Unvanlig krigføring: Kapret av luftskip

At en nesten 200 meter lang flyvende gigant skal komme ned fra himmelen midt ute på åpent hav og ta norske sjøfolk som gisler, låter nesten for utrolig. Men det var det som hendte.

Den tremastede barken ble bygget i 1881 ved A. Hendriksen skipsverft i Arendal. Hun var drøyt 158 fot lang og var på 688 bruttotonn – ikke noe virkelig stort skip, altså. Etter å ha pløyd verdenshavene for ulike eiere, overtok rederiet Hansen & Hermansen i Porsgrunn skipet i april 1916. Det var i deres eie at barken fikk en liten, men interessant, plass i verdenshistorien.

Prikken på himmelen

Vi skriver 23. april 1917. Første verdenskrig var inne i sitt nest siste år. Trafikken på verdenshavene var risikabel, det var strenge restriksjoner fra de krigførende parter på hva som kunne fraktes hvor og til hvem. Denne vårdagen – like før påske det året – var «Royal» underveis for fulle seil over Nordsjøen med en last tømmer til gruveindustrien i Storbritannia. Reisens mål var Hartlepool på den engelske nordøstkysten.

Blant mannskapet på 12 var Frederik Nordlie, tenåring og helt fersk skipsgutt. Denne formiddagen, med godt vær og god seilas, sto han utkikk i forpiggen da han plutselig oppdaget en liten flekk på himmelen, høyt over og langt foran skuta.

– Jeg ante ikke hva det var, men jeg varslet straks kaptein Thorstensen, fortalte Frederik Nordlie i en artikkel som ble trykket i Telemark Arbeiderblad i 1979.

To timer etter Nordlies observasjon lå et gigantisk luftskip – en tysk Zeppeliner rundt 3000 meter over barken. Luftskipet med registreringsnummer L23 var i utgangspunktet på rekognoseringstokt under kommando av kapteinløytnant Ludwig Bockholt, en 32 år gammel erfaren luftskipsoffiser med 57 tokt bak seg.

Bockholt og mannskapet på luftskipet var til å begynne med engstelige for å gå for lavt og for nært den norske skuta; de fryktet at hun var bestykket med kanoner. Men da de forsto at det ikke var tilfellet, beveget de seg svært nært, og slapp en bombe rett foran baugen på barken.

Besetningen på «Royal» fryktet flere bomber som ville treffe bedre, og samtlige gikk derfor i livbåtene. Seilskuta befant seg om lag 85 nautiske mil utenfor Bovbjerg fyr, og de norske sjøfolkene regnet med å kunne ta seg til land i livbåtene.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Men slik skulle det ikke gå.

Lugar-arrest

Det enorme luftskipet senket seg sakte og forsiktig ned over den ene livbåten og landet etter hvert på sjøen. Det var en ganske dristig operasjon, for selv om en Zeppeliner kunne lande på sjøen, var skroget så skrøpelig at selv mindre bølger kunne forårsake betydelige skader.

Kapteinløytnant Bockholt ba om å få se det norske skipets papirer. Da tyskerne oppdaget at skipet førte tømmer til England, erklærte de lasten for å være kontrabande – ulovlig – og gjorde det klart for det norske mannskapet at de ville overta «Royal.»

Neste morgen var en tysk destroyer fremme på stedet og satte tre av sine matroser over på «Royal.» Mens luftskipet tok av og satte kursen mot land igjen, ble det norske mannskapet internert på sine lugarer, og de tre tyske matrosene overtok kommandoen om bord.

Hjem uten skip

Det tyske prisemannskapet oppdaget fort at det ikke var så enkelt å manøvrere et seilskip. De satte derfor fri de norske sjøfolkene og kommanderte dem til å seile til den nordtyske havnebyen Cuxhaven. Der beslagla en tysk domstol – en såkalt priserett – «Royal» og solgte barken umiddelbart til tyske interesser.

Etter en natt i den tyske havnebyen, gikk ferden videre oppover Elben til Hamburg. Der ble det norske mannskapet holdt om bord under bevoktning inntil det var avklart hva som skulle skje med dem. Den 8. mai ble kaptein Thorstensen, skipsgutt Frederik Nordlie og de ti øvrige besetningsmedlemmene løslatt, fikk papirer på det norske konsulatet og ble sendt hjem med tog.

Hendelsen i Nordsjøen vakte oppmerksomhet: Både den danske avisen Politiken, tyske Leipziger Illustrierte og det norske magasinet Krig og Fred omtalte den meget spesielle kapringen – illustrert med tegninger av det som hadde funnet sted.

«Royal» fikk ikke noe langt liv etter hendelsene i 1917. Skuta skiftet eier og navn fire ganger før skipet ble overtatt av Adler Rederei i Hamburg og døpt «Werwolf» – Varulv i 1924. Ved årsskiftet 1924/25 så ingen lenger noen nytte i den gamle damen, hun ble skrapet, og gikk stille og rolig ut av tiden.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Frem fra glemselen

Den en gang så stolte barken hadde trolig forblitt i glemselens dype mørke om det ikke hadde vært for de postale myndighetene i den lille øystaten Sao Tomé og Principe utenfor kysten av Vest-Afrika.

I 1988 ville landet, som bare har rundt 160 000 innbyggere, markere at det var 150 år siden luftskipenes skaper, den tyske greven Ferdinand von Zeppelin, ble født. De bestemte seg for å lage en frimerkeserie om luftskipenes historie. To av merkene fikk motiver hentet fra bordingen og beslagleggelsen av den norske barken «Royal.» De merkene hadde verdien 10 dobra – mynt-
enheten i landet.

Motivet på begge merkene bygger på samtidige tegninger av hendelsen ute i Nordsjøen.

Hvordan gikk det så med Zeppeliner L23 som gjennomførte den historiske bordingen av en norsk tremastet bark i åpent hav?

Ikke så bra, når sant skal sies.

Bare noen måneder etter kapringen av «Royal», ble den saktegående giganten mål for et britisk militærfly utenfor kysten av Jylland. Zeppeliner L23 eksploderte, og samtlige 19 om bord mistet livet.

Kaptein Bockholt som kapret Royal, hadde da mønstret av L23, men ble ingen gammel mann. På et snaut år rakk han å fly flere tokt over Afrika og i Middelhavsområdet og å sette langdistanserekord for luftskip da han med LZ 104 tilbakela 6757 kilometer i løpet av 95 timer og fem minutter. 7. april 1918 befant han seg over Otranto-stredet i Italia da luftskipet plutselig eksploderte og gikk opp i flammer.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2019

Denne saken ble første gang publisert 03/11 2019, og sist oppdatert 01/11 2019.