Dette stoffet er så farlig at selv nazistene lot det være
Verdens fem farligste kjemikalier.
Trodde du cyanid, giften fra en grønn mamba eller napalm var ille saker? Vel, det er ingenting i forhold til det som Da vil disse stoffene virkelig skremme deg.
Brann: Klortrifluorid (ClF3)
Dette er stoffet selv nazistene syntes var for farlig, skal vi tro historikere.
Klortrifluorid er en herlig blanding av klor og fluor som river av et hydrogenatom og bytter det ut med et fluoratom når det kommer i kontakt med noe.
Fluor er i utgangspunktet skummelt i sin rene form - faktisk veldig skummelt, men en fluorbrann er noe du ikke vil være i nærheten av.
Fluor fungerer nemlig bedre enn oksygen til å holde en brann i gang, og dermed kan ting som normalt sett ikke brenner, faktisk brenne opp. Som stein og asbest. Selvantennende.
Ved et tilfelle var en litt uheldig og mistet drøyt 900 kilo med herligheten på bakken. Det brant gjennom 30 centimeter med betonggulv og 90 centimeter med grus på skadestedet.
- Betongen brenner, skal et vitne ha beskrevet det hele som.
Tyskerne syntes dette hørtes ut som en fin idé å bruke under 2. verdenskrig, siden det å sette ting i brann som ikke kan brenne, har en del militære fordeler. Etter en del forskningsarbeid fant man ut at stoffets absurde potens gjorde at selv nazistene syntes det ble for farlig.
Eksposivt: Azidoazide Azide (C2N14)
Dette svært ustabile stoffet - som har et navn det er litt over middels vanskelig å uttale - har en molekylstruktur som nærmest er en kjemisk umulighet. Nitrogenatomene ønsker rett og slett ikke å være koblet sammen på den svake måten.
Resultatet er at stoffet sannsynligvis er det mest reaktive og ustabile stoffet man kjenner til. Stoffet trenger i praksis ingen unnskyldning i det hele tatt for å bryte molekylstrukturen, og dermed eksplodere.
Forskere som fremstilte stoffet for å lære mer om det, konkluderte med at stoffet var så ustabilert at det overgikk deres evner til å faktisk måle stabilitet. Selv den aller miste påkjenning gjorde at det eksploderte. Det eksploderte blant annet når en forsøkte å flytte det - og når en forsøkte å se på det gjennom et mikroskop.
Stoffet har ifølge forskerne nok energi i seg til å avgi varme tilsvarende 357 kilokalorier per molekyl! Den vanvittige sensitiviteten gjør derimot at kun ubetydelige mengder noen gang er fremstilt.
Gift: Dimetylkadmium (CH3-Dd-Ch3)
Hvis vi snakker om giftighet, så er det ingenting som slår det herlige stoffet dimetylkadmium, som som har en faregrense på noen mikrogram (milliondel av et gram) per kubikkmeter luft.
Om du skulle inhalere stoffet, så absorberes det umiddelbart i blodstrømmen, der det giftige stoffet med kadmium i førersetet sprer seg til hele kroppen. Der river det i praksis i stykker dine indre organer og med stor sannsynligheten tar livet av det i løpet av kort tid.
Om du mot formodning skulle overleve, så er det eksepsjonelt kreftfremkallende.
For å bare gjøre ting litt verre, så eksploderer det i kontakt med vann. Og lar du det ligge på bakken (og du ikke dør av fordampingen), så blir restene eksplosive.
Lukt: Tiolacetone (C3H6S)
Har du noen gang sluppet en smyger som ikke går helt stille i dørene likevel, og som forpester rommet du med en drepende lukt?
Vel, da kan du være glad at du ikke slipper ut Tiolacetone. Dette skal være det stoffet i verden som lukter verst, og skal vi tro forskere er tiol-stoffer noe vi naturlig ikke liker noe særlig, fordi det er noe som forbindes med fordervet kjøtt. Det brukes derfor som tilsetningsstoff i gass slik at gasslekkasjer kan oppdages.
Men én dråpe av denne herlige varianten skal det være mulig å kjenne nær umiddelbart på en halv kilometers avstand.
Da en såpefabrikk i Freiburg i 1889 ved et uhell fremstilte dette stoffet, i stedet for en parfymevariant som ikke er såååå langt unna, gikk det virkelig ille. Resultatet var det som blir beskrevet som en «redselsfull lukt som raskt spredde seg over en større del av byen som resulterte i besvimelse, oppkast og panikkartet evakuering».
Men på 60-tallet trodde en at stoffet kunne være til hjelp i plastutvikling. Men det gikk ikke så bra da korken på et reagensrør falt av.
«Vi har opplevd et luktproblem som overgår våre verste forventninger. [...] Selv om korken ble påsatt umiddelbart, resulterte det i umiddelbare klager på kvalme og oppkast fra kolleger som jobbet i en bygg to hundre meter unna.
Syre: Fluorantimonsyre (H2FSbF6)
Da vi var unge lærte vi at noe av det verste en kunne komme borti var såkalt kongevann, en blanding av salpetersyre og saltsyre som kan løse opp gull.
Fluorantimonsyre er derimot i en klasse for seg selv. Dette er i klassen «supersyre», og skal være den sterkeste syreblandingen en kjenner til. Svovelsyre er selve standarden en regner en syres styrke etter, og fluorantimonsyre er 10.000.000.000.000.000 ganger sterkere enn svovelsyre (10^16).
Eller ti millioner milliarder, om du vil.
Syren river de fleste molekyler i filler. Får du det på huden går det gjennom skinn, fett og bein som om det var ingenting.
Syren kan ikke oppbevares i glass, for det går i oppløsning. Det må oppbevares i teflonbeholdere. Dermed er det også en anelse vanskelig å forske på...