Undersøkelser av astronauter fra Den internasjonale romstasjonen viste at skjelettet kan minke 10 prosent og muskelstyrken opptil 36 prosent etter langtidsopphold i universet.
Noen ISS-astronauter begynte også å se dårligere fordi øyeeplet blir flatt på baksiden uten tyngdekraft. For å unngå svekkelser i skjelett og muskler anbefaler Mars One deltagerne å trene tre timer per dag både under romferden og på Mars.
Les også: Siste nytt fra Curiosity
6. utfordring: Innavl
NYE KULL KAN FÅ MISDANNELSER
Mars One skal i løpet av 10 år sende i alt 24 personer til Mars, og planen er at de skal få barn. Lykkes det å føde barn på Mars, blir innavl med tiden et problem fordi alle allerede er i familie med hverandre.
Alle mennesker har to utgaver av hvert eneste gen. Er en av dem defekt og skaper sykdom, vil den friske utgaven som oftest overta. Men om familiemedlemmer får barn, er faren for at barnet arver en dårlig utgave fra begge sine foreldre mye større – og dermed får barnet sykdommen.
I 2002 konkluderte antropologen John Moore ved University of Florida med at det trengtes en gruppe på min. 150 kvinner og menn for å unngå innavl gjennom flere generasjoner. Løsningen på problemet kan på sikt bli å få sendt opp frisk sæd fra jorden.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Illustrert Vitenskap. Les også:
Mars One: Bakgrunn for oppdraget til Mars
Kolonisters kamp på Mars blir vist som reality-TV
Kan Mars få kunstig atmosfære?
Derfor mistet Mars sin atmosfære
Sensasjonell oppdagelse på Mars
Den røde planeten har egentlig en helt annen farge
Ferd til Mars kan være livsfarlig
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2016.