Dunkleosteus terrelli
Hils på "Dunk" - fortidshavets skrekk
En seks meter lang og ett tonn tung panserhai var det farligste rovdyret i havet for mellom 419 og 359 millioner år siden. Den hadde kjever med forløpere til tenner, og bittet var hardt.
"Dunkleosteus terrelli levde i det subtropiske havet som den gang dekket blant annet de senere nordøstlige deler av USA. Den var en placoderm eller panserhai.
LES OGSÅ: Genene hjelper trolig å beskytte hvithaien mot kreft
De var utdødde fisker i slekt med dagens haier. Hud dekket løst forbundne beinplater på hode og forkropp. Beinspisser i kjevene var forsterket med krystallinsk dentin og klippet raskt og effektivt over byttet.
Bare kroppsdeler med beinplater er bevart som fossiler. Øvrige kroppsdeler er svært dårlig kjent. Rekonstruksjoner er derfor basert på midt- og bakkropper til andre fossile panserhai-arter.
Panserhaien først med kjevere
Panserhaier var de første fiskene som utviklet kjever. På ett kjent unntak, manglet de egentlige tenner. Dunkleosteus- artene hadde istedet digre beinspisser foran i munnen. Datamodellering har vist at den åpnet seg opptil 45 grader svært raskt. Bitetrykket kan ha vært bare litt mindre enn det til en hvithai.
Beinspissene trengte gjennom bytte som andre panserhaier og ammonitter (utdødde blekkspruter med spiralsnodd kalkskall). Funn av halvfordøyde bein viste at panserhaiene tok mye fisk.
Fossiler funnet i 2012 i Australia viser for øvrig at en panserhai i en annen slekt, Compagopisces croucheri, hadde kjever med tenner. Men bare ungfiskene hadde tenner. Arten levde for 420 millioner år siden som eldste kjente fisk med både kjever og tenner.
LES OGSÅ: Slik ser B737 Max 8 ut på innsiden
Sjefen i havet
Dunkleosteus var en topp-predator i havet. Den hadde neppe andre fiender enn større dyr av samme art. Hodet og forkroppen var dekket av de kraftige beinplatene.
Disse var som nevnt takkete i munnen og fungerte der som skjæreblader om lag hundre millioner år før haier utviklet virkelige tenner. Voksne dyr fråtset trolig i alt spiselig de kom over.
Paleontologer kaller dem «Dunk», en forkortelse for Dunkleosteus. Sistnevnte ord er sammensatt av gresk osteus (bein) og Dunkle, etter paleontologen David Dunkle (1911-1984). Han var kurator for virveldyr-paleontologi ved Clevelands naturhistoriske museum i Ohio i USA.
Terrelli størst
Man kjenner til ti arter av Dunkleosteus, med terrelli som den største.
Andre virveldyr etter Dunkleosteus tok senere kjever og egentlige tenner dekket av emalje til et nytt utviklingsnivå. Krokodiller, dinosaurer og pattedyr hadde tenner som holdt bedre på bytte som kjempet imot. Etter hvert oppsto også dyr med male- og tyggetenner.
LES OGSÅ: Test av Swarovski Z8i - supert kikkertsikte til storviltjakt
Paleontologen Jay Terrell beskrev de første fossilene av Dunkleosteus terrelli. De ble funnet i nordøstre del av Ohio i 1873. Fossiler er også funnet blant annet i Pennsylvania, Tennessee og California. Fossilfunn av ni andre arter er fra blant annet Canada, Belgia og Marokko.
Døde av oksygenmangel
Trolig døde disse rovfiskene ut da oksygennivåer i havene falt sterkt. Større fisker bukket under, mens mindre overlevde og skulle dominere i havene i titalls millioner år før marine reptiler oppsto.
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2019, og sist oppdatert 19/03 2019.
